Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 543
redigeringer
→Sundmenn: Lenke
(Korr, lenker) |
(→Sundmenn: Lenke) |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Den eldste skriftlige kilden vi kjenner om sundet, er fra 1557. [[Oluff Sundmann ved Leirsund|Oluff]] var da sundmann på Leirsund. Han ble dømt til å betale 2 daler i bot for å ha påført Asakpresten Gulbrand et blodrinde (blødende sår). Det hendte fra tid til annen at det oppsto strid mellom sundmannen og de reisende om betalingen, og dette kan ha vært grunnen til krangelen med presten. | Den eldste skriftlige kilden vi kjenner om sundet, er fra 1557. [[Oluff Sundmann ved Leirsund|Oluff]] var da sundmann på Leirsund. Han ble dømt til å betale 2 daler i bot for å ha påført Asakpresten Gulbrand et blodrinde (blødende sår). Det hendte fra tid til annen at det oppsto strid mellom sundmannen og de reisende om betalingen, og dette kan ha vært grunnen til krangelen med presten. | ||
I året [[1594]] reiste biskop [[Jens Nilssøn]] over Leirsund. Han beretter at Peder var sundmann og sto for overfarten. Av mantallet fra 1664 framgår at det bodde to brødre på Leirsund, Torgeir på 50 år og Christen på 39, som begge var sundmenn. | I året [[1594]] reiste biskop [[Jens Nilssøn]] over Leirsund. Han beretter at Peder var sundmann og sto for overfarten. Av [[Titus Bülches manntall 1663-1666|mantallet fra 1664]] framgår at det bodde to brødre på Leirsund, Torgeir på 50 år og Christen på 39, som begge var sundmenn. | ||
Sundgården Leirsund som var krongods, ble solgt på auksjon i [[1689]], og gården med sundrettigheten havnet i auditør (militære embetsmannen som arbeidet med den militære rettspleie) Jens Jensens eie. I [[1690]] satte han opp en stue til reisendes oppvarting ved Leirsund. Sundmenn på denne tiden var Haagen Johansen og Ole Myrer. Jensen var også eier av [[Ulereng|Ullereng-gårdene]], [[Bøler (Skedsmo)|Bøler]] og [[Asak Mellom (Skedsmo)|Asak Mellom]], og var således en person vi i 2014 ville betegne som en eiendomsspekulant. At sundtrafikken var stor og ga bra inntekt, forstår vi når Jensen beholdt sundrettigheten etter at han hadde solgt det meste av sine øvrige eiendommer. | Sundgården Leirsund som var krongods, ble solgt på auksjon i [[1689]], og gården med sundrettigheten havnet i auditør (militære embetsmannen som arbeidet med den militære rettspleie) Jens Jensens eie. I [[1690]] satte han opp en stue til reisendes oppvarting ved Leirsund. Sundmenn på denne tiden var Haagen Johansen og Ole Myrer. Jensen var også eier av [[Ulereng|Ullereng-gårdene]], [[Bøler (Skedsmo)|Bøler]] og [[Asak Mellom (Skedsmo)|Asak Mellom]], og var således en person vi i 2014 ville betegne som en eiendomsspekulant. At sundtrafikken var stor og ga bra inntekt, forstår vi når Jensen beholdt sundrettigheten etter at han hadde solgt det meste av sine øvrige eiendommer. | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
Den siste sundmannen ved Leirsund var Anders Nilsen Sundstuen som var svigersønn av Hans Nilsen. Han fikk bevilling som fergemann i 1846. Han sa opp sin stilling i 1856 idet han fremholdt at det etter at jernbanen var kommet, ble mindre inntekter. Hvis han skulle fortsette, forlangte han et årlig tillegg til sin lønn på 30 spesidaler av kommunekassen. Dette kravet fikk han innvilget og forsatte til bro ble bygget i 1862. | Den siste sundmannen ved Leirsund var Anders Nilsen Sundstuen som var svigersønn av Hans Nilsen. Han fikk bevilling som fergemann i 1846. Han sa opp sin stilling i 1856 idet han fremholdt at det etter at jernbanen var kommet, ble mindre inntekter. Hvis han skulle fortsette, forlangte han et årlig tillegg til sin lønn på 30 spesidaler av kommunekassen. Dette kravet fikk han innvilget og forsatte til bro ble bygget i 1862. | ||
{{thumb|Sundsta på Leirsund.JPG|Sundstua på Lirsund der sundmannen bodde.}} | {{thumb|Sundsta på Leirsund.JPG|Sundstua på Lirsund der sundmannen bodde.}} | ||
==Sundtoll== | ==Sundtoll== | ||
Det var faste takster for ferdsel over sundet. Hest med lass kostet 2 skilling, et kreatur stort eller lite 1 skilling, og over 10 stk. var prisen for det enkelte dyr ½ skilling. 1 – 5 får, gjeter eller svin kostet 2 skilling, og for 10-20 stk. var prisen 5 skilling. | Det var faste takster for ferdsel over sundet. Hest med lass kostet 2 skilling, et kreatur stort eller lite 1 skilling, og over 10 stk. var prisen for det enkelte dyr ½ skilling. 1 – 5 får, gjeter eller svin kostet 2 skilling, og for 10-20 stk. var prisen 5 skilling. | ||