Storfosen
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Storfosen eller Storfosen gods er en storgård i Ørland kommune i Trøndelag, på øya Storfosna utenfor Fosenhalvøya nord for innløpet til Trondheimsfjorden.
| Storfosen | |
|---|---|
| |
Foto: Museet Kystens Arv
| |
| Alt. navn: | Storfosna, Storfosen gods |
| Først nevnt: | 1100-tallet |
| Sted: | Storfosna |
| Fylke: | Trøndelag |
| Kommune: | Ørland |
| Gnr.: | 60 |
| Bnr: | 1 |
| Areal: | 4440 dekar, herav 1350 dekar innmark |
| Type: | Setegard |
Gården er kjent fra 1100-tallet og skal ha vært eid av Ivar Horte, som var en av Magnus Erlingssons høvdinger og som falt i slaget på Kalvskinnet i 1179. Kong Sverre kan ha overlatt den til Kol Isaksson (død 1181), og under Håkon IV Håkonsson var gården en kongsgård hvor kongen bygget en kirke.
Gården var kongsgård utover på 1300-tallet, var siden i rundt 300 år en del av landegodset under Austrått. Gården ble residens for lensherrene over Fosen len, blant dem på 1500-tallet rikshovmester Nils Henrikssøn Gyldenløve og hans enke Ingerd Ottisdotter, som bodde på Storfosen en tid.
Etter fru Ingerds død gikk gården med forleninger til svigersønnen Nils Lykke. Gården var krongods til den i 1574 ble makeskiftet bort til den danske adelsmannen Hans Ovesen Rød.
Jens Bjelke hadde fra 1617 Storfosen som et «fritt brugelig pant» fra lagmann i Nordland Jørgen Henriksen Staur og fikk skjøte på godset i 1631. Etter Jens Bjelkes død arvet den eldste datteren Dorothea Storfosen. Godseen gikk bidefre til hennes eldre bror Ove Bjelke som også satt på Austråttog sto for byggingen av borgen der.
I 1648 var hovedgårdstaksten for gården 10 spann eller 20 våger fisk, dvs. 15 thk. Det tilliggende leilendingsgodset var på 73 thk. Leilendingsgodset besto av 21 gårder med minimum 35 leilendinger. Alle gårdene lå i Ørland hovedsogn, i de to bygdene Ørland og Agdenes. Gardene lå spredt på øyene og fastlandet ved innløpet til Trondheimsfjorden.
I 1760 kjøpte oberstløytnant Lars Nannestad (1695–1766) godset som var i hans etterslekt fram til 1830.
Eiendommen er fremdeles blant fylkets største gårder. På eiendommen finnes bl.a. ruiner etter et kapell fra 1300-tallet.