Strømmens Værksted: Forskjell mellom sideversjoner

m
Lagt inn lenke.
m (→‎Antall ansatte: just. tekst.)
m (Lagt inn lenke.)
 
(8 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{innhold høyre}}
{{innhold høyre}}
<onlyinclude>{{thumb|0231-096 0002 Strømmens Værksted Perspektivtegning.jpg|Perspektivtegning av verkstedet 1926, stålstøperiet i forgrunnen, Strømmen stasjon i bakgrunnen.}}'''[[Strømmens Værksted]]''' ble grunnlagt av [[Wincentz Thurmann Ihlen]] i [[1873]] ved [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]] i [[Lillestrøm kommune]] der [[Gautstua]] sag sto tidligere. Bedriften ble grunnlagt med bakgrunn i [[Strømmen]]s industrielle røtter langt tilbake i tid. Disse kan i stor grad føres tilbake til sagbruksvirksomheten langs Sagelva som kom i gang i begynnelsen av [[1500-tallet]]. Med [[Lillestrøm Dampsag og Høvleri|dampsaga]]s inntog i [[1859]] overtok [[Lillestrøm]] etter hvert hegemoniet i trelastindustrien, og med unntak av [[Skjærvasaga]] og [[Flaen Brug|Flaen Sag]] ble sagbrukene langs Sagelva nedlagt rundt [[1860]]. Dermed lå veien åpen for en ny storindustri i [[Strømmen]]. Dessuten hadde [[Hovedbanen]] til Strømmen blitt åpnet i [[1853]], og sidesporet langs Sagelva la forholdene vel til rette for transport ut til markedene. En gryende industri i Norge skapte et økt behov for verksteder som produserte og reparerte maskiner. </onlyinclude>
<onlyinclude>
{{thumb|Kartutsnitt NHJ Strømmen 1850.PNG|Utsnitt av Norges Hovedjernbanes planleggings- og eiendomskart fra 1850. Hovedbanen i sort strek, Strømmen Sidebane i rød strek anlegges i 1852. Strømmen stasjon anlegges ved Næbben i 1853, Strømmens Værksted anlegges i 1873 ved Gautstua, som her er merket "Meyer's".}}
{{thumb|0231-096 0002 Strømmens Værksted Perspektivtegning.jpg|Perspektivtegning av verkstedet 1926, stålstøperiet i forgrunnen, Strømmen stasjon i bakgrunnen.}}'''[[Strømmens Værksted]]''' ble grunnlagt av [[Wincentz Thurmann Ihlen]] i [[1873]] ved [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]] i [[Lillestrøm kommune]] der [[Gautstua]] sag sto tidligere. Bedriften ble grunnlagt med bakgrunn i [[Strømmen]]s industrielle røtter langt tilbake i tid. Disse kan i stor grad føres tilbake til sagbruksvirksomheten langs Sagelva som kom i gang i begynnelsen av [[1500-tallet]]. Med [[Lillestrøm Dampsag og Høvleri|dampsaga]]s inntog i [[1859]] overtok [[Lillestrøm]] etter hvert hegemoniet i trelastindustrien, og med unntak av [[Skjærvasaga]] og [[Flaen Brug|Flaen Sag]] ble sagbrukene langs Sagelva nedlagt rundt [[1860]]. Dermed lå veien åpen for en ny storindustri i [[Strømmen]]. Dessuten hadde [[Hovedbanen]] til Strømmen blitt åpnet i [[1853]], og sidesporet langs Sagelva la forholdene vel til rette for transport ut til markedene. En gryende industri i Norge skapte et økt behov for verksteder som produserte og reparerte maskiner.  
Se mer i [[Samferdselsbedriften Strømmens Værksted]] og [[Strømmens Værksteds jernbanemateriell etter 1970]]
</onlyinclude>


{|
{|
Linje 38: Linje 42:
== Produksjon av jernbanemateriell og biler ==
== Produksjon av jernbanemateriell og biler ==
[[Image: 0231-096 0031 Jernbanevognbygging.jpg|thumb|300px|Jernbanevogner under bygging 1935.]]
[[Image: 0231-096 0031 Jernbanevognbygging.jpg|thumb|300px|Jernbanevogner under bygging 1935.]]
Ihlen baserte seg primært på jernbanevogner, men han opprettet også et jernstøperi for å ha flere ben å stå på. Verkstedet mottok snart store ordrer på vogner til jernbanen, i første omgang godsvogner. Sønnen [[Nils Claus Ihlen]] overtok ledelsen av bedriften i [[1883]], og i [[1902]] startet han et stålstøperi som en egen avdeling under Strømmens Værksted på elvens østside, senere kjent som [[Strømmen Staal]]. Strømmens Værksted ble først og fremst kjent for sine leveranser av skinnegående materiell til [[NSB]], [[Holmenkollbanen]] og [[Tunnelbanen]] i [[Oslo]], samt trikker til sporveiene i Oslo, [[Bergen]] og [[Trondheim]]. Også andre betydelige produksjonslinjer kom i stand: Fra [[1925]] startet verkstedet fabrikasjon av busser, og den første bussen i verden som var bygd i aluminium og i selvbærende konstruksjon, ble levert i [[1929]]. Videre ble det i perioden 1932-1940 produsert 1800 personbiler på Strømmens Værksted – blant annet ''[[Strømmen-Dodgen]]''. Dette gjaldt personbiler satt sammen av bildeler som vesentlig ble levert fra USA. En spesialvariant var ''[[Strømmendrosjen]]''. Denne ble forlenget ved verkstedet slik at en 5-seter ble utvidet til 7-seter ved at to klappseter ble innmontert.
Ihlen baserte seg primært på jernbanevogner, men han opprettet også et jernstøperi for å ha flere ben å stå på. Verkstedet mottok snart store ordrer på vogner til jernbanen, i første omgang godsvogner. Sønnen [[Nils Claus Ihlen]] overtok ledelsen av bedriften i [[1883]], og i [[1902]] startet han et stålstøperi som en egen avdeling under Strømmens Værksted på elvens østside, se nedenfor. Strømmens Værksted ble først og fremst kjent for sine leveranser av skinnegående materiell til [[NSB]], [[Holmenkollbanen]] og [[Tunnelbanen]] i [[Oslo]], samt trikker til sporveiene i Oslo, [[Bergen]] og [[Trondheim]]. Også andre betydelige produksjonslinjer kom i stand: Fra [[1925]] startet verkstedet fabrikasjon av busser, og den første bussen i verden som var bygd i aluminium og i selvbærende konstruksjon, ble levert i [[1929]]. Videre ble det i perioden 1932-1940 produsert 1800 personbiler på Strømmens Værksted – blant annet ''[[Strømmen-Dodgen]]''. Dette gjaldt personbiler satt sammen av bildeler som vesentlig ble levert fra USA. En spesialvariant var ''[[Strømmendrosjen]]''. Denne ble forlenget ved verkstedet slik at en 5-seter ble utvidet til 7-seter ved at to klappseter ble innmontert.


