Storgata (Harstad): Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb høyre|Storgata, Harstad 1950.jpg|Avdukingen av [[Carl Gustav Fleischer|Fleischer-statuen]] 1950. Huset bak flaggstanga tilhørte [[Harstad Uldvarefabrik]] - (det såkalte «Spinneriet»). Huset ble revet i 1983. Den militære brakka (bygd ca. 1949) i Storgata 11 ble revet for å gi plass til [[Harstad Tidende|Harstad Tidende]]s nybygg i [[1965]]. |[[Harstad Tidende]].}}

{{thumb høyre|Storgata - doktor-og lensmannsgården 2.jpg|Bildet viser Lensmannsgården på Seljestad i 1930- eller 1940-åra (til høyre). Den ble bygd i 1867 av lensmann Carl August Strøm. Huset til venstre ble i sin tid kalt «Ursin-stua». Utenfor bildekanten til venstre sto det et hus som tjente som arrestlokale. Det ble først erklært verneverdig, men beslutningen ble senere omgjort og bygningen revet.|Johan Kristiansen.}}

{{thumb høyre|Sandtorg herredshus i_Byskillet.jpg|Det gamle Sandtorg herredshus i Byskillet.|John H. Berthung/Harstad Tidende.}}

{{thumb høyre|Storgata_2, Harstad.jpg|Gamle Storgata 2. I en periode før 1900 hadde Harstad Tidende sin virksomhet her. Rolf Eriksen overtok huset i 1915 etter at byens postkontor hadde hatt sine lokaler der. Eriksen døde i 1951, men hans firma Rolf Eriksens elektro- og installasjonsforretning ble videreført av enkefru Hanna Eriken og sønnen Rolf frem til ca. 1960, da ble driften videreført av Brødr. Norwich. Etter en tid ble nabogården, Storgata 4,også kalt Alliace-gården, oppkjøpt av Norwich. Nr. 4 brant imidlertid ned i 1972, og Rolf Eriksen-gården ble revet. dermed kunne Harstad få to nybygg.|Ukjent fotograf.}}

{{thumb høyre|Storgata, JPG|Plass for bilde .|Ukjent fotograf}}

Baker Gabriel Simonsen hadde bakeri og utsalg i høyre del av underetasjen. Han flyttet i 1930 til Narvik og overdro da bakeriet til baker Olav J. Andersens som hadde selve bakeriet i bygningen bak. Bakeriet ble videreført av sønnen Asbjørn Andersen (f. 1918), som fikk sitt mesterbrev i 1942. Bakeriet opphørte i 1975. <br />

Senere overdro Christoffersen huset til Ivar Stenberg Kontorutstyr AS, som solgte det videre til Nordic-hotellene i 1986. Huset var en tid rivningstruet, men er nå fredet.

|Huset ble bygd i 1906 av malermester Bernhard Gaarde i 1901 og gjorde en tid tjeneste som militær kasserne - og derfor kalt «Gaarde-kasserna». Huset er utført i jugendstil med et endebygg i mur i nyklassisk stil. En tid var det hotell i huset under flere navn: Fønix, Royal og Nobel. Senere omtales gården som Bakkeli-gården etter at den ble kjøpt av malermester Johan Bakkeli, og senere overtatt av hans sønn Sverre som hadde fargehandel her. Murmester Ole P. Hansen holdt også til i denne gården. Ut mot gatehjørnet lå blomsterforretningen Maja Kandstads Eftf, med Alma Thorbergsen som innehaver fram til midt på 1950-tallet. Bakenfor med inngang fra Verftsgata hadde Arthur og Alfhild Thorbergsen henholdsvis herre- og damefrisørsalong. Fram til tidlig på 1950-tallet hadde Andreas Natland manufakturforretning med inngang fra Storgata, ved siden av blomsterforretningen. Også S. Klæboe manufaktur har hatt lokaler i huset. På 1920-tallet hadde agent Ole Martin Høiden agenturforretning her med inngang fra Storgata. En tid hadde Kaarbø-verkstedet kantine i huset, og i tida [[1969]] til [[1973]] hadde [[Karl Erik Harr]] atelier i loftsetasjen.<br />

|Maskinist [[Magdalus Kristiansen]] med sin Fredrikke og barna var husets første beboere. Senere bodde den kjente turneren, rørlegger Erling Grønlie og hans sønn, turner og HIL-keeper Eivind Grønlie her. I kjelleren hadde Johan Hartvigsen kiosk som Erling Grønlie senere overtok. I 1940 da de engelske troppene kom til byen, hadde de arbeidskontor i huset. Det hadde som oppgave å formidle arbeid til nordmennene.

