Storgata (Harstad): Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb høyre|Storgata, Harstad 1950.jpg|Avdukingen av [[Carl Gustav Fleischer|Fleischer-statuen]] 1950. Huset bak flaggstanga var bygd av og for  [[Harstad Uldvarefabrik]] - (det såkalte «Spinneriet»), som gikk konkurs sammen med [[Norull]]. Da det ble revet i 1983 (eid av agent [[Per Nergaard]]) hadde det i lengre tid vært kjempet for å verne det - til kulturelle formål. Den militære brakka (bygd ca. 1949) i Storgata 11 ble revet for å gi plass til [[Harstad Tidende|Harstad Tidende]]s nybygg i [[1965]]. |[[Harstad Tidende]].}}

{{thumb høyre|Storgata - doktor-og lensmannsgården 2.jpg|Bildet viser Lensmannsgården på Seljestad i 1930- eller 1940-åra (til høyre). Den ble bygd i 1867 av lensmann Carl August Strøm. Huset til venstre ble i sin tid kalt «Ursin-stua». Utenfor bildekanten til venstre sto det et hus som tjente som arrestlokale. Dette ble flyttet til [[Sandtorg Bygdetun]], som i dag er en del av [[Sør-Troms Museum]]. |[[Johan Kristiansen]].}}

{{thumb høyre|Sandtorg herredshus i_Byskillet.jpg|Det gamle Sandtorg herredshus i Byskillet, hvor kommunekassen og likningskontoret holdt til. Huset ble kalt Moe-gården, sannsynligvis etter smed Anders J. Moe, som bygde gården i 1898.|John H. Berthung/Harstad Tidende.}}

{{thumb høyre|Storgata_14, Harstad_-_Sør-Troms_museum.jpg|Fredriksen-gården sett fra Storgata. Bygningen ble revet ca. 1979. I dag er dette en del av Generalhagen og benyttes til lekeplass for barn.|Sør-Troms museum}}

Baker Gabriel Simonsen hadde bakeri og utsalg i høyre del av underetasjen. Han flyttet i 1930 til [[Narvik]] og overdro da bakeriet til baker Olav J. Andersen som hadde selve bakeriet i bygningen bak. Bakeriet ble videreført av sønnen Asbjørn Andersen (f. 1918), som fikk sitt mesterbrev i 1942. Bakeriet opphørte i 1975, da Andersen overtok bakeriet og lokalene til Karl. E. Johnsens bakeri i Rikard Kaarbøs gate, etter at både Johnsen og Moen la ned sine bakerier. <br />

Senere overdro Christoffersen huset til Ivar Stenberg Kontorutstyr AS, som solgte det videre til Nordic-hotellene i 1986. Huset var en tid rivningstruet, men er nå erklært verneverdig.

Huset er utført i jugendstil med et endebygg i mur i nyklassisk stil. En tid var det hotell i huset under flere navn: Fønix, Royal og Nobel. Senere omtales gården som Bakkeli-gården etter at den ble kjøpt av malermester Johan Bakkeli, og senere overtatt av hans sønn Sverre som hadde fargehandel her. Murmester Ole P. Hansen holdt også til i denne gården. Ut mot gatehjørnet lå blomsterforretningen Maja Kandstads Eftf, med Alma Thorbergsen som innehaver fram til midt på 1950-tallet. Bakenfor med inngang fra Verftsgata hadde Arthur og Alfhild Thorbergsen henholdsvis herre- og damefrisørsalong. Fram til tidlig på 1950-tallet hadde Andreas Natland manufakturforretning med inngang fra Storgata, ved siden av blomsterforretningen. Også S. Klæboe manufaktur hadde lokaler i huset før 1940. På 1920-tallet hadde agent Ole Martin Høiden agenturforretning her med inngang fra Storgata. En tid hadde Kaarbø-verkstedet kantine i huset, og i tida [[1969]] til [[1973]] hadde [[Karl Erik Harr]] atelier i loftsetasjen.<br />

