Strømmen stasjon: Forskjell mellom sideversjoner

Da Hovedbanen mellom [[Christiania]] og Eidsvoll åpnet i 1854, ble [[Skedsmo]] knyttet enda tettere til hovedstaden og omlandet. De første årene var Strømmen stasjon kommunens eneste – den ble sågar endestasjon et års tid før banen åpnet offisielt [[1. september]] [[1854]]. [[Lillestrøm stasjon]] lå i [[Rælingen]] kommune fram til [[Kongsvingerbanen]] kom i [[1862]], og [[Leirsund stasjon]] kom i [[1865]] etter å ha vært stoppested siden [[1859]]. [[Lørenskog stasjon]] lå også innenfor Skedsmos grenser på den tiden. Stasjonen åpnet i 1857 og hadde i starten varierende status, men siden [[1895]] har den hatt status som stasjon. Navnet var i begynnelsen Robsrud (etter en lokal gård), men forveksling med Roverud tilsa navnebytte. Navnet ble endret til Lørenskog i 1909, etter at Lørenskog  året før var blitt utskilt fra Skedsmo kommune. Stasjonsbygningen er fra rundt 1902. [[Sagdalen stoppested]] kom i [[1938]]. Ved åpningen i [[1854]] var det ingen stasjoner på strekningen Christiania - Strømmen, men [[Grorud stasjon]] åpnet noe senere samme år. Se egen artikkel om [[Jernbaneanlegget Strømmen-Sagdalen.]]

 

Etter påtrykk fra sagbrukseierne ble det tidlig etablert en sidebane til sagene langs Sagelva, og allerede i [[1852]] sto [[Norges første industrispor]] klart til bruk. Sidebanen var først en hestejernbane, men etter to år ble banelegemet forsterket slik at en kunne kjøre med lokomotiv til [[Flaen Brug]]. Videre derfra gikk banen i bru over Sagelva, og den dag i dag er det mulig å se trepålene etter brua ved lavvann i elva. Sidebanen gikk deretter under brua for Hovedbanen, og her var det så lavt at det bare kunne benyttes hester som trekkraft. Sporet hadde sin store nytte både for tiltransport av tømmer og uttransport av ferdigsaget virke, men allerede rundt [[1860]] ble det mindre bruk av banen.  

Morgentoget til Eidsvoll var forspent med to lokomotiver. Nr. 1 var ferdig med vannpåfylling, mens Nr. 2 var nesten ferdig. Plutselig inntraff en kraftig rystelse, og like etter eksploderte vannkjelen på Nr. 2. Det 20 tonns lokomotivet gikk til værs og slet seg fra kullvognen ([http://no.wikipedia.org/wiki/Tender tender]en), men det ble hengende fast i Nr. 1. Dermed snudde det elegant i lufta og landet trygt oppe på Nr. 1, som ikke ble mer skadet enn at det kunne trekkes rett inn i verkstedet med den nybakte rekordholderen på ryggen.Bortsett fra et benbrudd fikk lokomotivenes betjening ikke alvorligere skader.

*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie.'' Bind II. Oslo 1950-1952.  {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}

*[[Thor Sørheim|Sørheim, Thor]]: Skedsmo. ''Lokalhistorisk opplegg.'' Skedsmo kommune 1976. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014010808037}}.   

 

[[Kategori:Bygninger]]

[[Kategori:Skedsmo kommune]]