Storgata (Gjøvik): Forskjell mellom sideversjoner
(krediterer fotograf) |
(setter inn såkalt "byline") |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|Storgata_1_Gjøvik.jpg|Storgata 1 (Østbyegården), oppført 1898 av fabrikkeier [[Anders Østbye (1849-1928)|Anders Østbye]]. | <onlyinclude>{{thumb høyre|Storgata_1_Gjøvik.jpg|Storgata 1 (Østbyegården), oppført 1898 av fabrikkeier [[Anders Østbye (1849-1928)|Anders Østbye]].|Mahlum}} | ||
'''[[Storgata (Gjøvik)|Storgata]]''' er den historiske hovedgata i [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik]]. Den strekker seg fra [[Jernbanetorvet (Gjøvik)|Jernbanetorvet]] i øst og løper gjennom bysentrum fra øst til vest før den skifter navn til [[Raufossvegen]] ved [[Brusveen]]. | '''[[Storgata (Gjøvik)|Storgata]]''' er den historiske hovedgata i [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik]]. Den strekker seg fra [[Jernbanetorvet (Gjøvik)|Jernbanetorvet]] i øst og løper gjennom bysentrum fra øst til vest før den skifter navn til [[Raufossvegen]] ved [[Brusveen]]. | ||
Gata ble anlagt i 1855, som første etappe av den nye hovedvegen til [[Odnes]]. Alt før 1860 hadde de to handelsmennene [[H. B. Falk]] og [[Haagen Skattum|H. Skattum]] etablert seg her (i henholdsvis Storgata 3 og 23). I disse to gårdene skulle gjennom fire generasjoner Gjøviks ledende handelshus ha tilhold. Plassen ved Falks gård, [[Falkehjørnet]], ble regna som Gjøviks absolutte sentrum i flere tiår. Her kryssa Storgata [[Trondhjemsvegen (Gjøvik)|Trondhjemsvegen]]. De øvrige tomtene i Storgata ble bebygd i tiåra fram til 1900, i hovedsak med enkle trehus. Gata ble hovedgata for handel, men her var det også flere kafeer, hoteller og håndverksbedrifter. Håndverkerne hadde verksted i bakgården og utsalg mot gata. | Gata ble anlagt i 1855, som første etappe av den nye hovedvegen til [[Odnes]]. Alt før 1860 hadde de to handelsmennene [[H. B. Falk]] og [[Haagen Skattum|H. Skattum]] etablert seg her (i henholdsvis Storgata 3 og 23). I disse to gårdene skulle gjennom fire generasjoner Gjøviks ledende handelshus ha tilhold. Plassen ved Falks gård, [[Falkehjørnet]], ble regna som Gjøviks absolutte sentrum i flere tiår. Her kryssa Storgata [[Trondhjemsvegen (Gjøvik)|Trondhjemsvegen]]. De øvrige tomtene i Storgata ble bebygd i tiåra fram til 1900, i hovedsak med enkle trehus. Gata ble hovedgata for handel, men her var det også flere kafeer, hoteller og håndverksbedrifter. Håndverkerne hadde verksted i bakgården og utsalg mot gata. | ||
{{thumb høyre|Storgata Gjovik 1910.jpg|Storgata ca. 1910. | {{thumb høyre|Storgata Gjovik 1910.jpg|Storgata ca. 1910.|[[Hilda Julin]]/[[Mjøsmuseet]]}}{{thumb høyre|Mobilstasjonen Storgata.jpg|Mobilstasjonen i Gullsmedsvingen (ukjent fotograf, ca. 1960?).}}Gata ble opprinnelig kalt ''Chausseen'', da den som nevnt var en del av hovedvegen mot Odnes. Bl.a. i 1875-folketellinga sies det om gårdene her at de ligger «ved Chausseen». I 1901 vedtok bystyret Storgata som offisielt gatenavn. | ||
Storgata går nesten snorrett og med liten stigning fra Jernbanetorvet fram til den såkalte ''Gullsmedsvingen''. Her, i Storgata 33, holdt gullsmed Jens Evensen til fra 1860 til 1880. Herfra slynger gata seg oppover i terrenget. Den neste svingen, der [[Niels Ødegaards gate]] nå greiner av, ble før kalt ''Potetbusvingen'' etter potetbua på [[Holmen Brænderi]]. | Storgata går nesten snorrett og med liten stigning fra Jernbanetorvet fram til den såkalte ''Gullsmedsvingen''. Her, i Storgata 33, holdt gullsmed Jens Evensen til fra 1860 til 1880. Herfra slynger gata seg oppover i terrenget. Den neste svingen, der [[Niels Ødegaards gate]] nå greiner av, ble før kalt ''Potetbusvingen'' etter potetbua på [[Holmen Brænderi]]. | ||
Sideversjonen fra 29. jan. 2013 kl. 12:47
Storgata er den historiske hovedgata i Gjøvik. Den strekker seg fra Jernbanetorvet i øst og løper gjennom bysentrum fra øst til vest før den skifter navn til Raufossvegen ved Brusveen.