I 1917 fikk bladet Folkeviljen lokaler i kjelleretasjen. På 1920-tallet hadde Thore Kvenseth bokbinderi i søndre del av kjelleren. Sønnen Ottar overtok og endret firmanavnet til O. Kvenseth A/S og handlet med kontorrekvisita. Fra 1932 til 1964 leide (Alf) Johannessens Akcidenstrykkeri den nordre delen, og i midtlokalene hadde A. Simonsen Rød sin kolonialforretning, som hun etablerte i 1923.<br/>

|Politimester Carl Dahl hadde dette huset i 1914 og fikk innredet butikk der.  I 1920 eide Teodor Tollefsen huset. M. Kaarbø bodde senere og hadde sitt forsikrings- og agentkontor her. Ut på 1960-tallet overtok sønnene Harald og Simon Kaarbø huset. Simon er kjent som turner på nasjonalt nivå. I 2014 ble huset solgt til Parviz Salimi.

|Bolighus for [[Jentoft Næss]], som bygde 2. etg i 1916. Senere kjøpte Per Sørensen huset.

|D/S-fører i Hålogaland Ds, Jacob Lauritz Nilsen, bygde huset i 1907 og tilbygg i 1910. Han kom fra Sandtorg og ble kystlos da dampskipsselskapet gikk konkurs i 1930. Han hadde fire døtre og fire sønner, hvorav 3 som ble loser, og en kaptein. Sist bosatt i huset var statslos Olav A. Nilsen og hustru Jane Christie Nilsen. De hadde sønnene Karstein og Willie.<br />

Olav Steiro kom ikke så langt at han fikk oppleve sitt livsverk. Han omkom i en  traktorulykke på gården i Sollia 24/9-1969, og det var således Volvo som hadde bilverksted der i mange år frem til Stangness åpnet malerforretning i 1. etg. (Farveland AS). Fretex fikk senere lokaler her.  <br />

|Her stod et toetasjers hus som tilhørte maskinist Ingebrigt Heggen. Sandtorg kommune hadde trygdekontoret i første  

etasje med Halvdan Hansen som bestyrer. På baksiden, helt ut på bergkanten ned mot [[Fjordgata (Harstad)|Indre Fjordgt.]], var det et uthus som i 1950-årene huset 2 skomakere. Mossa og Erling Hall-Hofsø bodde rett nedenfor. Rundt 1980 bodde Arthur og Britt Helen (f. Lamo) Heggen med familie her. De hadde sønnene, Bjørn (Zigo MC), Per og Tor og  muligens også en datter.

|Bolighus. familien Stangnæss.

|Bolighus bygd 1934 for familien Solvang og var da byens første funkishus. Ole Solvang (1887-1974) var driftsbestyrer ved [[Trondenes Kraftverk]]. Kona Tony (1900-1971) var lærer ved [[Harstad folkeskole]]. De hadde fire barn: Kåre, Gunnar, Gunhild og Olaug. Huset var fortsatt i familiens eie i 2014, men skal innløses i fbm. Veipakken Harstad.

Haakon Schjelderup leide også ut til bl.a. Egil Gram-Tennfjord, som var ansatt i Esso. Etterat at enka Dina Hansen Schjelderup døde, beholdt datteren Dagny (bosatt Oslo) gården noen år. Ca. 1964 kjøpte sildebåtreder Bjarne Markussen og kone Bjørg huset. Hun var datter av Ole Nilsen (inneh. av Nilsens Skipshandel i Fjordgata 1). De bodde i 2. etasje mens de leide ut mesteparten av 1. etasje.  May-Vigdis (Maien) Berthung Knutsen og Boa Knutsen leide deretter huset. Bedriften Villa Kvilstad Antikk hadde tilhold her.

|Huset ble opprinnelig oppført som kontorbygg for [[Karl Andres Hanssen]] ca. 1917, mens han selv bodde i nr. 46. Først på 1920-tallet ble det bolighus for familien Ole Nilsen (eier av Nilsen Skipshandel). Han hadde seks barn - fire jenter og to gutter. Guttene var dr. Leonhard Hay-Nilsen og Bertheus. Jentene var Solveig, Bjørg Markussen, Aase Marie Reiersen (kona til [[Olve Reiersen]]) og Margrethe.<br />

Enka etter Ole Nilsen bodde senere i huset sammen med barnebarnet May-Vigdis (Maien) Berthung. <br />

Bedrift i huset 2001: Unik Kompetanse AS.

