Strømmen stasjon: Forskjell mellom sideversjoner

Fototekst
(Fototekst)
(Fototekst)
Linje 69: Linje 69:


Telegrafmeldingene kom på morse og telefon. Telegrammer skulle bringes ut til ulike adressater, og mange av barna i Strømmen tjente sine første kroner på dette. Et vanlig telegram ble brettet sammen på en spesiell måte til en størrelse på ca 10 x 6 cm, festtelegrammene ble lagt i konvolutt i B5-størrelse.
Telegrafmeldingene kom på morse og telefon. Telegrammer skulle bringes ut til ulike adressater, og mange av barna i Strømmen tjente sine første kroner på dette. Et vanlig telegram ble brettet sammen på en spesiell måte til en størrelse på ca 10 x 6 cm, festtelegrammene ble lagt i konvolutt i B5-størrelse.
 
{{thumb|Strommen Postkontor 1948.jpg|Strømmen Postkontor i Hoberggården, Strømsveien 52.}}
==Strømmen stasjon fikk det første [[jernbanepoståpneri]]et i landet==
==Strømmen stasjon fikk det første [[jernbanepoståpneri]]et i landet==
Før 1855 fikk strømlingene sin post over [[Relingen poståpneri]] i [[Fedt prestegjeld]]. Poståpneriet ble fra 1. februar [[1855]] flyttet til Strømmen jernbanestasjon og fikk samtidig navnet [[Strømmen Jernbanestasjon poståpneri]]. I [[1855]] hadde poståpneriet et 3-rings kassasjonsstempel, men i [[1859]] kom datostempel av 1-rings type med [[stenskriftbokstaver]] med tekst ''Strømmen jernbst''. Kassasjonsstempler ble benyttet før de senere stemplene med datoangivelse ble innført. Kassasjonsstemplene hadde gjerne tre eller fire ringer etter samme mønster som ringene i de gamle vedkomfyrene. Stempelet ble da som nå påført frimerkene for å hindre at frimerkene kunne brukes på nytt.  
Før 1855 fikk strømlingene sin post over [[Relingen poståpneri]] i [[Fedt prestegjeld]]. Poståpneriet ble fra 1. februar [[1855]] flyttet til Strømmen jernbanestasjon og fikk samtidig navnet [[Strømmen Jernbanestasjon poståpneri]]. I [[1855]] hadde poståpneriet et 3-rings kassasjonsstempel, men i [[1859]] kom datostempel av 1-rings type med [[stenskriftbokstaver]] med tekst ''Strømmen jernbst''. Kassasjonsstempler ble benyttet før de senere stemplene med datoangivelse ble innført. Kassasjonsstemplene hadde gjerne tre eller fire ringer etter samme mønster som ringene i de gamle vedkomfyrene. Stempelet ble da som nå påført frimerkene for å hindre at frimerkene kunne brukes på nytt.  
Linje 75: Linje 75:
Gårdbruker [[Knud Ryen]] var den første poståpneren, senere fulgte stasjonsmester Sørlie i 1861, stasjonsmester Ole Jensen i 1865, fra 1895 telegrafist K. J. Strand (i ni mnd.), videre stasjonsmester H. P. Hansen, stasjonsmester B. O. Andersen i 1897, stasjonsmester D. E. Høyer i 1899, telegrafist O. Ellingsen i tre måneder 1904, etterfulgt av stasjonsmester Fr. M. Andersen.   
Gårdbruker [[Knud Ryen]] var den første poståpneren, senere fulgte stasjonsmester Sørlie i 1861, stasjonsmester Ole Jensen i 1865, fra 1895 telegrafist K. J. Strand (i ni mnd.), videre stasjonsmester H. P. Hansen, stasjonsmester B. O. Andersen i 1897, stasjonsmester D. E. Høyer i 1899, telegrafist O. Ellingsen i tre måneder 1904, etterfulgt av stasjonsmester Fr. M. Andersen.   


[[Bilde:Strommen Postkontor 1948.jpg|thumb]]Da dobbeltsporet mellom [[Kristiania]] og Lillestrøm ble ferdig i 1901/02 flyttet stasjonen til nåværende plassering, og postkontoret fulgte med. I 1905 ble stasjonsmester A. Smith poståpner. I 1919 overtok kontorist Even Hoberg stillingen og bygde senere et nytt poståpneri i [[Strømsveien (Skedsmo)|Strømsveien]]. Dette lokalet er senere innbygd i den nåværende [[Hoberggården (Strømmen)|Hoberggården]]. Hans kone, Marie Hoberg, overtok stillingen i 1921.
Da dobbeltsporet mellom [[Kristiania]] og Lillestrøm ble ferdig i 1901/02 flyttet stasjonen til nåværende plassering, og postkontoret fulgte med. I 1905 ble stasjonsmester A. Smith poståpner. I 1919 overtok kontorist Even Hoberg stillingen og bygde senere et nytt poståpneri i [[Strømsveien (Skedsmo)|Strømsveien]]. Dette lokalet er senere innbygd i den nåværende [[Hoberggården (Strømmen)|Hoberggården]]. Hans kone, Marie Hoberg, overtok stillingen i 1921.


Poståpneriet var nå lagt under [[Lillestrøm postkontor]] og fikk i [[1922]] navnet [[Strømmen postkontor]]. I [[1948]] ble postkontoret flyttet til nye lokaler i [[Kjustadgården (Strømmen)|Kjustadgården]] i Strømsveien 82 med J. L. Bakke som poståpner. I 1954 overtok postfullmektig Rolf Jacobsen, i 1962 Per S. Bø, som også hadde gleden av å flytte inn i nye lokaler i [[Olaussengården (Strømmen)|Olaussengården]] i Strømsveien 48/50 i [[1964]]. Her var postkontoret til det flyttet inn i [[Strømmen Storsenter]] i [[1997]].
Poståpneriet var nå lagt under [[Lillestrøm postkontor]] og fikk i [[1922]] navnet [[Strømmen postkontor]]. I [[1948]] ble postkontoret flyttet til nye lokaler i [[Kjustadgården (Strømmen)|Kjustadgården]] i Strømsveien 82 med J. L. Bakke som poståpner. I 1954 overtok postfullmektig Rolf Jacobsen, i 1962 Per S. Bø, som også hadde gleden av å flytte inn i nye lokaler i [[Olaussengården (Strømmen)|Olaussengården]] i Strømsveien 48/50 i [[1964]]. Her var postkontoret til det flyttet inn i [[Strømmen Storsenter]] i [[1997]].
Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 543

redigeringer