Gata ble anlagt i 1855, som første etappe av den nye hovedvegen til Odnes. Alt før 1860 hadde de to handelsmennene H. B. Falk og H. Skattum etablert seg her (i henholdsvis Storgata 3 og 23). I disse to gårdene skulle gjennom fire generasjoner Gjøviks ledende handelshus ha tilhold. Plassen ved Falks gård, Falkehjørnet, ble regna som Gjøviks absolutte sentrum i flere tiår. Her kryssa Storgata Trondhjemsvegen. De øvrige tomtene i Storgata ble bebygd i tiåra fram til 1900, i hovedsak med enkle trehus. Gata ble hovedgata for handel, men her var det også flere kafeer, hoteller og håndverksbedrifter. Håndverkerne hadde verksted i bakgården og utsalg mot gata.
Gata ble opprinnelig kalt Chausseen, da den som nevnt var en del av hovedvegen mot Odnes. Bl.a. i 1875-folketellinga sies det om gårdene her at de ligger «ved Chausseen». I 1901 vedtok bystyret Storgata som offisielt gatenavn.
Storgata går nesten snorrett og med liten stigning fra Jernbanetorvet fram til den såkalte Gullsmedsvingen. Her, i Storgata 33, holdt gullsmed Jens Evensen til fra 1860 til 1880. Herfra slynger gata seg oppover i terrenget. Den neste svingen, der Niels Ødegaards gate nå greiner av, ble før kalt Potetbusvingen etter potetbua på Holmen Brænderi.
Øverst i Storgata, ovafor det egentlige sentrum i Gjøvik, ble bydelen Briskebyen bygd opp i åra før 1865. De fleste husa i Briskebyen ble revet mellom 1960 og 1970. I denne perioden starta også ei sanering av den nedre delen av Storgata. Mange av de gjenværende gårdene, bl.a. Skattumsgården, strøk med i branner. På rivings- og branntomtene kom det opp moderne forretningsgårder.
Fra 1986 fikk sentrum i Gjøvik, inkludert Storgata, konkurranse fra det nye kjøpesenteret CC Gjøvik. Senteret gjorde Storgata rangen stridig som byens sentrum. I 1993 ble midtre del av Storgata gågate, noe som var et svar på utfordringa fra CC Mart'n. At det kunne bli gågate her, ble muliggjort gjennom utbygginga av ny riksveg 4 mot Raufoss og Oslo. Gjennomgangstrafikken ble da borte fra Storgata.
Kilder og litteratur
- Eike, Christine: «Storgata», i Årbok for Gjøvik historielag 1987
- Folketellinga i 1875 for Gjøvik
- Jensen, Herdis Uri: «Glimt fra Gjøvik. Barndomsminner rundt året 1900. Herborg Uri, født Østbye, forteller til sin datter Herdis Uri Jensen», i Årbok for Gjøvik historielag 2005, s. 30-33 (Om Storgata 1, Østbyegården).