Veiledere, Administratorer
58 567
redigeringer
Sunnan S-lags filial på Nordgård (vis kilde)
Sideversjonen fra 14. jul. 2021 kl. 10:43
, 14. jul. 2021{{bm}}
Ingen redigeringsforklaring |
({{bm}}) |
||
| (13 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Sunnan S-lags filial på Nordgård]]''' ble åpnet 13. august [[1920]]. Den kom til ved at man anså transportomkostningene fra [[Sunnan]] og nordover langs | <onlyinclude>{{thumb høyre|Kart jernbanetraseen Sunnan - Grong.jpg|Jernbanetraseen fra Sunnan og nordover (kart fra [[NSB]]s egen rapport i 1933).}} | ||
[[Georg Mjøsund]] fra [[Selsbakk]] ble tilsatt som betjent, ei tid ved filialen og et par år på Sunnan før han overtok filialen. Mjøsund og bestyrer Olsen ved hovedbutikken i [[Sunnan Samvirkelag]] fikk oppgaven med å få orden i varetransporten fra [[Naustvollen]] til Nordgård. | '''[[Sunnan S-lags filial på Nordgård]]''' i [[Steinkjer kommune]] ble åpnet 13. august [[1920]]. Den kom til ved at man anså transportomkostningene fra [[Sunnan]] og nordover langs [[Nordlandsbanen]]s forlengelse for å bli for kostbare. Men etableringen bød på fler vansker enn man i første omgang så for seg, og etter en tid overlot man avdelingen på private hender, ved at avdelingsbestyreren kjøpte både varebeholdningen og utstyret. | ||
[[Georg Mjøsund]] fra [[Selsbakk]] ble tilsatt som betjent, ei tid ved filialen og et par år på Sunnan før han overtok filialen. Mjøsund og bestyrer Olsen ved hovedbutikken i [[Sunnan Samvirkelag]] fikk oppgaven med å få orden i varetransporten fra [[Naustvollen]] til Nordgård.</onlyinclude> | |||
== Viktig samferdselspolitisk tiltak == | == Viktig samferdselspolitisk tiltak == | ||
Da Sunnan Samvirkelag ble etablert seinhøsten [[1918]], kom det som en følge av jernbanens forlengelse nordover. [[Hell-Sunnan-banen]] kom fram til Sunnan i [[1905]], og den offisielle åpningen ble foretatt 14. november samme år. Det ble stans i videreføringen derfra til man hadde bestemt hvor traseen skulle gå; [[Beitstadlinjen]] eller [[Snåsalinjen]]. I [[1908]] innstilte jernbanekomiteen på å følge Snåsalinjen, og [[Stortinget]] fulgte opp i møter fra 4. til 10. juli samme år. Seks år seinere, i [[1914]] ble det bevilget penger til stikning av linja. I [[1917]] fikk man stukket enda mer og da var man i gang med videreførelsen av banen over [[Snåsa]] mot [[Grong]]. Anleggsfolket måtte ha mat – derfor satsa jernbanen på at | Da Sunnan Samvirkelag ble etablert seinhøsten [[1918]], kom det som en følge av jernbanens forlengelse nordover. [[Hell-Sunnan-banen]] kom fram til Sunnan i [[1905]], og den offisielle åpningen ble foretatt 14. november samme år. Det ble stans i videreføringen derfra til man hadde bestemt hvor traseen skulle gå; [[Beitstadlinjen]] eller [[Snåsalinjen]]. I [[1908]] innstilte jernbanekomiteen på å følge Snåsalinjen, og [[Stortinget]] fulgte opp i møter fra 4. til 10. juli samme år. Seks år seinere, i [[1914]] ble det bevilget penger til stikning av linja. I [[1917]] fikk man stukket enda mer og da var man i gang med videreførelsen av banen over [[Snåsa]] mot [[Grong]]. Anleggsfolket måtte ha mat – derfor satsa jernbanen på at samvirkelagene skulle ta seg av den biten. | ||
[[Fil:G. Sørhøi.jpg|G. Sørhøy ville selge ei stue til Samvirkelaget|thumb]] | |||
== Filial i Østgårdgrendene? == | == Filial i Østgårdgrendene? == | ||
[[Fil:Arne Vollan.jpg|Arne Wollan - som til sist skrev seg Vollan, var aktivt medvirkende til at filialen på Nordgård ble realisert i 1920.|thumb]] | |||