I 1917 fikk bladet Folkeviljen lokaler i kjelleretasjen. På 1920-tallet hadde Thore Kvenseth bokbinderi i søndre del av kjelleren. Sønnen Ottar overtok og endret firmanavnet til O. Kvenseth A/S og handlet med kontorrekvisita. Fra 1932 til 1964 leide (Alf) Johannessens Akcidenstrykkeri den nordre delen, og i midtlokalene hadde A. Simonsen Rød sin kolonialforretning, som hun etablerte i 1923.<br />

|I 1912 solgte Kristian Bendiksen til politimester D. Follestad. den ble videresolgt til politimester Carl Dahl, og i 1914 solgte Dahl den til Teodor Tollefsen, etter at han hadde innredet butikk i huset.

M. Kaarbø bodde senere og hadde sitt forsikrings- og agentkontor her. Ut på 1960-tallet overtok sønnene Harald og Simon Kaarbø. Simon er kjent som turner på nasjonalt nivå. I 2014 ble huset solgt til Parviz Salimi.

|I 1910 eide politibetjent Johan Adolf Holm huset og bodde her sammen med familien til sersjant og typograf [[Jentoft Ness]]. Holm bygde nytt hus i Jørnsgate 1 i 1913. Ness må ha overtatt som eier, for i 1916 bygde han en etasje på huset. I nyere tid kjøpte Per Sørensen huset.

|D/S-fører i Haalogaland Dampskibsselskab, Jacob Lauritz Nilsen, bygde huset i 1907 og tilbygg i 1910. Han kom fra Sandtorg og ble kystlos da dampskipsselskapet gikk konkurs i 1930. Han hadde fire døtre og fire sønner, hvorav tre ble loser, og en kaptein. Sist bosatt i huset var statslos Olav A. Nilsen og hustru Jane Christie Nilsen. De hadde sønnene Carsten og Willie. Huset ble solgt ut av familien i 1981.<br />

Olav Steiro kom ikke så langt at han fikk oppleve sitt livsverk. Han omkom i en  traktorulykke på gården i Sollia 24/9-1969, og det var således Volvo som hadde bilverksted der i mange år frem til Alf Martin Stangnes åpnet malerforretning i 1. etg. (Farveland AS). Fretex fikk senere lokaler her.  <br />

|Her stod et toetasjers hus som tilhørte maskinist Ingebrigt Heggen. [[Sandtorg kommune]] hadde trygdekontoret i første etasje med Halvdan Hansen som bestyrer. På baksiden, helt ut på bergkanten ned mot [[Fjordgata (Harstad)|Indre Fjordgt.]], var det et uthus som i 1950-årene huset to skomakere som var brødre og bodde på Berg. Mossa og Erling Hall-Hofsø bodde rett nedenfor. Rundt 1980 bodde Arthur og Britt Helen (f. Lamo) Heggen med familie her. De hadde sønnene, Bjørn (Zigo MC), Per og Tor og  muligens også en datter.

|Huset ble opprinnelig oppført som kontorbygg for [[Karl Andreas Hanssen]] ca. 1917, mens han selv bodde i nr. 46. Først på 1920-tallet ble det bolighus for familien Ole Nilsen (eier av Nilsen Skipshandel). Han hadde seks barn - fire jenter og to gutter. Guttene var dr. Leonhard Hay-Nilsen og Bertheus. Jentene var Solveig, Bjørg Markussen, Aase Marie Reiersen (kona til [[Olve Reiersen]]) og Margrethe.<br />

I desember 2016 kjøpte Siri Døsen huset.

|Samuel Johansen bodde i dette huset (og bygde det trolig på 1930-tallet). Han var ingeniør og ble konstituert som driftsbestyrer ved [[Harstad Elektrisitetsverk|Harstad Kraftverk]] etter at Sigurd Hall-Henriksen døde 23. mars [[1940]]. I 1941 ble Samuel Johansen direktør for [[Vågsfjord Kraftselskap]].  

||[[Fil:Seljestadveien 3 (Harstad).jpeg|80px]]

*Vesterkjær, Siri Schrøder: ''Hus og plan i Harstad. Byggings- og reguleringshistorie 1893-1920''