Storgata (Harstad): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
m (Småpirk på Storgata 1)
Ingen redigeringsforklaring
 
(9 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 2: Linje 2:
'''[[Storgata (Harstad)|Storgata]]''' i [[Harstad]] strakk seg opprinnelig seg fra [[Torvet (Harstad)|Torvet]] i sentrum til [[Seljestadveien (Harstad)|Seljestadveien]] («Byskillet») - altså grensen mot [[Sandtorg kommune]]. Etter at [[Borggata (Harstad)|Borggata]] ble anlagt som ny innfartsåre til byen, fikk nordre del av Seljestadveien Storgata som adresse. Storgata ender (foreløpig) ved den nå nedlagte Mobil-bensinstasjonen på Seljestad. Siste husnummer i gata er nr 79.
'''[[Storgata (Harstad)|Storgata]]''' i [[Harstad]] strakk seg opprinnelig seg fra [[Torvet (Harstad)|Torvet]] i sentrum til [[Seljestadveien (Harstad)|Seljestadveien]] («Byskillet») - altså grensen mot [[Sandtorg kommune]]. Etter at [[Borggata (Harstad)|Borggata]] ble anlagt som ny innfartsåre til byen, fikk nordre del av Seljestadveien Storgata som adresse. Storgata ender (foreløpig) ved den nå nedlagte Mobil-bensinstasjonen på Seljestad. Siste husnummer i gata er nr 79.
{{thumb høyre|Storgatas nedre del i 1950-åra.jpg|Storgatas nedre del i 1950-åra. I huset til venstre (Storgata 4), som opprinnelig var kjent som Haslerudgården, holdt [[Café Alliance]] til. Huset brant ned i 1972. Hjørnegården på andre sida av gata tilhørte snekkermester [[Nils Andreas Hunstad]], far til [[Nils J. Hunstad]]. Bl.a. hadde Ingv. Vistnæs kolonialbutikk her. Huset i bakgrunnen, [[Torvet 9 (Harstad)|Kulbrandstad-gården]] ble revet på 1960-tallet for å gi plass til påtenkt forlengelse av Storgata.|Normann.}}
{{thumb høyre|Storgatas nedre del i 1950-åra.jpg|Storgatas nedre del i 1950-åra. I huset til venstre (Storgata 4), som opprinnelig var kjent som Haslerudgården, holdt [[Café Alliance]] til. Huset brant ned i 1972. Hjørnegården på andre sida av gata tilhørte snekkermester [[Nils Andreas Hunstad]], far til [[Nils J. Hunstad]]. Bl.a. hadde Ingv. Vistnæs kolonialbutikk her. Huset i bakgrunnen, [[Torvet 9 (Harstad)|Kulbrandstad-gården]] ble revet på 1960-tallet for å gi plass til påtenkt forlengelse av Storgata.|Normann.}}
{{thumb høyre|Storgata, Harstad 1950.jpg|Avdukingen av [[Carl Gustav Fleischer|Fleischer-statuen]] 1950. Huset bak flaggstanga tilhørte [[Harstad Uldvarefabrik]] - (det såkalte «Spinneriet»). Huset ble revet i 1983. Den militære brakka (bygd ca. 1949) i Storgata 11 ble revet for å gi plass til [[Harstad Tidende|Harstad Tidende]]s nybygg i [[1965]]. |[[Harstad Tidende]].}}
{{thumb høyre|Storgata, Harstad 1950.jpg|Avdukingen av [[Carl Gustav Fleischer|Fleischer-statuen]] 1950. Huset bak flaggstanga var bygd av og for  [[Harstad Uldvarefabrik]] - (det såkalte «Spinneriet»), som gikk konkurs sammen med [[Norull]]. Da det ble revet i 1983 (eid av agent [[Per Nergaard]]) hadde det i lengre tid vært kjempet for å verne det - til kulturelle formål. Den militære brakka (bygd ca. 1949) i Storgata 11 ble revet for å gi plass til [[Harstad Tidende|Harstad Tidende]]s nybygg i [[1965]]. |[[Harstad Tidende]].}}
{{thumb høyre|Storgata_1910.jpg|Storgata ca. 1930. Nr. 20 helt til venstre og første bolighuset til høyre er nr. 17. |[[Karl Mikalsen]].}}
{{thumb høyre|Storgata_1910.jpg|Storgata ca. 1930. Nr. 20 helt til venstre og første bolighuset til høyre er nr. 17. |[[Karl Mikalsen]].}}
{{thumb høyre|Storgata - doktor-og lensmannsgården 2.jpg|Bildet viser Lensmannsgården på Seljestad i 1930- eller 1940-åra (til høyre). Den ble bygd i 1867 av lensmann Carl August Strøm. Huset til venstre ble i sin tid kalt «Ursin-stua». Utenfor bildekanten til venstre sto det et hus som tjente som arrestlokale. Det ble først erklært verneverdig, men beslutningen ble senere omgjort og bygningen revet.|Johan Kristiansen.}}
