Skribenter
10 736
redigeringer
(Braate sag og mølle splittet) |
(Bombardier nedlagt. St Hansfjellet lagt inn.) |
||
Linje 3: | Linje 3: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Akershusmuseet Strømmen panorama 0231-015 0001cRED.jpg|Panorama fra Braate mot Strømmen og Rælingsåsen rundt 1910.|Akershusmuseets samlinger}}'''[[Strømmen]]''' er et [[tettsted]] i [[Skedsmo kommune]] i [[Akershus]]. Stedet vokste fram gjennom en blomstrende sagbruksæra ved [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]] i tiden fra [[1520]] til [[1860]]. Dampmaskinen overtok da som drivkraft i sagbrukene, som dermed ikke lenger måtte ligge ved et vassdrag med fossekraft. Etter sagperioden tok det ikke lang tid før det kom ny industri ved elva. Jernbanen var et konkurransefortrinn, og i tillegg var det en stor fordel med sidesporet som brukseierne hadde fått på plass allerede i [[1853]]. I [[1873]] ble [[Strømmens Værksted]] etablert, og i [[1884]] kom [[Strømmen Trævarefabrik]]. | <onlyinclude>{{thumb|Akershusmuseet Strømmen panorama 0231-015 0001cRED.jpg|Panorama fra Braate mot Strømmen og Rælingsåsen rundt 1910.|Akershusmuseets samlinger}}'''[[Strømmen]]''' er et [[tettsted]] i [[Skedsmo kommune]] i [[Akershus]]. Stedet vokste fram gjennom en blomstrende sagbruksæra ved [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]] i tiden fra [[1520]] til [[1860]]. Dampmaskinen overtok da som drivkraft i sagbrukene, som dermed ikke lenger måtte ligge ved et vassdrag med fossekraft. Etter sagperioden tok det ikke lang tid før det kom ny industri ved elva. Jernbanen var et konkurransefortrinn, og i tillegg var det en stor fordel med sidesporet som brukseierne hadde fått på plass allerede i [[1853]]. I [[1873]] ble [[Strømmens Værksted]] etablert, og i [[1884]] kom [[Strømmen Trævarefabrik]]. | ||
Det var [[Wincentz Thurmann Ihlen]] som grunnla [[Strømmens Værksted]] med jernbanevogner som hovedprodukt. Etter flere eierskifter | Det var [[Wincentz Thurmann Ihlen]] som grunnla [[Strømmens Værksted]] med jernbanevogner som hovedprodukt. Etter flere eierskifter skulle det vise seg å bli canadiske Bombardier Transportation<ref>[http://www.bombardier.com Bombardiers nettsider]</ref> som ble siste leverandør av tjenester for skinnegående materiell på Strømmen, etter 138 års sammenhengende jernbanevognproduksjon på stedet. 31.12.2011 nedla firmaet all virksomhet i de ærverdige lokalene. I [[1902]] startet [[Strømmens Værksted]] et [[stålstøperi]] på østsiden av [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]]. Her ble det produsert skipsstevner og propeller inntil utviklingen krevde så store enheter at transporten til Oslo havn ble umulig. I [[1978]] ble støperiet nedlagt og eiendommen kjøpt av [[Olav Thon]], som i [[1985]] åpnet [[Strømmen Storsenter]] i de samme lokalene. Dette var et av landets første store kjøpesentra.</onlyinclude> | ||
[[Strømmen Trævarefabrik]] ble etablert av de unge ingeniørene Gabriel Kielland Hauge<ref>[http://freepages.genealogy.rootsweb.ancestry.com/~kielland/slekt/per00291.htm Kielland Hauges slekt på ancestry.com]</ref> og [[Christen A. Segelcke]] i lokalene til den tidligere [[Bråte sag]] og [[Bråte mølle]]. Firmaet ble snart blant de ledende produsentene av ferdighus i Norge, og fikk leveranser til alle verdensdeler unntatt Asia. | [[Strømmen Trævarefabrik]] ble etablert av de unge ingeniørene Gabriel Kielland Hauge<ref>[http://freepages.genealogy.rootsweb.ancestry.com/~kielland/slekt/per00291.htm Kielland Hauges slekt på ancestry.com]</ref> og [[Christen A. Segelcke]] i lokalene til den tidligere [[Bråte sag]] og [[Bråte mølle]]. Firmaet ble snart blant de ledende produsentene av ferdighus i Norge, og fikk leveranser til alle verdensdeler unntatt Asia. | ||
Linje 9: | Linje 9: | ||
[[Skedsmo rådhus]] var plassert på Strømmen fram til det nye rådhuset i [[Lillestrøm]] ble tatt i bruk i [[1990]]. I dag er det [[Akershusmuseet]] som holder til der. På den andre siden av [[Strømsveien (Skedsmo)|Strømsveien]] finner vi Skedsmo bibliotek<ref>[http://www.skedsmo.kommune.no/Hovedtema/Kultur-og-Fritid/Bibliotek Skedsmo biblioteks nettsider]</ref>, som fra [[2005]] er lokalisert i [[Støperiveien (Strømmen)|Støperiveien]] 28. | [[Skedsmo rådhus]] var plassert på Strømmen fram til det nye rådhuset i [[Lillestrøm]] ble tatt i bruk i [[1990]]. I dag er det [[Akershusmuseet]] som holder til der. På den andre siden av [[Strømsveien (Skedsmo)|Strømsveien]] finner vi Skedsmo bibliotek<ref>[http://www.skedsmo.kommune.no/Hovedtema/Kultur-og-Fritid/Bibliotek Skedsmo biblioteks nettsider]</ref>, som fra [[2005]] er lokalisert i [[Støperiveien (Strømmen)|Støperiveien]] 28. | ||
[[Strømmen stasjon]] var første stasjon på Norsk Hoved Jernbane<ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Jernbanen_i_Norge «Jernbanen i Norge» på ''Wikipedia på bokmål og riksmål'']</ref> utenfor hovedstaden. Åpningstoget ble kjørt fra [[Christiania]] til Strømmen på kong [[Oscar I]]s fødselsdag 4. juli [[1853]] - mer enn et år før banen ble åpnet til [[Eidsvoll]]. [[Sagdalen stoppested]] ble åpnet for de reisende 12. juli [[1938]]. | [[Strømmen stasjon]] var første stasjon på Norsk Hoved Jernbane<ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Jernbanen_i_Norge «Jernbanen i Norge» på ''Wikipedia på bokmål og riksmål'']</ref> utenfor hovedstaden. Åpningstoget ble kjørt fra [[Christiania]] til Strømmen på kong [[Oscar I]]s fødselsdag 4. juli [[1853]] - mer enn et år før banen ble åpnet til [[Eidsvoll]]. [[Sagdalen stoppested]] ble åpnet for de reisende 12. juli [[1938]]. Utsiktspunktet [[St Hansfjellet (Skedsmo), Strømmen]] ligger i Bråteskogen rett opp for [[Strømmen stasjon]]. | ||
[[Strømmens minnesmerker og minnetavler]] er omtalt i en egen artikkel. | [[Strømmens minnesmerker og minnetavler]] er omtalt i en egen artikkel. | ||
==Veisystemet i Strømmen== | ==Veisystemet i Strømmen== |