Sunnan S-lags filial på Nordgård: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{thumb høyre|Kart jernbanetraseen Sunnan - Grong.jpg|Jernbanetraseen fra Sunnan og nordover (kart fra [[NSB]]s egen rapport i 1933).}}

'''[[Sunnan S-lags filial på Nordgård]]''' ble åpnet 13. august [[1920]]. Den kom til ved at man anså transportomkostningene fra [[Sunnan]] og nordover langs [[Hell-Sunnanbanen]]s forlengelse for å bli for kostbare. Men etableringen bød på fler vansker enn man i første omgang så for seg, og etter en tid overlot man avdelingen på private hender, ved at avdelingsbestyreren kjøpte både varebeholdningen og utstyret.

 

[[Georg Mjøsund]] fra [[Selsbakk]] ble tilsatt som betjent, ei tid ved filialen og et par år på Sunnan før han overtok filialen. Mjøsund og bestyrer Olsen ved hovedbutikken i [[Sunnan Samvirkelag]] fikk oppgaven med å få orden i varetransporten fra [[Naustvollen]] til Nordgård.</onlyinclude>

Da Sunnan Samvirkelag ble etablert seinhøsten [[1918]], kom det som en følge av jernbanens forlengelse nordover. Hell-Sunnan-banen kom fram til Sunnan i [[1905]], og den offisielle åpningen ble foretatt 14. november samme år. Det ble stans i videreføringen derfra til man hadde bestemt hvor traseen skulle gå; [[Beitstadlinjen]] eller [[Snåsalinjen]]. I [[1908]] innstilte jernbanekomiteen på å følge Snåsalinjen, og [[Stortinget]] fulgte opp i møter fra 4. til 10. juli samme år. Seks år seinere, i [[1914]] ble det bevilget penger til stikning av linja. I [[1917]] fikk man stukket enda mer og da var man i gang med videreførelsen av banen over [[Snåsa]] mot [[Grong]]. Anleggsfolket måtte ha mat – derfor satsa jernbanen på at samvirkelagene skulle ta seg av den biten.

{{F2}}