Storgata (Hokksund): Forskjell mellom sideversjoner

Gateløpet oppsto i løpet av 1600- og 1700-tallet ved at det ble satt opp hus på begge sider av [[Sundstedet (Haugsund)|Sundstedet]], der [[Kongeveien Kongsberg-Drammen|Kongeveien]] krysset [[Drammenselva]]. Gata er tydelig på kart fra slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet, men navnet «Storgata» var neppe i bruk, i og med at dette var den eneste gata på stedet. Heller ikke på et mer detaljert kart fra 1891 brukes dette navnet. Dette kartet viser at husene i [[Husteregister for Haugsund]] med nummer fra 11 til 67 lå i tilknytning til Storgata.

I nord fortsetter Storgata nordover i [[Sundgata (Hokksund)|Sundgata]], som var den gamle hovedveien mot [[Drammen]] og vestover mot tettbebyggelsen i [[Dynge (Hokksund)|Dynge]]. Fra [[Hokksund bru]] ble bygd i 1853 har den dannet den en avgrensning av Storgata mot bebyggelsen i [[Stryken (Øvre Eiker, Lerberg)|Stryken]] i øst. Fra 1853 og fram til slutten av 1930-tallet var Storgata en del av hovedveien mellom Kongsberg og Drammen. Dette var adminsitrativt sentrum i [[Eiker kommune]], og fra kommunedelingen i 1885 i [[Øvre Eiker kommune]]. Her lå kommunehuset [[Tingstua (Hokksund)|Tingstua]], og [[Eiker lensmannsdistrikt|lensmannen i Eiker]] (seinere Haug lensmannsdistrikt) bodde her. Det var poståpneri, skysstasjon, flere forretninger, bakerier og håndverkerbedrifter og etter hvert forsamlingslokaler.