Første gang man ser en seriøs drøfting av opprettelse av en filial langs jernbanetraseen er ved årsskiftet 1919/1920. [[Arne Wollan]] og Bernt Sunde ble valgt til å ta en agitasjonstur til Østgårdgrenden for å verve medlemmer og forberede etablering av en filial «der borte». På styremøte 26. mars 1920 kom det fram at det var sett på ei stue hos G. Sørhøy på Utgård, som han forlangte 3.000 kroner for. Bernt Sunde hadde fått satt opp en kalkyle på reparasjoner av huset som ville beløpe seg til kr. 2.628,-. | Første gang man ser en seriøs drøfting av opprettelse av en filial langs jernbanetraseen er ved årsskiftet 1919/1920. [[Arne Wollan]] og Bernt Sunde ble valgt til å ta en agitasjonstur til Østgårdgrenden for å verve medlemmer og forberede etablering av en filial «der borte». På styremøte 26. mars 1920 kom det fram at det var sett på ei stue hos G. Sørhøy på Utgård, som han forlangte 3.000 kroner for. Bernt Sunde hadde fått satt opp en kalkyle på reparasjoner av huset som ville beløpe seg til kr. 2.628,-. | ||
Styremedlem Edvard Dahl gikk for å kjøpe huset, og fikk hele styret med på det. Så ble det på ekstraordinært medlemsmøte 18. april 1920 besluttet å opprette filial i nærheten av [[Stod jernbanestasjon]], og da ble det opp til styret å finne det best egnede lokalet. I mellomtida var det nemlig også kommet tilbud om leie av hus fra A. Høilo, samt at man vurderte å kjøpe ei byggetomt nær jernbanestasjonen. | Styremedlem Edvard Dahl gikk for å kjøpe huset, og fikk hele styret med på det. Så ble det på ekstraordinært medlemsmøte 18. april 1920 besluttet å opprette filial i nærheten av [[Stod jernbanestasjon]], og da ble det opp til styret å finne det best egnede lokalet. I mellomtida var det nemlig også kommet tilbud om leie av hus fra A. Høilo, samt at man vurderte å kjøpe ei byggetomt nær jernbanestasjonen. | ||
| Linje 27: | Linje 30: | ||
== Murring == | == Murring == | ||
På halvårsmøtet 15. oktober 1922 fremkom flere kritiske bemerkninger til driften av samvirkelaget. Blant annet het det at filialen på Nordgård holdt høyere priser på varene enn butikkene på [[Binde]]. Dette ble tilbakevist på et særskilt innkalt medlemsmøte i filialen på Nordgård den 17. desember 1922. Men i form av en muntlig innberetning fra revisjonsutvalget framkom at prisene på enkelte varer var særs «stive», især gjaldt det farin, raffinade og kaffe, men også en del andre vareslag. Bestyreren ble bedt om å kalkulere litt lavere, samt besørge et større kaffesortiment. | På halvårsmøtet 15. oktober 1922 fremkom flere kritiske bemerkninger til driften av samvirkelaget. Blant annet het det at filialen på Nordgård holdt høyere priser på varene enn butikkene på [[Westerhus Landhandel|Binde]]. Dette ble tilbakevist på et særskilt innkalt medlemsmøte i filialen på Nordgård den 17. desember 1922. Men i form av en muntlig innberetning fra revisjonsutvalget framkom at prisene på enkelte varer var særs «stive», især gjaldt det farin, raffinade og kaffe, men også en del andre vareslag. Bestyreren ble bedt om å kalkulere litt lavere, samt besørge et større kaffesortiment. | ||
== Egg == | == Egg == | ||
| Linje 48: | Linje 51: | ||
2. april [[1926]] ble det avviklet medlemsmøte på filialen på Nordgård hvor man ville forsøke å ta stilling til hvilken tomt som egnet seg best til å få satt opp butikk; Georg Sørhøis eller Berton Nygaards. Den sistnevnte ble vedtatt kjøpt. Videre drøftet man hvorvidt denne framtidige forretningen burde utskilles som egen selvstendig forretningsenhet. Men i alle fall ble det oppnevnt en komité bestående av Konrad Tiltnes, J. Martinsen og E. Ystad som blant annet fikk ansvar for å kreve inn i ansvarsinnskudd for den nye forretningens område / nedslagsfelt. Til det siste ble styret i Sunnan samvirkelag på møte 4. april enige om å henvende seg til [[Sunnan og Valløens fagforeninger]] om å opprette kooperative utvalg og sammen agitere for kooperasjonen. | 2. april [[1926]] ble det avviklet medlemsmøte på filialen på Nordgård hvor man ville forsøke å ta stilling til hvilken tomt som egnet seg best til å få satt opp butikk; Georg Sørhøis eller Berton Nygaards. Den sistnevnte ble vedtatt kjøpt. Videre drøftet man hvorvidt denne framtidige forretningen burde utskilles som egen selvstendig forretningsenhet. Men i alle fall ble det oppnevnt en komité bestående av Konrad Tiltnes, J. Martinsen og E. Ystad som blant annet fikk ansvar for å kreve inn i ansvarsinnskudd for den nye forretningens område / nedslagsfelt. Til det siste ble styret i Sunnan samvirkelag på møte 4. april enige om å henvende seg til [[Sunnan og Valløens fagforeninger]] om å opprette kooperative utvalg og sammen agitere for kooperasjonen. | ||
Til dette formålet vedtok man å få trykt en løpeseddel til massespredning med denne tekst: | Til dette formålet vedtok man å få trykt en løpeseddel til massespredning med denne tekst: | ||
OPROP | {{sitat|OPROP | ||
Til Sunnan Samvirkelags medlemmer. | Til Sunnan Samvirkelags medlemmer. | ||
Vi er inne i en nedgangstid. Den rammer utvilsomt alle samvirkelagets medlemmer. | Vi er inne i en nedgangstid. Den rammer utvilsomt alle samvirkelagets medlemmer. | ||
| Linje 54: | Linje 57: | ||
Denne skaffes ved det pliktige ansvarsindskud. Dette kan alle dekke naar god vilje legges til. Dekk ansvarsinnskuddet. Det er til Deres egen fordel. | Denne skaffes ved det pliktige ansvarsindskud. Dette kan alle dekke naar god vilje legges til. Dekk ansvarsinnskuddet. Det er til Deres egen fordel. | ||
Sæt Deres sparepenge i samvirkelaget! Der forrentes de høyere enn i banken og varene blir billigere. | Sæt Deres sparepenge i samvirkelaget! Der forrentes de høyere enn i banken og varene blir billigere. | ||
Styret | Styret}} | ||
== Stod Samvirkelag == | == [[Stod Samvirkelag]] == | ||
Til styremøte 28. juni [[1937]] forelå tilbud fra Salamon Øie om å leie hans forretning på [[Stod]]. Styret forela saken for ekstraordinært medlemsmøte 8.juli 1937 som vedtok at styret får arbeide videre med saken. | Til styremøte 28. juni [[1937]] forelå tilbud fra Salamon Øie om å leie hans forretning på [[Stod]]. Styret forela saken for ekstraordinært medlemsmøte 8.juli 1937 som vedtok at styret får arbeide videre med saken. | ||
På styremøte 13.juni [[1938]] referertes at Signe Øie tilbød sin gård til salgs for kr. 9.000,-. | På styremøte 13.juni [[1938]] referertes at Signe Øie tilbød sin gård til salgs for kr. 9.000,-. | ||
| Linje 65: | Linje 68: | ||
*[[Kristiansen, Gunnar E.]]: «Forbrukerkooperasjonen i Snåsa», i ''Kumur'' 2010 | *[[Kristiansen, Gunnar E.]]: «Forbrukerkooperasjonen i Snåsa», i ''Kumur'' 2010 | ||
* | *[https://www.google.no/search?q=Sunnan-Grongbanen&aq=f&oq=Sunnan-Grongbanen&aqs=chrome.0.57j62l3.11301&sourceid=chrome&ie=UTF-8#hl=no&q=Sunnan-Grong+Banen&spell=1&sa=X&ei=Zc5VUaLHNqqN4ATsg4CQAg&ved=0CCwQBSgA&bav=on.2,or.r_cp.r_qf.&bvm=bv.44442042,d.bGE&fp=bc1e055e33a064d2&biw=1280&bih=899 Norges Statsbaner Hovedstyret: ''Nordlandsbanen S. Sunnan-Grong: Avslutningsrapport'', [[Steinkjer]] 15. november 1933:] | ||
*Sunnan Samvirkelags protokoller 1918 – 1981 (beroende i Forr Historielags arkiv). | |||
*Sunnan Samvirkelags protokoller 1918 – 1981 ( | |||
*Sunnan Kooperative Kvindeforenings protokoller 1923 – 1976 (Beroende i Forr Historielags arkiv). | *Sunnan Kooperative Kvindeforenings protokoller 1923 – 1976 (Beroende i Forr Historielags arkiv). | ||
[[Kategori:Sunnan Samvirkelag]] | |||
[[Kategori:Samvirkelag]] | |||
[[Kategori:Coop NKL]] | |||
[[Kategori:Steinkjer kommune]] | |||
[[Kategori:Binde]] | |||
[[Kategori:Sunnan]] | |||
[[Kategori:Etableringer i 1920]] | |||
[[Kategori:Opphør i 1926]] | |||
{{F2}} | |||
{{bm}} | |||