Storgata (Harstad): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(11 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 2: Linje 2:
'''[[Storgata (Harstad)|Storgata]]''' i [[Harstad]] strakk seg opprinnelig seg fra [[Torvet (Harstad)|Torvet]] i sentrum til [[Seljestadveien (Harstad)|Seljestadveien]] («Byskillet») - altså grensen mot [[Sandtorg kommune]]. Etter at [[Borggata (Harstad)|Borggata]] ble anlagt som ny innfartsåre til byen, fikk nordre del av Seljestadveien Storgata som adresse. Storgata ender (foreløpig) ved den nå nedlagte Mobil-bensinstasjonen på Seljestad. Siste husnummer i gata er nr 79.
'''[[Storgata (Harstad)|Storgata]]''' i [[Harstad]] strakk seg opprinnelig seg fra [[Torvet (Harstad)|Torvet]] i sentrum til [[Seljestadveien (Harstad)|Seljestadveien]] («Byskillet») - altså grensen mot [[Sandtorg kommune]]. Etter at [[Borggata (Harstad)|Borggata]] ble anlagt som ny innfartsåre til byen, fikk nordre del av Seljestadveien Storgata som adresse. Storgata ender (foreløpig) ved den nå nedlagte Mobil-bensinstasjonen på Seljestad. Siste husnummer i gata er nr 79.
{{thumb høyre|Storgatas nedre del i 1950-åra.jpg|Storgatas nedre del i 1950-åra. I huset til venstre (Storgata 4), som opprinnelig var kjent som Haslerudgården, holdt [[Café Alliance]] til. Huset brant ned i 1972. Hjørnegården på andre sida av gata tilhørte snekkermester [[Nils Andreas Hunstad]], far til [[Nils J. Hunstad]]. Bl.a. hadde Ingv. Vistnæs kolonialbutikk her. Huset i bakgrunnen, [[Torvet 9 (Harstad)|Kulbrandstad-gården]] ble revet på 1960-tallet for å gi plass til påtenkt forlengelse av Storgata.|Normann.}}
{{thumb høyre|Storgatas nedre del i 1950-åra.jpg|Storgatas nedre del i 1950-åra. I huset til venstre (Storgata 4), som opprinnelig var kjent som Haslerudgården, holdt [[Café Alliance]] til. Huset brant ned i 1972. Hjørnegården på andre sida av gata tilhørte snekkermester [[Nils Andreas Hunstad]], far til [[Nils J. Hunstad]]. Bl.a. hadde Ingv. Vistnæs kolonialbutikk her. Huset i bakgrunnen, [[Torvet 9 (Harstad)|Kulbrandstad-gården]] ble revet på 1960-tallet for å gi plass til påtenkt forlengelse av Storgata.|Normann.}}
{{thumb høyre|Storgata, Harstad 1950.jpg|Avdukingen av [[Carl Gustav Fleischer|Fleischer-statuen]] 1950. Huset bak flaggstanga tilhørte [[Harstad Uldvarefabrik]] - (det såkalte «Spinneriet»). Huset ble revet i 1983. Den militære brakka (bygd ca. 1949) i Storgata 11 ble revet for å gi plass til [[Harstad Tidende|Harstad Tidende]]s nybygg i [[1965]]. |[[Harstad Tidende]].}}
{{thumb høyre|Storgata, Harstad 1950.jpg|Avdukingen av [[Carl Gustav Fleischer|Fleischer-statuen]] 1950. Huset bak flaggstanga var bygd av og for  [[Harstad Uldvarefabrik]] - (det såkalte «Spinneriet»), som gikk konkurs sammen med [[Norull]]. Da det ble revet i 1983 (eid av agent [[Per Nergaard]]) hadde det i lengre tid vært kjempet for å verne det - til kulturelle formål. Den militære brakka (bygd ca. 1949) i Storgata 11 ble revet for å gi plass til [[Harstad Tidende|Harstad Tidende]]s nybygg i [[1965]]. |[[Harstad Tidende]].}}
{{thumb høyre|Storgata_1910.jpg|Storgata ca. 1930. Nr. 20 helt til venstre og første bolighuset til høyre er nr. 17. |[[Karl Mikalsen]].}}
{{thumb høyre|Storgata_1910.jpg|Storgata ca. 1930. Nr. 20 helt til venstre og første bolighuset til høyre er nr. 17. |[[Karl Mikalsen]].}}
{{thumb høyre|Storgata - doktor-og lensmannsgården 2.jpg|Bildet viser Lensmannsgården på Seljestad i 1930- eller 1940-åra (til høyre). Den ble bygd i 1867 av lensmann Carl August Strøm. Huset til venstre ble i sin tid kalt «Ursin-stua». Utenfor bildekanten til venstre sto det et hus som tjente som arrestlokale. Det ble først erklært verneverdig, men beslutningen ble senere omgjort og bygningen revet.|Johan Kristiansen.}}
