Skribenter
10 736
redigeringer
Strømmen og Lillestrøm Skiklubb (vis kilde)
Sideversjonen fra 24. mar. 2020 kl. 20:17
, 24. mar. 2020ingen redigeringsforklaring
m (Lagt inn lenke.) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude> | <onlyinclude> | ||
{{thumb|Erling Stranden.jpeg|Erling Stranden i svevet da han som 12-åring var tatt ut til et promoteringshopprenn på Wembley stadion i London 1961. Senere ble han som 20-åring Norgesmester i stor bakke 1969 - foran Bjørn Wirkola.}} | {{thumb|Erling Stranden.jpeg|Erling Stranden i svevet da han som 12-åring var tatt ut til et promoteringshopprenn på Wembley stadion i London 1961. Senere ble han som 20-åring Norgesmester i stor bakke 1969 - foran Bjørn Wirkola.}} | ||
'''[[Strømmen og Lillestrøm Skiklubb|Strømmen & Lillestrøm Skiklubb]]''' ble stiftet i [[Lillestrøm]] 22. januar [[1916]], og allerede i [[1919]] hadde de Stormyrbakken ferdig. Det var litt av en prestasjon – midt under [[første verdenskrig]]. Skiklubben ble snart den dominerende hoppklubben på [[Romerike]], og hadde også mange gode kombinertløpere. De mest berømte utøvere var Kolbjørn Guldbrandsen som tok en fin 7. plass i verdensmesterskapet i 1938 i [[Finland]], og Erling Stranden som ble norgesmester i [[1969]] i stor bakke – foran Bjørn Wirkola.<br /> | '''[[Strømmen og Lillestrøm Skiklubb|Strømmen & Lillestrøm Skiklubb]]''' ble stiftet i [[Lillestrøm]] 22. januar [[1916]], og allerede i [[1919]] hadde de [[Stormyrbakken]] ferdig. Det var litt av en prestasjon – midt under [[første verdenskrig]]. Skiklubben ble snart den dominerende hoppklubben på [[Romerike]], og hadde også mange gode kombinertløpere. De mest berømte utøvere var Kolbjørn Guldbrandsen som tok en fin 7. plass i verdensmesterskapet i 1938 i [[Finland]], og Erling Stranden som ble norgesmester i [[1969]] i stor bakke – foran Bjørn Wirkola.<br /> | ||
Bakkene rundt [[Strømmen]] lå vel til rette for skisport, og det første skirenn vi kjenner til gikk fra [[Nordre Skjetten (Skedsmo)|Nordre Skjetten]] i [[1864]] i bakkene ned mot Nitelva med [[Trond Ryen]] som arrangør. Noen år senere kan vi lese om et skirenn arrangert av vaktmester Munthe ved [[Stav distriktsfengsel]] i [[1870]].</onlyinclude> | Bakkene rundt [[Strømmen]] lå vel til rette for skisport, og det første skirenn vi kjenner til gikk fra [[Nordre Skjetten (Skedsmo)|Nordre Skjetten]] i [[1864]] i bakkene ned mot Nitelva med [[Trond Ryen]] som arrangør. Noen år senere kan vi lese om et skirenn arrangert av vaktmester Munthe ved [[Stav distriktsfengsel]] i [[1870]].</onlyinclude> | ||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Naturlig nok dukket det opp snekkere som ville fabrikkere ski. Jørgen Westbye startet i [[1890]] [[Vestby skifabrikk]] og [[Olai Westby skifabrikk]] noe senere. Flere andre skifabrikker kom til i Strømmen og [[Lillestrøm]]. | Naturlig nok dukket det opp snekkere som ville fabrikkere ski. Jørgen Westbye startet i [[1890]] [[Vestby skifabrikk]] og [[Olai Westby skifabrikk]] noe senere. Flere andre skifabrikker kom til i Strømmen og [[Lillestrøm]]. | ||
Stormyrrennet var en årviss foreteelse, med hopprenn i | Stormyrrennet var en årviss foreteelse, med hopprenn i Stormyrbakken og langrenn som vanligvis gikk fra der Strømmen Tennisklubb har sin bane i dag. Frammøtet var ved [[Trevarelokalet]] i [[Sagdalsveien (Skedsmo)|Sagdalsveien]]. Her foregikk skift mv, mens løperne fikk bade på [[Sagdalen skole]] etter løpet. [[Erling Wethal]] skjøttet jobben som løypesjef på en utmerket måte i mange år. Det at han bodde like ved startstedet gjorde ham bare enda mer kvalifisert. Han la like godt rennkontoret inn i sin egen stue! Med manuell utregning ble det mye trafikk ut og inn. Da rennet var over måtte de «skyfle» vann sammen og få det ut, og papirer lå strødd over alt. Det var andre tider. | ||
Løypetraseen for 15 kilometeren gikk på jordene til [[Søndre Stalsberg (Skedsmo)|Søndre Stalsberg]], forbi Flaggstangbakken opp i gjennom [[Strømsdalen]], over Løvenstadjordet, inn over Østbyåsen og tilbake over [[Åmotdammen]], ned til Sandbekken, opp til Stormyra, ned til Setersletta, Strømsdalen og parallelt med utgående spor til mål. | Løypetraseen for 15 kilometeren gikk på jordene til [[Søndre Stalsberg (Skedsmo)|Søndre Stalsberg]], forbi Flaggstangbakken opp i gjennom [[Strømsdalen]], over Løvenstadjordet, inn over Østbyåsen og tilbake over [[Åmotdammen]], ned til Sandbekken, opp til Stormyra, ned til Setersletta, Strømsdalen og parallelt med utgående spor til mål. | ||