291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 91: | Linje 91: | ||
*1989: 165 (herav 8 utjevningsmandater) | *1989: 165 (herav 8 utjevningsmandater) | ||
*2005: 169 (herav 19 utjevningsmandater) | *2005: 169 (herav 19 utjevningsmandater) | ||
=== Utjevningsmandatene === | |||
Utjevningsmandater ble innført i 1989, og antallet ble økt i 2005. Siden det året har det vært 150 representanter som velges direkte fra valgkretsene (fylkene), og 19 som sitter på utjevningsmandater. Hensikten med disse er en mer rettferdig fordeling ut fra andel av avgitte stemmer. Fordi det er et begrensa antall fylkesrepresentanter, vil partier i teorien kunne havne én stemme unna å få et mandat, og alle disse stemmene vil da være uten effekt. Utjevningsmandatene fanger opp slike tilfeller, slik at en del av de som ikke nådde opp i første omgang allikevel kommer inn på Stortinget. Tallet 19 er ikke tilfeldig; man kom fram til at det mest rettferdige er ett utjevningsmandat per fylke, og ordninga er slik at ingen fylker kan få mer enn ett slikt mandat. I [[stortingsvalget 2021]] brukes fortsatt de gamle fylkene, med noen grenseendringer, som valgkretser. Hvordan ordninga vil bli etter en eventuell endring i kretsene (noe som fordrer en grunnlovsendring) er ukjent per høsten 2021. | |||
Et viktig element med utjevningsmandatene er sperregrensa. Dette er noe som ofte blir misforstått, da mange (i hvert fall basert på kommentarer i aviser og sosiale medier) tror det er ei sperregrense for å i det hele tatt komme inn på Stortinget. Det er det ikke; for å komme inn må man få en høy nok andel i en valgkrets, mens sperregrensa ligger på 4 % av stemmene på nasjonal basis. Et mandat i et av de mindre folkerike fylkene krever langt færre stemmer enn 4 % på nasjonal basis. Årsaken til at man har denne grensa er for å forhindre at partier med svært lav oppslutning nasjonalt, men som ligger rett under kravet til et geografisk mandat, drar nytte av denne ordninga. De ville i så fall ha fått uforholdsmessig stor uttelling for sine stemmer. Fordi et parti som ligger rett ved sperregrensa også ofte vil oppleve å ikke nå opp i første runde, kan det å komme over grensa gi svært stor uttelling. | |||
Utregninga av hvem som skal ha utjevningsmandatene er en prosess som går over flere stadier. Vi skal her gjengi den nokså skjematisk. | |||
* Først avgjøres det hvem som skal ha mandatene. Det gjøres ved å slå sammen hele valgresultatet og fordele mandatene som om det var bare én valgkrets. Man bruker samme metode som ved fordeling av distriktsmandater, St. Lagües modifiserte metode. | |||
* Antallet mandater i denne teoretiske, nasjonale fordelinga sammenliknes med det antallet distriktsmandater partiene har fått. Forskjellen tilsier hvor mange utjevningsmandater de skal ha. Denne forskjellen kan være negativ - et parti kan ha fått inn 10 representater, men en nasjonal fordeling tilsier at de skulle hatt 9. Beregninga blir da gjort på nytt uten dette partiet, ettersom man selvsagt ikke tar bort et distriktsmandat. | |||
* Deretter skal det avgjøres hvor mandatene skal tildeles. Hvert fylke får en fylkesfaktor som er antall gyldige stemmer delt på antall distriktsrepresentanter. Faktoren tilsier hvilken rekkefølge mandatene skal tildeles i. | |||
* Neste skritt er å finne en tilsvarende faktor for partiene. Da brukes stemmetallet. Dersom partiet ikke har vunnet et distriktsmandat brukes dette direkte. Dersom partiet har vunnet ett eller flere distriktsmandat, skal stemmetallet deles på (antall distriktsmandater x 2) + 1. Et parti som har vunnet to mandater for altså en faktor på (2 x 2) + 1 = 5. Dette tallet regnes ikke ut nasjonalt, men for hvert enkelt fylke. Dermed får man ei lang rekke tall, som viser stemmetall/modifisert stemmetall for hvert parti i hvert fylke. | |||
* Disse talllene rangeres fra høyest til lavest, og mandatene tildeles i den rekkefølgen. | |||
* Fordi regelen er at ingen fylker kan få mer enn ett mandat, vil man etter hver tildeling stryke alle andre oppføringer fra det fylket lenger ned i lista, og dermed hopper man til det partiet som hadde nest høyest tall fra et annet fylke. | |||
==Valgene== | ==Valgene== | ||
| Linje 235: | Linje 249: | ||
* [https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Valg-og-konstituering/Stortingsvalg/ «Stortingsvalg»] på Stortingets hjemmeside. | * [https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Valg-og-konstituering/Stortingsvalg/ «Stortingsvalg»] på Stortingets hjemmeside. | ||
* [https://snl.no/Stemmerettens_historie_i_Norge Stemmerettens historie i Norge] i ''Store norske leksikon''. | * [https://snl.no/Stemmerettens_historie_i_Norge Stemmerettens historie i Norge] i ''Store norske leksikon''. | ||
* [https://www.valg.no/om-valg/valgene-i-norge/stortingsvalg/fordeling-av-utjevningsmandater/ Fordeling av utjevningsmandater], valg.no. | |||
[[Kategori:Stortingsvalg| ]] | [[Kategori:Stortingsvalg| ]] | ||