{{thumb høyre|Storgata - doktor-og lensmannsgården 2.jpg|Bildet viser Lensmannsgården på Seljestad i 1930- eller 1940-åra (til høyre). Den ble bygd i 1867 av lensmann Carl August Strøm. Huset til venstre ble i sin tid kalt «Ursin-stua». Utenfor bildekanten til venstre sto det et hus som tjente som arrestlokale. Dette ble flyttet til [[Sandtorg Bygdetun]], som i dag er en del av [[Sør-Troms Museum]]. |[[Johan Kristiansen]].}}
{{thumb høyre|Storgata_Doktorgården_Byskillet.jpg|Den såkalte «Doktorgården» i «Byskillet» som ble revet for å gi plass til [[Sandtorg kommune]]s herredshus og fikk adresse til den nye innfartsveien til byen - Borggata. Etter kommunesammenslåingen med Harstad i 1964 fikk herredshuset betegnelsen «Rådhus II».|Johan Kristiansen.}}
{{thumb høyre|Storgata_Doktorgården_Byskillet.jpg|Den såkalte «Doktorgården» i «Byskillet» som ble revet for å gi plass til [[Sandtorg kommune]]s herredshus og fikk adresse til den nye innfartsveien til byen - Borggata. Etter kommunesammenslåingen med Harstad i 1964 fikk herredshuset betegnelsen «Rådhus II».|Johan Kristiansen.}}
{{thumb høyre|Sandtorg herredshus i_Byskillet.jpg|Det gamle Sandtorg herredshus i Byskillet, hvor kommunekassen og likningskontoret holdt til. Huset ble kalt Moe-gården, sannsynligvis etter smed Anders J. Moe, som bygde gården i 1898.|John H. Berthung/Harstad Tidende.}}
{{thumb høyre|Sandtorg herredshus i_Byskillet.jpg|Det gamle Sandtorg herredshus i Byskillet, hvor kommunekassen og likningskontoret holdt til. Huset ble kalt Moe-gården, sannsynligvis etter smed Anders J. Moe, som bygde gården i 1898.|John H. Berthung/Harstad Tidende.}}
Linje 27: Linje 27:
|[[Fil:Storgata 1, Harstad.jpg|80px]]  
|[[Fil:Storgata 1, Harstad.jpg|80px]]  
|Storgata 1 ble bygd 1900 i sveitserstil for skredder Augustin Christoffersen fra Møkkeland, som startet forretningen i 1896. Huset hadde skredderverksted og leiligheter for innehaveren. Firmaet A. Christoffersens Herreekvipering, Manufaktur- og Skredderforretning hadde lokalene til venstre på gateplanet. Christoffersen adopterte Bjarne som sin sønn like før sin død 3. februar 1953, og Bjarne ble da formell eier av firmaet og drev det sammen med kona Anna under navnet navnet A. Christoffersen & Co.<br />
|Storgata 1 ble bygd 1900 i sveitserstil for skredder Augustin Christoffersen fra Møkkeland, som startet forretningen i 1896. Huset hadde skredderverksted og leiligheter for innehaveren. Firmaet A. Christoffersens Herreekvipering, Manufaktur- og Skredderforretning hadde lokalene til venstre på gateplanet. Christoffersen adopterte Bjarne som sin sønn like før sin død 3. februar 1953, og Bjarne ble da formell eier av firmaet og drev det sammen med kona Anna under navnet navnet A. Christoffersen & Co.<br />
Baker Gabriel Simonsen hadde bakeri og utsalg i høyre del av underetasjen. Han flyttet i 1930 til Narvik og overdro da bakeriet til baker Olav J. Andersens som hadde selve bakeriet i bygningen bak. Bakeriet ble videreført av sønnen Asbjørn Andersen (f. 1918), som fikk sitt mesterbrev i 1942. Bakeriet opphørte i 1975. <br />
Baker Gabriel Simonsen hadde bakeri og utsalg i høyre del av underetasjen. Han flyttet i 1930 til [[Narvik]] og overdro da bakeriet til baker Olav J. Andersen som hadde selve bakeriet i bygningen bak. Bakeriet ble videreført av sønnen Asbjørn Andersen (f. 1918), som fikk sitt mesterbrev i 1942. Bakeriet opphørte i 1975, da Andersen overtok bakeriet og lokalene til Karl. E. Johnsens bakeri i Rikard Kaarbøs gate, etter at både Johnsen og Moen la ned sine bakerier. <br />
Senere overdro Christoffersen huset til Ivar Stenberg Kontorutstyr AS, som solgte det videre til Nordic-hotellene i 1986. Huset var en tid rivningstruet, men er nå erklært verneverdig.
