291 440
redigeringer
Strømmen og Lillestrøm Skiklubb (vis kilde)
Sideversjonen fra 24. apr. 2023 kl. 08:25
, 24. apr. 2023Teksterstatting – «Kategori:Foreninger» til «»
(Lagt lenke.) |
m (Teksterstatting – «Kategori:Foreninger» til «») |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude> | <onlyinclude> | ||
{{thumb| | {{thumb|Erling Stranden.jpeg|Erling Stranden i svevet da han som 12-åring var tatt ut til et promoteringshopprenn på Wembley stadion i London 1961. Senere ble han som 20-åring Norgesmester i stor bakke 1969 - foran Bjørn Wirkola.}} | ||
'''[[Strømmen og Lillestrøm Skiklubb|Strømmen & Lillestrøm Skiklubb]]''' ble stiftet i [[Lillestrøm]] 22. januar [[1916]], og allerede i [[1919]] hadde de Stormyrbakken ferdig. Det var litt av en prestasjon – midt under [[første verdenskrig]]. Skiklubben ble snart den dominerende hoppklubben på [[Romerike]], og hadde også mange gode kombinertløpere. De mest berømte utøvere var Kolbjørn Guldbrandsen som tok en fin 7. plass i verdensmesterskapet i 1938 i [[Finland]], og Erling Stranden som ble norgesmester i [[1969]] i stor bakke – foran Bjørn Wirkola. | '''[[Strømmen og Lillestrøm Skiklubb|Strømmen & Lillestrøm Skiklubb]]''' ble stiftet i [[Lillestrøm]] 22. januar [[1916]], og allerede i [[1919]] hadde de [[Stormyrbakken]] ferdig. Det var litt av en prestasjon – midt under [[første verdenskrig]]. Skiklubben ble snart den dominerende hoppklubben på [[Romerike]], og hadde også mange gode kombinertløpere. De mest berømte utøvere var Kolbjørn Guldbrandsen som tok en fin 7. plass i verdensmesterskapet i 1938 i [[Finland]], og Erling Stranden som ble norgesmester i [[1969]] i stor bakke – foran [[Bjørn Wirkola]]. | ||
Bakkene rundt [[Strømmen]] lå vel til rette for skisport, og det første skirenn vi kjenner til gikk fra [[Nordre Skjetten (Skedsmo)|Nordre Skjetten]] i [[1864]] i bakkene ned mot Nitelva med [[Trond Ryen]] som arrangør. Noen år senere kan vi lese om et skirenn arrangert av vaktmester Munthe ved [[Stav distriktsfengsel]] i [[1870]].</onlyinclude> | Bakkene rundt [[Strømmen]] lå vel til rette for skisport, og det første skirenn vi kjenner til gikk fra [[Nordre Skjetten (Skedsmo)|Nordre Skjetten]] i [[1864]] i bakkene ned mot Nitelva med [[Trond Ryen]] som arrangør. Noen år senere kan vi lese om et skirenn arrangert av vaktmester Munthe ved [[Stav distriktsfengsel]] i [[1870]].</onlyinclude> | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
I [[1953]] ble det problemer med den tradisjonelle start- og innkomsttraseen. Løypa berørte byggefeltet hvor «Kardemommebyen» var under oppførelse, samtidig som [[Øvre Rælingsvei]] var ført fram fra Strømsdalen til [[Nygata]]-toppen. I [[1954]] ble langrennet derfor flyttet til [[Strømmen stadion]], og i [[1966]] videre til [[Bråte (Skedsmo)|Bråte]] gård. I det første rennet fra Bråte vant den ikke ukjente Ole Ellefsæter. Skiklubben arrangerte også prøver til Norges Skiforbunds merker, i en 10 km løype som vanligvis gikk ut fra losjelokalet. | I [[1953]] ble det problemer med den tradisjonelle start- og innkomsttraseen. Løypa berørte byggefeltet hvor «Kardemommebyen» var under oppførelse, samtidig som [[Øvre Rælingsvei]] var ført fram fra Strømsdalen til [[Nygata]]-toppen. I [[1954]] ble langrennet derfor flyttet til [[Strømmen stadion]], og i [[1966]] videre til [[Bråte (Skedsmo)|Bråte]] gård. I det første rennet fra Bråte vant den ikke ukjente Ole Ellefsæter. Skiklubben arrangerte også prøver til Norges Skiforbunds merker, i en 10 km løype som vanligvis gikk ut fra losjelokalet. | ||
Selv om hopping var gjevest, fikk både alpint og langrenn et oppsving etter at de [[OL i Oslo 1952|olympiske leker]] ble arrangert i [[Oslo]] i [[1952]], med Stein Eriksen og Hallgeir Brenden som forgrunnsfigurer. Nærmeste alpinområde var Haugenbakken rett over tunnelinnslaget for den nåværende Rælingstunnelen. Andre områder var Strømsdalen og en bakke syd for Stormyra. | Selv om hopping var gjevest, fikk både alpint og langrenn et oppsving etter at de [[OL i Oslo 1952|olympiske leker]] ble arrangert i [[Oslo]] i [[1952]], med [[Stein Eriksen (1927–2015)|Stein Eriksen]] og [[Hallgeir Brenden]] som forgrunnsfigurer. Nærmeste alpinområde var Haugenbakken rett over tunnelinnslaget for den nåværende Rælingstunnelen. Andre områder var Strømsdalen og en bakke syd for Stormyra. | ||
<gallery> | <gallery> | ||
| Linje 31: | Linje 31: | ||
* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-0-6 | * Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-0-6 | ||
* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2008: ''Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-2-0 | * Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2008: ''Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-2-0 | ||
* Bunæs, Steinar: «Stormyra var Strømmen og Lillestrøms egen hoppbakke i Rælingen.» | |||
* Bunæs, Steinar: «Stormyrbakken i Rælingen».I Romeriksposten nr. 13, 8. april 2015. Nettutgave: http://www.romeriksposten.no/ | |||
* Bunæs, Steinar 2016: Strømmen og Lillestrøm Skiklubbs første 100 år. Utgitt av Strømmen og Lillestrøm Skiklubb. ISBN 978-82-303-3221-4 | |||
| Linje 37: | Linje 39: | ||
[[Kategori:Lillestrøm kommune]] | [[Kategori:Lillestrøm kommune]] | ||
[[Kategori:Skedsmo]] | [[Kategori:Skedsmo]] | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||
[[Kategori:Skiklubber]] | |||