291 440
redigeringer
→Åpningstog med passasjerer på kongens fødselsdag i 1853
(Forkortet posthistorien - den videre posthistorien i Strømmen finnes under kapitlet Posthistorie i Skedsmo.) |
|||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
{{thumb|Hovedbanen Norway first trial run 1853.jpg|Xylografi som viser åpningstoget fra Christiania til Strømmen. I bakgrunnen det nyåpnete slottet og Vår Frelses kirke.}} Etter noen ukers intenst arbeid mente en å være såpass ferdig at banen, selv om den manglet atskillig finpussing, kunne trafikkeres av et persontog. Endelig ble åpningsdagen fastsatt til 4. juli, at det falt sammen med kong [[Oscar I]]s 54-årsdag burde sette en ekstra spiss på begivenheten. Men heller ikke denne gang ble Stang eller noen av de andre autoritetene med. Da alt var gjort klart og innbydelsene var sendt ut, ble de innbudne plutselig avsagt med den grunngivning at man fryktet for at den siste tids regnvær hadde skadet jordfyllingene i den grad at det var farlig å kjøre over dem. Følgen var at de eneste som deltok på prøveturen den 4. juli var banens ingeniører, et par medlemmer av tilsynskommisjonen og noen få privatpersoner. | {{thumb|Hovedbanen Norway first trial run 1853.jpg|Xylografi som viser åpningstoget fra Christiania til Strømmen. I bakgrunnen det nyåpnete slottet og Vår Frelses kirke.}} Etter noen ukers intenst arbeid mente en å være såpass ferdig at banen, selv om den manglet atskillig finpussing, kunne trafikkeres av et persontog. Endelig ble åpningsdagen fastsatt til 4. juli, at det falt sammen med kong [[Oscar I]]s 54-årsdag burde sette en ekstra spiss på begivenheten. Men heller ikke denne gang ble Stang eller noen av de andre autoritetene med. Da alt var gjort klart og innbydelsene var sendt ut, ble de innbudne plutselig avsagt med den grunngivning at man fryktet for at den siste tids regnvær hadde skadet jordfyllingene i den grad at det var farlig å kjøre over dem. Følgen var at de eneste som deltok på prøveturen den 4. juli var banens ingeniører, et par medlemmer av tilsynskommisjonen og noen få privatpersoner. | ||
Det første persontoget startet ved [[Grunningen]] ved [[Oslo Ladegård]] fordi stasjonsbygningen ikke var ferdig. Lokomotivet som førte toget bar [ | Det første persontoget startet ved [[Grunningen]] ved [[Oslo Ladegård]] fordi stasjonsbygningen ikke var ferdig. Lokomotivet som førte toget bar [[Robert Stephenson]]s navn. Lokomotivet trakk en førsteklasses og en annenklasses personvogn, og foran lokomotivet var en bremsevogn plassert. Et samtidig kobberstikk gir et fornøyelig bilde av ferden over brua ved Osloveien, med [http://no.wikipedia.org/wiki/Oslo_domkirke#Historie Vår Frelsers kirke] og [http://www.kongehuset.no/c27446/artikkel/vis.html?tid=27630 Slottet] i bakgrunnen. Illustreret Nyhedsblad forkynte i 1853 at {{sitat|En skjærende lyd hørtes fra lokomotivet ... og folk måtte fjerne seg fra linjen. I begynnelsen gikk det langsomt, og toget gjorde holdt straks ovenfor utgangspunktet på den bro der overskjærer Osloveien. Men da det atter satte seg i bevegelse, tiltok hurtigheten og det forsvant snart for øyet. Etter 31 minutters forløp nådde toget frem til Strømmen, uaktet at det underveis hadde stanset fem minutter for å innta vann og dessuten var blitt sinket ved at folk ikke ville fjerne seg fra banen. Ved ankomsten ble det mottatt av et stort antall mennesker med tydelige velkomsthilsener, likesom her også var oppført en æresport av grønt, hvori ordet VELKOMMEN var anbragt med store bokstaver. Tilbakeveien ble tilbakelagt på 25 minutter. Da toget kl. 2 på eftermiddagen vendte tilbake til byen, hadde mange tilskuere atter forsamlet seg for å være vitne til den vidunderlige fart.}} | ||
==Stasjonsområdet i Strømmen== | ==Stasjonsområdet i Strømmen== | ||