{{thumb høyre|Storgata - doktor-og lensmannsgården 2.jpg|Bildet viser Lensmannsgården på Seljestad i 1930- eller 1940-åra (til høyre). Den ble bygd i 1867 av lensmann Carl August Strøm. Huset til venstre ble i sin tid kalt «Ursin-stua». Utenfor bildekanten til venstre sto det et hus som tjente som arrestlokale. Dette ble flyttet til [[Sandtorg Bygdetun]], som i dag er en del av [[Sør-Troms Museum]]. |[[Johan Kristiansen]].}}
{{thumb høyre|Storgata_Doktorgården_Byskillet.jpg|Den såkalte «Doktorgården» i «Byskillet» som ble revet for å gi plass til [[Sandtorg kommune]]s herredshus og fikk adresse til den nye innfartsveien til byen - Borggata. Etter kommunesammenslåingen med Harstad i 1964 fikk herredshuset betegnelsen «Rådhus II».|Johan Kristiansen.}}
{{thumb høyre|Storgata_Doktorgården_Byskillet.jpg|Den såkalte «Doktorgården» i «Byskillet» som ble revet for å gi plass til [[Sandtorg kommune]]s herredshus og fikk adresse til den nye innfartsveien til byen - Borggata. Etter kommunesammenslåingen med Harstad i 1964 fikk herredshuset betegnelsen «Rådhus II».|Johan Kristiansen.}}
{{thumb høyre|Sandtorg herredshus i_Byskillet.jpg|Det gamle Sandtorg herredshus i Byskillet, hvor kommunekassen og likningskontoret holdt til. Huset ble kalt Moe-gården, sannsynligvis etter smed Anders J. Moe, som bygde gården i 1898.|John H. Berthung/Harstad Tidende.}}
{{thumb høyre|Sandtorg herredshus i_Byskillet.jpg|Det gamle Sandtorg herredshus i Byskillet, hvor kommunekassen og likningskontoret holdt til. Huset ble kalt Moe-gården, sannsynligvis etter smed Anders J. Moe, som bygde gården i 1898.|John H. Berthung/Harstad Tidende.}}
Linje 116: Linje 116:
||[[Fil:Harstad Arbeidersamfund.jpg|80px]]
||[[Fil:Harstad Arbeidersamfund.jpg|80px]]
|Arbeidersamfundet var en gang byens storstue og sto ferdig i 1900. I 1904 ble huset påbygd, og det ble satt på kjellermur i 1914. I 1915 ble det bygd uthus i bakgården.<br />
|Arbeidersamfundet var en gang byens storstue og sto ferdig i 1900. I 1904 ble huset påbygd, og det ble satt på kjellermur i 1914. I 1915 ble det bygd uthus i bakgården.<br />
I 1917 fikk bladet Folkeviljen lokaler i kjelleretasjen. På 1920-tallet hadde Thore Kvenseth bokbinderi i søndre del av kjelleren. Sønnen Ottar overtok og endret firmanavnet til O. Kvenseth A/S og handlet med kontorrekvisita. Fra 1932 til 1964 leide (Alf) Johannessens Akcidenstrykkeri den nordre delen, og i midtlokalene hadde A. Simonsen Rød sin kolonialforretning, som hun etablerte i 1923.<br/>
I 1917 fikk bladet Folkeviljen lokaler i kjelleretasjen. På 1920-tallet hadde Thore Kvenseth bokbinderi i søndre del av kjelleren. Sønnen Ottar overtok og endret firmanavnet til O. Kvenseth A/S og handlet med kontorrekvisita. Fra 1932 til 1964 leide (Alf) Johannessens Akcidenstrykkeri den nordre delen, og i midtlokalene hadde A. Simonsen Rød sin kolonialforretning, som hun etablerte i 1923.<br />
Bedrifter i huset 2001: Paletten Kunst og Innramming, Storgaten kiosk.<br />
Bedrifter i huset 2001: Paletten Kunst og Innramming, Storgaten kiosk.<br />
Se egen artikkel om [[Harstad Arbeidersamfund]].
Se egen artikkel om [[Harstad Arbeidersamfund]].
Linje 172: Linje 172:
|[[Storgata 31 (Harstad)|31]]
|[[Storgata 31 (Harstad)|31]]
||[[Fil:Storgata_31, Harstad.JPG|80px]]
||[[Fil:Storgata_31, Harstad.JPG|80px]]
|D/S-fører i Hålogaland Ds, Jacob Lauritz Nilsen, bygde huset i 1907 og tilbygg i 1910. Han kom fra Sandtorg og ble kystlos da dampskipsselskapet gikk konkurs i 1930. Han hadde fire døtre og fire sønner, hvorav 3 som ble loser, og en kaptein. Sist bosatt i huset var statslos Olav A. Nilsen og hustru Jane Christie Nilsen. De hadde sønnene Karstein og Willie.<br />
|D/S-fører i Haalogaland Dampskibsselskab, Jacob Lauritz Nilsen, bygde huset i 1907 og tilbygg i 1910. Han kom fra Sandtorg og ble kystlos da dampskipsselskapet gikk konkurs i 1930. Han hadde fire døtre og fire sønner, hvorav tre ble loser, og en kaptein. Sist bosatt i huset var statslos Olav A. Nilsen og hustru Jane Christie Nilsen. De hadde sønnene Carsten og Willie. Huset ble solgt ut av familien i 1981.<br />
Bedrifter i huset 2001: Compaq Computer Norway AS, Uhre Data.