Senere overdro Christoffersen huset til Ivar Stenberg Kontorutstyr AS, som solgte det videre til Nordic-hotellene i 1986. Huset var en tid rivningstruet, men er nå erklært verneverdig.
Bedrifter 2001: 1 VIA Ferieverden/VIA Flyspesialisten.  
Bedrifter 2001: 1 VIA Ferieverden/VIA Flyspesialisten.  
(Bildet: Huset til venstre for Storgata 1 er Torvet 3).
(Bildet: Huset til venstre for Storgata 1 er Torvet 3).
Linje 116: Linje 116:
||[[Fil:Harstad Arbeidersamfund.jpg|80px]]
||[[Fil:Harstad Arbeidersamfund.jpg|80px]]
|Arbeidersamfundet var en gang byens storstue og sto ferdig i 1900. I 1904 ble huset påbygd, og det ble satt på kjellermur i 1914. I 1915 ble det bygd uthus i bakgården.<br />
|Arbeidersamfundet var en gang byens storstue og sto ferdig i 1900. I 1904 ble huset påbygd, og det ble satt på kjellermur i 1914. I 1915 ble det bygd uthus i bakgården.<br />
I 1917 fikk bladet Folkeviljen lokaler i kjelleretasjen. På 1920-tallet hadde Thore Kvenseth bokbinderi i søndre del av kjelleren. Sønnen Ottar overtok og endret firmanavnet til O. Kvenseth A/S og handlet med kontorrekvisita. Fra 1932 til 1964 leide (Alf) Johannessens Akcidenstrykkeri den nordre delen, og i midtlokalene hadde A. Simonsen Rød sin kolonialforretning, som hun etablerte i 1923.<br/>
I 1917 fikk bladet Folkeviljen lokaler i kjelleretasjen. På 1920-tallet hadde Thore Kvenseth bokbinderi i søndre del av kjelleren. Sønnen Ottar overtok og endret firmanavnet til O. Kvenseth A/S og handlet med kontorrekvisita. Fra 1932 til 1964 leide (Alf) Johannessens Akcidenstrykkeri den nordre delen, og i midtlokalene hadde A. Simonsen Rød sin kolonialforretning, som hun etablerte i 1923.<br />
Bedrifter i huset 2001: Paletten Kunst og Innramming, Storgaten kiosk.<br />
Bedrifter i huset 2001: Paletten Kunst og Innramming, Storgaten kiosk.<br />
Se egen artikkel om [[Harstad Arbeidersamfund]].
Se egen artikkel om [[Harstad Arbeidersamfund]].
Linje 172: Linje 172:
|[[Storgata 31 (Harstad)|31]]
|[[Storgata 31 (Harstad)|31]]
||[[Fil:Storgata_31, Harstad.JPG|80px]]
||[[Fil:Storgata_31, Harstad.JPG|80px]]
|D/S-fører i Hålogaland Ds, Jacob Lauritz Nilsen, bygde huset i 1907 og tilbygg i 1910. Han kom fra Sandtorg og ble kystlos da dampskipsselskapet gikk konkurs i 1930. Han hadde fire døtre og fire sønner, hvorav 3 som ble loser, og en kaptein. Sist bosatt i huset var statslos Olav A. Nilsen og hustru Jane Christie Nilsen. De hadde sønnene Karstein og Willie.<br />
|D/S-fører i Haalogaland Dampskibsselskab, Jacob Lauritz Nilsen, bygde huset i 1907 og tilbygg i 1910. Han kom fra Sandtorg og ble kystlos da dampskipsselskapet gikk konkurs i 1930. Han hadde fire døtre og fire sønner, hvorav tre ble loser, og en kaptein. Sist bosatt i huset var statslos Olav A. Nilsen og hustru Jane Christie Nilsen. De hadde sønnene Carsten og Willie. Huset ble solgt ut av familien i 1981.<br />
Bedrifter i huset 2001: Compaq Computer Norway AS, Uhre Data.
