1
redigering
m (→Bygninger) |
m (Arresten på Seljestad fra ca 1820 ble ikke revet, men demontert og står i dag på Sandtorg Bygdetun i Sørvik, sør for Harstad.) |
||
Linje 4: | Linje 4: | ||
{{thumb høyre|Storgata, Harstad 1950.jpg|Avdukingen av [[Carl Gustav Fleischer|Fleischer-statuen]] 1950. Huset bak flaggstanga tilhørte [[Harstad Uldvarefabrik]] - (det såkalte «Spinneriet»). Huset ble revet i 1983. Den militære brakka (bygd ca. 1949) i Storgata 11 ble revet for å gi plass til [[Harstad Tidende|Harstad Tidende]]s nybygg i [[1965]]. |[[Harstad Tidende]].}} | {{thumb høyre|Storgata, Harstad 1950.jpg|Avdukingen av [[Carl Gustav Fleischer|Fleischer-statuen]] 1950. Huset bak flaggstanga tilhørte [[Harstad Uldvarefabrik]] - (det såkalte «Spinneriet»). Huset ble revet i 1983. Den militære brakka (bygd ca. 1949) i Storgata 11 ble revet for å gi plass til [[Harstad Tidende|Harstad Tidende]]s nybygg i [[1965]]. |[[Harstad Tidende]].}} | ||
{{thumb høyre|Storgata_1910.jpg|Storgata ca. 1930. Nr. 20 helt til venstre og første bolighuset til høyre er nr. 17. |[[Karl Mikalsen]].}} | {{thumb høyre|Storgata_1910.jpg|Storgata ca. 1930. Nr. 20 helt til venstre og første bolighuset til høyre er nr. 17. |[[Karl Mikalsen]].}} | ||
{{thumb høyre|Storgata - doktor-og lensmannsgården 2.jpg|Bildet viser Lensmannsgården på Seljestad i 1930- eller 1940-åra (til høyre). Den ble bygd i 1867 av lensmann Carl August Strøm. Huset til venstre ble i sin tid kalt «Ursin-stua». Utenfor bildekanten til venstre sto det et hus som tjente som arrestlokale. | {{thumb høyre|Storgata - doktor-og lensmannsgården 2.jpg|Bildet viser Lensmannsgården på Seljestad i 1930- eller 1940-åra (til høyre). Den ble bygd i 1867 av lensmann Carl August Strøm. Huset til venstre ble i sin tid kalt «Ursin-stua». Utenfor bildekanten til venstre sto det et hus som tjente som arrestlokale. Dette ble flyttet til Sandtorg Bygdetun, som i dag er en del av Sør-Troms Museum. |Johan Kristiansen.}} | ||
{{thumb høyre|Storgata_Doktorgården_Byskillet.jpg|Den såkalte «Doktorgården» i «Byskillet» som ble revet for å gi plass til [[Sandtorg kommune]]s herredshus og fikk adresse til den nye innfartsveien til byen - Borggata. Etter kommunesammenslåingen med Harstad i 1964 fikk herredshuset betegnelsen «Rådhus II».|Johan Kristiansen.}} | {{thumb høyre|Storgata_Doktorgården_Byskillet.jpg|Den såkalte «Doktorgården» i «Byskillet» som ble revet for å gi plass til [[Sandtorg kommune]]s herredshus og fikk adresse til den nye innfartsveien til byen - Borggata. Etter kommunesammenslåingen med Harstad i 1964 fikk herredshuset betegnelsen «Rådhus II».|Johan Kristiansen.}} | ||
{{thumb høyre|Sandtorg herredshus i_Byskillet.jpg|Det gamle Sandtorg herredshus i Byskillet, hvor kommunekassen og likningskontoret holdt til. Huset ble kalt Moe-gården, sannsynligvis etter smed Anders J. Moe, som bygde gården i 1898.|John H. Berthung/Harstad Tidende.}} | {{thumb høyre|Sandtorg herredshus i_Byskillet.jpg|Det gamle Sandtorg herredshus i Byskillet, hvor kommunekassen og likningskontoret holdt til. Huset ble kalt Moe-gården, sannsynligvis etter smed Anders J. Moe, som bygde gården i 1898.|John H. Berthung/Harstad Tidende.}} | ||
Linje 116: | Linje 116: | ||
||[[Fil:Harstad Arbeidersamfund.jpg|80px]] | ||[[Fil:Harstad Arbeidersamfund.jpg|80px]] | ||