Bedrifter i huset 2001: Compaq Computer Norway AS, Uhre Data.
|-
|-
Linje 187: Linje 187:
||[[Fil:Storgata 34-36, Harstad.JPG|80px]]
||[[Fil:Storgata 34-36, Harstad.JPG|80px]]
|
|
Postdressen er 6. divisjons gate 1. - Bygd tidlig på 1960-tallet. Bygningen var opprinnelig bilverksted for Olaf Steiros bilforretning.
Postdressen er 6. divisjons gate 1. - Bygd tidlig på 1960-tallet. Bygningen var opprinnelig bilverksted for Olaf Steiros bilforretning.
Olav Steiro kom ikke så langt at han fikk oppleve sitt livsverk. Han omkom i en  traktorulykke på gården i Sollia 24/9-1969, og det var således Volvo som hadde bilverksted der i mange år frem til Stangness åpnet malerforretning i 1. etg. (Farveland AS). Fretex fikk senere lokaler her.  <br />
Olav Steiro kom ikke så langt at han fikk oppleve sitt livsverk. Han omkom i en  traktorulykke på gården i Sollia 24/9-1969, og det var således Volvo som hadde bilverksted der i mange år frem til Alf Martin Stangnes åpnet malerforretning i 1. etg. (Farveland AS). Fretex fikk senere lokaler her.  <br />
2. etasje ble brukt som lager.
2. etasje ble brukt som lager.
|-
|-
Linje 287: Linje 286:
|[[Storgata 56 (Harstad)|56]]
|[[Storgata 56 (Harstad)|56]]
||[[Fil:Storgata 58, Harstad.JPG|80px]]
||[[Fil:Storgata 58, Harstad.JPG|80px]]
|Samuel Johansen bodde i dette huset (og bygde det trolig på 1930-tallet). Han var ingeniør og ble konstituert som driftsbestyrer ved [[Harstad Elektrisitetsverk|Harstad Kraftverk]] etter at Sig. Hall-Henriksen døde 23. mars [[1940]]. I 1941 ble han direktør for [[Vågsfjord Kraftselskap]].  
|Samuel Johansen bodde i dette huset (og bygde det trolig på 1930-tallet). Han var ingeniør og ble konstituert som driftsbestyrer ved [[Harstad Elektrisitetsverk|Harstad Kraftverk]] etter at Sigurd Hall-Henriksen døde 23. mars [[1940]]. I 1941 ble Samuel Johansen direktør for [[Vågsfjord Kraftselskap]].  
|-
|-
|[[Storgata 58 (Harstad)|58]]
|[[Storgata 58 (Harstad)|58]]
Linje 313: Linje 312:
|-
|-
|[[Storgata 64 66 (Harstad)|64 66]]
|[[Storgata 64 66 (Harstad)|64 66]]
||[[Fil:Storgata 64, Harstad.JPG|80px]]
||[[Fil:Seljestadveien 3 (Harstad).jpeg|80px]]
|Tomtene 64 og 66 er ubebygd. Den røde bygningen (Adventistkirka) har adresse Seljestadveien 3.  
|Tomtene 64 og 66 er ubebygd. Den røde bygningen (Adventistkirka) har adresse Seljestadveien 3.  
|-
|-
Linje 366: Linje 365:
*Research: [[Gunnar Reppen]], Tor Eliassen, Gunnar Eliassen, [[Gunnar E. Kristiansen]], Olve Reiersen.
*Research: [[Gunnar Reppen]], Tor Eliassen, Gunnar Eliassen, [[Gunnar E. Kristiansen]], Olve Reiersen.
*Arkitektguide Nord-Norge og Svalbard - http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/
*Arkitektguide Nord-Norge og Svalbard - http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/
*Vesterkjær, Siri Schrøder: ''Hus og plan i Harstad. Byggings- og reguleringshistorie 1893-1920
*Vesterkjær, Siri Schrøder: ''Hus og plan i Harstad. Byggings- og reguleringshistorie 1893-1920''
*[[Simensen, Sigurd]]: ''Harstad 50 år''. Harstad 1953
*[[Simensen, Sigurd]]: ''Harstad 50 år''. Harstad 1953


Linje 373: Linje 372:
[[Kategori:Veger]]
[[Kategori:Veger]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Bygninger]]
{{bm}}