Strømmens Værksted kjøpte i [[1959]] konkurrentene [[Skabo Jernbanevognfabrik]] og i 1969 Hønefoss Karosseriverksted (Høka). 1969 ble Strømmens Værksted delt i Strømmen Stål og Strømmens Værksted, og Joakim fortsatte som direktør for Strømmens Værksted til 1972, da han pensjonerte seg etter 50 års virke. Etter 1973 hadde Ihlen-familien ikke lenger noen eierinteresser i det tradisjonsrike familieselskapet.


{|
{|
Linje 76: Linje 81:
|[[Image:Kisvogn_Thamshavnbanen.jpg|thumb|[[Thamshavnbanen]]s første kisvogn fra 1908.]]
|[[Image:Kisvogn_Thamshavnbanen.jpg|thumb|[[Thamshavnbanen]]s første kisvogn fra 1908.]]
|}
|}
== [[Strømmen Staal]] ==
[[Nils Claus Ihlen]] overtok ledelsen av Strømmens Værksted i [[1883]], og i [[1902]] gjennomførte han sin kongstanke om et stålstøperi som en egen avdeling under Strømmens Værksted på elvens østside, senere kjent som [[Strømmen Staal]]. Stålstøperiet vokste raskt til å bli en selvstendig virksomhet, og snart ble det aktuelt med fusjonering og endret struktur, se under [[Strømmen Staal]] i eget kapitel.


== Andre produktområder ==
== Andre produktområder ==
Linje 115: Linje 123:
Slora kart 1935.col.jpg|Kart over Slora, Strømmen stasjon og Strømmens Værksted 1935.
Slora kart 1935.col.jpg|Kart over Slora, Strømmen stasjon og Strømmens Værksted 1935.
AFM W050991 Strømmens Værksted.jpg|Strømmens Værksted sett fra vest i 1950, med jernbanestasjonen nærmest.
AFM W050991 Strømmens Værksted.jpg|Strømmens Værksted sett fra vest i 1950, med jernbanestasjonen nærmest.
</gallery>
== Sentrale personer ==
* Wincentz Thurmann Ihlen (f. Holmestrand 1826, d. Fjellhamar 1892). Ledet bedriften fra starten i 1873 til 1883, se [[Wincentz Thurmann Ihlen]].
* Nils Claus Ihlen (f. Christiania 1855, d. Strømmen 1925). I 1883 overtok sønnen ledelsen og beholdt den fram til 1924, se [[Nils Claus Ihlen]]. 
* Alf Ihlen (f. Skedsmo 1900, d. Oslo 2006). Gikk inn i ledelsen sammen med sin bror Joakim i 1924, gikk av i 1973, se [[Alf Ihlen]].
* Joakim Ihlen (f. Skedsmo 1899, d. Oslo 1981), Gikk inn i ledelsen sammen med sin bror Alf i 1924, gikk av med pensjon 1972.
* Frederic Charles Gay (f. i Sveits, d. i Norge). Ble ansatt som ingeniør ved stålverket da dette startet i 1902. Utnevnt til adm. dir. da Strømmens Værksted ved sitt 25-årsjubileum i 1908 ble omgjort til aksjeselskap. Nils Claus Ihlen var da blitt svært travel med sine politiske gjøremål.
<gallery widths=250 heights=250>
Wincentz Thurmann Ihlen.png|Wincentz Thurmann Ihlen.
Nils Claus Ihlen.jpg|Nils Claus Ihlen.
Alf Ihlen.jpg|Alf Ihlen.
Joakim Ihlen.JPG|Joakim Ihlen.
Ingeniør F. Gay.jpeg|Ingeniør Frederic Charles Gay, født i Sveits. Ukjent dødsår og -sted.
</gallery>
</gallery>


Linje 162: Linje 187:
*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Strømmen I. Historier om stedet og folket''. Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009.  
*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Strømmen I. Historier om stedet og folket''. Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009.  
*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene.'' Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2008.
*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene.'' Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2008.
*[[Store norske leksikon]].
*[[Norsk biografisk leksikon]].


[[Kategori:Næringsliv]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Skedsmo]]
[[Kategori:Skedsmo]]
Skribenter
10 736

redigeringer