|En av dem som hadde bolig og kontor her var distriktslege i [[Trondenes kommune|Trondenes]] [[Sigurd Kulseng-Hansen]]. En periode hadde [[Trondenes Kraftverk]] kontoret sitt her. Hit flyttet daværende kommeingeniør Harald Gamnes med kone og sønn, Svein Are, inn ca 1951. De bodde her til Harald døde høsten 1956. Fru Sigrid Gamnes og sønnen flyttet opp til Storgata 46 hos Håkon Schjelderup.<br />

|Gr 58, bnr 179. Ofte benevnt som «Lensmannsgården på Seljestad». Den ble bygd av lensmann [[Carl August Strøm]] i 1867. Et mindre hus som ble brukt til arrestlokale, sto nærmere gata. Det ble i [[1960-åra|1960-årene]] flyttet til [[Sandtorg Bygdetun]] i [[Sørvik (Harstad)|Sørvik]]. I hovedhuset bodde vegsjef i Troms, Helge Skagseth, f. 1895 i [[Skaun]]. Han kom hit i 1943, og etterfulgte da Arne L. Nilsen. I [[1955]] ble han vegsjef i Nord-Trøndelag til han fratrådte for aldersgrensen i [[1965]], og ble samme år tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull. Han døde i [[1968]]. Familien bestod av: Astri, hustru, (1903-2006), Guri, Per, Arne og Helge jr som senere ble bilsakkyndig og stasjonssjef på Finnsnes og Aust-Agder.<br />

|Samuel Johansen bodde i dette huset (og bygde det trolig på 1930-tallet). Han var ingeniør og ble konstituert som driftsbestyrer ved [[Harstad Elektrisitetsverk|Harstad Kraftverk]] etter at Sig. Hall-Henriksen døde 23. mars [[1940]]. I 1941 ble han direktør for [[Vågsfjord Kraftselskap]].  

|[[Storgata 59 61 (Harstad)|59 og 61]]

|[[Arne H. Johansen]] og [[Sverre Saue]] bygde dette huset i fellesskap 1950 med butikker i første etasje. Sverre Saues kjøttforretning, med slakteri i underetasjen og bolig i 2. etasje av nr. 59. Han hadde siden 1941 hatt utsalg og fabrikk i Skolegata 6. Familien Arne H. Johansen hadde leilighet i sørenden i 2. etasje av nr. 61. I [[1982]] ble Postens sorteringsavdeling midlertidig flyttet fra Hans Egedes gate 19 til Storgata 59. Nr. 61 ble i 2014 solgt fra Eirin Johanne Stokmo Hansen til Cefo Invest AS.

 

|Bolighus. Senere kontorer for firmaet Vann & Varme. Bygget er pr. mai 2014 under restaurering og påbygging med flere leiligheter.<br />Brukere av huset 2001: Nord-klima AS, Vann & Varme AS. 

||[[Fil:Storgata 64, Harstad.JPG|80px]]

|(Under arbeid - informasjon ønskes.)

|(Gnr.58, bnr 470).Tommy Even Horne solgte huset i 2014 til Statens Vegvesen.

|Huset heter Solslett og ble bygd 1953 av Lilly og Konrad Karoliussen sammen med Georg og Sonja Hauge. Lilly og Konrad hadde sønnen Odd-Ragnar Karoliussen, f. 1944. Huset ble betydelig oppusset i 2004 og eies i 2014 av Jonny Karlsen og Yvonne Hansen. Eierne før dem var Aud-Marit Vesterbukt Hagen og Kjell Erling Hagen.

|Tekst og bilde kommer.

|Huset ble bygd av Georg Hauge, som drev skraphandel i bakgården, og bodde der til sin død i 1984.

|Bygd av Arne og Tora Sandberg. Innflytting i oktober 1957. De hadde døtrene: Lisbeth, Wenche, Heid og Ann Turid.

|(Bildet er fra 7. mai 2014.) Mobil Bensinstasjon ble bygd rundt 1967. Dette i forbindelse med at Storgata skulle fremføres til Seljestadveien og munne ut ved Bårnakkveien som går ned til Rema. Det var først Eskil Thorbergsen, Ford, med svigersønn og datter som drev stasjonen. De klargjorde også biler for Ford. Etter et par år var det slutt. Da kom Mons Saue og Harald Davidsen inn og drev stasjonen meget godt. Mons hadde det administrative og Harald stod for verkstedkompetansen. Et par branner i fyringsanlegget medførte at de ga seg. Senere kom Knut Grenersen med kone, datter og svigersønn inn og drev stasjonen. Deretter kom Mazda og sist Auto Nord. Det sies at Mobil fremmet erstatningskrav overfor Harstad kommune fordi Storgata ikke ble fremført til Seljestadveien.

*Vesterkjær, Siri Schrøder: ''Hus og plan i Harstad. Byggings- og reguleringshistorie 1893-1920