Bedrifter i huset 2001: Compaq Computer Norway AS, Uhre Data.
|-
|-
Linje 187: Linje 187:
||[[Fil:Storgata 34-36, Harstad.JPG|80px]]
||[[Fil:Storgata 34-36, Harstad.JPG|80px]]
|
|
Postdressen er 6. divisjons gate 1. - Bygd tidlig på 1960-tallet. Bygningen var opprinnelig bilverksted for Olaf Steiros bilforretning.
Postdressen er 6. divisjons gate 1. - Bygd tidlig på 1960-tallet. Bygningen var opprinnelig bilverksted for Olaf Steiros bilforretning.
Olav Steiro kom ikke så langt at han fikk oppleve sitt livsverk. Han omkom i en  traktorulykke på gården i Sollia 24/9-1969, og det var således Volvo som hadde bilverksted der i mange år frem til Stangness åpnet malerforretning i 1. etg. (Farveland AS). Fretex fikk senere lokaler her.  <br />
Olav Steiro kom ikke så langt at han fikk oppleve sitt livsverk. Han omkom i en  traktorulykke på gården i Sollia 24/9-1969, og det var således Volvo som hadde bilverksted der i mange år frem til Alf Martin Stangnes åpnet malerforretning i 1. etg. (Farveland AS). Fretex fikk senere lokaler her.  <br />
2. etasje ble brukt som lager.
2. etasje ble brukt som lager.
|-
|-
Linje 287: Linje 286:
|[[Storgata 56 (Harstad)|56]]
|[[Storgata 56 (Harstad)|56]]
||[[Fil:Storgata 58, Harstad.JPG|80px]]
||[[Fil:Storgata 58, Harstad.JPG|80px]]
|Samuel Johansen bodde i dette huset (og bygde det trolig på 1930-tallet). Han var ingeniør og ble konstituert som driftsbestyrer ved [[Harstad Elektrisitetsverk|Harstad Kraftverk]] etter at Sig. Hall-Henriksen døde 23. mars [[1940]]. I 1941 ble han direktør for [[Vågsfjord Kraftselskap]].  
|Samuel Johansen bodde i dette huset (og bygde det trolig på 1930-tallet). Han var ingeniør og ble konstituert som driftsbestyrer ved [[Harstad Elektrisitetsverk|Harstad Kraftverk]] etter at Sigurd Hall-Henriksen døde 23. mars [[1940]]. I 1941 ble Samuel Johansen direktør for [[Vågsfjord Kraftselskap]].  
|-
|-
|[[Storgata 58 (Harstad)|58]]
|[[Storgata 58 (Harstad)|58]]
Linje 313: Linje 312:
|-
|-
|[[Storgata 64 66 (Harstad)|64 66]]
|[[Storgata 64 66 (Harstad)|64 66]]
||[[Fil:Storgata 64, Harstad.JPG|80px]]
||[[Fil:Seljestadveien 3 (Harstad).jpeg|80px]]
|Tomtene 64 og 66 er ubebygd. Den røde bygningen (Adventistkirka) har adresse Seljestadveien 3.  
|Tomtene 64 og 66 er ubebygd. Den røde bygningen (Adventistkirka) har adresse Seljestadveien 3.  
|-
|-
Linje 366: Linje 365:
*Research: [[Gunnar Reppen]], Tor Eliassen, Gunnar Eliassen, [[Gunnar E. Kristiansen]], Olve Reiersen.
*Research: [[Gunnar Reppen]], Tor Eliassen, Gunnar Eliassen, [[Gunnar E. Kristiansen]], Olve Reiersen.
*Arkitektguide Nord-Norge og Svalbard - http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/
*Arkitektguide Nord-Norge og Svalbard - http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/
*Vesterkjær, Siri Schrøder: ''Hus og plan i Harstad. Byggings- og reguleringshistorie 1893-1920
*Vesterkjær, Siri Schrøder: ''Hus og plan i Harstad. Byggings- og reguleringshistorie 1893-1920''
*[[Simensen, Sigurd]]: ''Harstad 50 år''. Harstad 1953
*[[Simensen, Sigurd]]: ''Harstad 50 år''. Harstad 1953


Linje 373: Linje 372:
[[Kategori:Veger]]
[[Kategori:Veger]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Bygninger]]
{{bm}}