|Arbeidersamfundet var en gang byens storstue og sto ferdig i 1900. I 1904 ble huset påbygd, og det ble satt på kjellermur i 1914. I 1915 ble det bygd uthus i bakgården.<br /> | |Arbeidersamfundet var en gang byens storstue og sto ferdig i 1900. I 1904 ble huset påbygd, og det ble satt på kjellermur i 1914. I 1915 ble det bygd uthus i bakgården.<br /> | ||
I 1917 fikk bladet Folkeviljen lokaler i kjelleretasjen. På 1920-tallet hadde Thore Kvenseth bokbinderi i søndre del av kjelleren. Sønnen Ottar overtok og endret firmanavnet til O. Kvenseth A/S og handlet med kontorrekvisita. Fra 1932 til 1964 leide (Alf) Johannessens Akcidenstrykkeri den nordre delen, og i midtlokalene hadde A. Simonsen Rød sin kolonialforretning, som hun etablerte i 1923.<br/> | I 1917 fikk bladet Folkeviljen lokaler i kjelleretasjen. På 1920-tallet hadde Thore Kvenseth bokbinderi i søndre del av kjelleren. Sønnen Ottar overtok og endret firmanavnet til O. Kvenseth A/S og handlet med kontorrekvisita. Fra 1932 til 1964 leide (Alf) Johannessens Akcidenstrykkeri den nordre delen, og i midtlokalene hadde A. Simonsen Rød sin kolonialforretning, som hun etablerte i 1923.<br /> | ||
Bedrifter i huset 2001: Paletten Kunst og Innramming, Storgaten kiosk.<br /> | Bedrifter i huset 2001: Paletten Kunst og Innramming, Storgaten kiosk.<br /> | ||
Se egen artikkel om [[Harstad Arbeidersamfund]]. | Se egen artikkel om [[Harstad Arbeidersamfund]]. | ||
Linje 187: | Linje 187: | ||
||[[Fil:Storgata 34-36, Harstad.JPG|80px]] | ||[[Fil:Storgata 34-36, Harstad.JPG|80px]] | ||
| | | | ||
Postdressen er 6. divisjons gate 1. - Bygd tidlig på 1960-tallet. Bygningen var opprinnelig bilverksted for Olaf Steiros bilforretning. | Postdressen er 6. divisjons gate 1. - Bygd tidlig på 1960-tallet. Bygningen var opprinnelig bilverksted for Olaf Steiros bilforretning. | ||
Olav Steiro kom ikke så langt at han fikk oppleve sitt livsverk. Han omkom i en traktorulykke på gården i Sollia 24/9-1969, og det var således Volvo som hadde bilverksted der i mange år frem til Alf Martin Stangnes åpnet malerforretning i 1. etg. (Farveland AS). Fretex fikk senere lokaler her. <br /> | Olav Steiro kom ikke så langt at han fikk oppleve sitt livsverk. Han omkom i en traktorulykke på gården i Sollia 24/9-1969, og det var således Volvo som hadde bilverksted der i mange år frem til Alf Martin Stangnes åpnet malerforretning i 1. etg. (Farveland AS). Fretex fikk senere lokaler her. <br /> | ||
Linje 366: | Linje 365: | ||
*Research: [[Gunnar Reppen]], Tor Eliassen, Gunnar Eliassen, [[Gunnar E. Kristiansen]], Olve Reiersen. | *Research: [[Gunnar Reppen]], Tor Eliassen, Gunnar Eliassen, [[Gunnar E. Kristiansen]], Olve Reiersen. | ||
*Arkitektguide Nord-Norge og Svalbard - http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/ | *Arkitektguide Nord-Norge og Svalbard - http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/ | ||
*Vesterkjær, Siri Schrøder: ''Hus og plan i Harstad. Byggings- og reguleringshistorie 1893-1920 | *Vesterkjær, Siri Schrøder: ''Hus og plan i Harstad. Byggings- og reguleringshistorie 1893-1920'' | ||
*[[Simensen, Sigurd]]: ''Harstad 50 år''. Harstad 1953 | *[[Simensen, Sigurd]]: ''Harstad 50 år''. Harstad 1953 | ||
redigering