Straumgjerde: Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 15: Linje 15:
{{thumb høyre|Ungdomshuset Vaarvon 1.jpg|Ungdomshuset Vårvon ligg i Straumgjerde, og feira i 2012 100-årsjubileum.|[[Bruker:Eldar Høidal|Eldar Høidal]] (2012)}}Med industriveksten vart det grunnlag for tilflytting og bygginga av private husvere. På få år endra Straumgjerde utsjånad, og tidlegare slåttemarker vart omdanna til bustadområde. Femti- og sekstiåra var også ei kulturell blømingstid i Straumgjerde. Her hadde vore eit ungdomslag, [[UL Samhald]] frå [[1895]]. I [[1912]] førte laget opp huset [[Ungdomshuset Vårvon|Vaarvon]]. Huset vart i åra framover tilhaldsstad for unge og eldre. I fleire år var her også faste kinoframsyningar. Heilt fram til [[1970-åra]] var det eit rikt teater- og revymiljø i ungdomslaget. I 1996/97 tok nye krefter fatt på oppussing av ungdomshuset. Det vart også skipa til årlege Straumgjerdedagar som skaffe positiv merksemd til grenda og inntekter til oppussingsprosjektet. Den viktigaste finansieringskjelda til dette har likevel vore dei årlege [[Straumgjerderevyane]] som frå [[2002]] har gjort Straumgjerde til Sykkylvens nye revysentrum. I 2012 var det stor markering av huset sitt 100-årsjubileum. Drivande leiar i ungdomslaget har dei siste åra vore [[Jarle Strømmegjerde]].
{{thumb høyre|Ungdomshuset Vaarvon 1.jpg|Ungdomshuset Vårvon ligg i Straumgjerde, og feira i 2012 100-årsjubileum.|[[Bruker:Eldar Høidal|Eldar Høidal]] (2012)}}Med industriveksten vart det grunnlag for tilflytting og bygginga av private husvere. På få år endra Straumgjerde utsjånad, og tidlegare slåttemarker vart omdanna til bustadområde. Femti- og sekstiåra var også ei kulturell blømingstid i Straumgjerde. Her hadde vore eit ungdomslag, [[UL Samhald]] frå [[1895]]. I [[1912]] førte laget opp huset [[Ungdomshuset Vårvon|Vaarvon]]. Huset vart i åra framover tilhaldsstad for unge og eldre. I fleire år var her også faste kinoframsyningar. Heilt fram til [[1970-åra]] var det eit rikt teater- og revymiljø i ungdomslaget. I 1996/97 tok nye krefter fatt på oppussing av ungdomshuset. Det vart også skipa til årlege Straumgjerdedagar som skaffe positiv merksemd til grenda og inntekter til oppussingsprosjektet. Den viktigaste finansieringskjelda til dette har likevel vore dei årlege [[Straumgjerderevyane]] som frå [[2002]] har gjort Straumgjerde til Sykkylvens nye revysentrum. I 2012 var det stor markering av huset sitt 100-årsjubileum. Drivande leiar i ungdomslaget har dei siste åra vore [[Jarle Strømmegjerde]].


Eit anna samlingspunkt i krinsen er skulen. Den nye Tandstad skule vart ført opp i [[1955]]. I [[1968]] kom det til ein romsleg gymnastikksal som også har vore nytta som ein samlingssal for folket i Straumgjerde. Rektor ved skulen fram til 2018 var [[Otto-Magne Strømmegjerde]]. Skulen vart lagt ned etter kommunestyrevedtak i 2018.
Eit anna samlingspunkt i krinsen har vore skulen. Den nye Tandstad skule vart ført opp i [[1955]]. I [[1968]] kom det til ein romsleg gymnastikksal som også har vore nytta som ein samlingssal for folket i Straumgjerde. Rektor ved skulen fram til 2018 var [[Otto-Magne Strømmegjerde]]. Skulen vart lagt ned etter kommunestyrevedtak i 2018.


Eit tiltak som har betydd mykje for trivselen i grenda er turstiane som er opparbeidde i markane på Straumsheim, ved fotballbana[[ Slettegjerde]]. Her er det lagt til rette for at alle kan ta seg fram i naturen, og langs med stiane er det sett opp skilt som fortel om karakteristiske drag ved naturlandskapet. Primus motor for å realisere desse såkalla Folkestiane har vore [[Ole Høydal]]. Han var også sterkt delaktig i prosessen som førte til at det vart laga til gang- og sykkelveg frå Straumgjerde sentrum til Straume. Dermed er det litt tryggare for dei mjuke trafikantane å bevege seg langs riksvegen som går rett gjennom tettstaden Straumgjerde.
Eit tiltak som har betydd mykje for trivselen i grenda er turstiane som er opparbeidde i markane på Straumsheim, ved fotballbana[[ Slettegjerde]]. Her er det lagt til rette for at alle kan ta seg fram i naturen, og langs med stiane er det sett opp skilt som fortel om karakteristiske drag ved naturlandskapet. Primus motor for å realisere desse såkalla Folkestiane har vore [[Ole Høydal]]. Han var også sterkt delaktig i prosessen som førte til at det vart laga til gang- og sykkelveg frå Straumgjerde sentrum til Straume. Dermed er det litt tryggare for dei mjuke trafikantane å bevege seg langs riksvegen som går rett gjennom tettstaden Straumgjerde.
Skribenter
1 469

redigeringer