Store Helgestad (Østre Toten gnr. 26)
Store Helgestad er en matrikkelgard (gnr. 26) i Totenvika i Østre Toten, ca. 2 kilometer sørøst for tettstedet Skreia. Som navnet sier, er dette den største delen av navnegarden Helgestad, som alt i høgmiddelalderen ble delt i Store og Vesle Helgestad.
| Store Helgestad | |
|---|---|
| Først nevnt: | 1414 |
| Sted: | Totenvika |
| Fylke: | Oppland |
| Kommune: | Østre Toten |
| Gnr.: | 26 |
Store Helgestad overlevde Svartedauden, og ødegarden «Faurbakke» (=Fagerbakken?) ble lagt under garden. Rundt 1658 ble Store Helgestad delt i to bruk, Oppistuggua (bnr. 1) og Nistuggua Helgestad (bnr. 2). Seinere er det delt fra flere bruk og boligtomter, slik at det i 1980 var 18 bruksnummer under Store Helgestad.
Ifølge Norske Gaardnavne kan gardsnavnet opprinnelig ha vært «Helgastaðir, af Mandsnavnet Helge (Helgi). Muligt var ogsaa Helgustaðir, af Kvindenavnet Helga». Uttalen er /hæ`łjesta/. Samme gardsnavn finnes fIlere steder på Østlandet.
Garden har gitt navn til Helgestadlinna.
| Bnr. | Navn | Fradelt | Merknader |
|---|---|---|---|
| 1 | Oppistuggua Helgestad | ||
| 2 | Nistuggua Helgestad | ||
| 3 | Haugli | 1901 (fra bnr. 1 og 2) | Opprinnelig husmannsplass. |
| 4 | Helset | 1921 (fra bnr. 1) | Opprinnelig husmannsplass, het da Målerstuggua. |
| 6 | Helsingborg | 1923 (fra bnr. 2) | Bygd opp ca. 1907 av svenskfødte Otto Jonsson Gjefverts og kona Julie Marthe. |
| 7 | Åsheim | 1923 (fra bnr. 2) | |
| 8 | Enger | 1935 | Bygd rett før 1900. Eiendommen omfatter også bnr. 11. |
| 9 | Rognli | ? (fra bnr. 1) |
Kilder og litteratur
- Helgestad i folketelling 1801 for Toten prestegjeld fra Digitalarkivet
- 1838-matrikkelen
- Norske Gaardnavne
- Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1, Noresund 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 361 og 469.
- Opplysninger om stadnamn fra Fredrik Ellingsen, Arvid Røstølien og Einar Helgestad, 2000 (intervjuer: Trond Nygård).
- Matrikkelutkastet av 1950
- Ødegaard, Svein-Erik: Totens bygdebok IV : Totenvika - Folk og liv i hus, gard og grend, Toten museum, 1984. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 429-432 og 467-475.