Svarta Bjørn: Forskjell mellom sideversjoner

 
Linje 11: Linje 11:
Hun skal ha blitt gravlagt fire dager senere på [[Rallarkirkegården i Tornehamn|rallarkirkegården]] i [[Tornehamn]] i en grav med hvitt trekors, som så mange andre av rallargravene, og er merket med bare «Anna Norge» og datoen 19. september 1900. Men på et bilde av korset publisert i avisa ''Fremover'' i 1965 står datoen 19. oktober 1901.<ref name=":0">«Hvem var Svarta Bjørn» i ''Fremover'' 1965-03-20. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_fremover_null_null_19650320_63_67_1}}</ref> Dette korset står på grav 96, og ifølge kirkegårdsprotokollen tilhører den Anna Olsen, som døde som barn. Det stemmer også med at bare fornavnet er brukt; slik er det også på andre barnegraver på rallarkirkegården. Hofstad er ført i protokollen i grav nr. 85, som man ikke lenger har noen markering på, men bare vet omtrent hvor lå. På et tidspunkt etter 1965 har noen endra datoen på korset, slik at det ser ut til å markere Anna Hofstads grav.<ref>Simonsen 2015.</ref>
Hun skal ha blitt gravlagt fire dager senere på [[Rallarkirkegården i Tornehamn|rallarkirkegården]] i [[Tornehamn]] i en grav med hvitt trekors, som så mange andre av rallargravene, og er merket med bare «Anna Norge» og datoen 19. september 1900. Men på et bilde av korset publisert i avisa ''Fremover'' i 1965 står datoen 19. oktober 1901.<ref name=":0">«Hvem var Svarta Bjørn» i ''Fremover'' 1965-03-20. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_fremover_null_null_19650320_63_67_1}}</ref> Dette korset står på grav 96, og ifølge kirkegårdsprotokollen tilhører den Anna Olsen, som døde som barn. Det stemmer også med at bare fornavnet er brukt; slik er det også på andre barnegraver på rallarkirkegården. Hofstad er ført i protokollen i grav nr. 85, som man ikke lenger har noen markering på, men bare vet omtrent hvor lå. På et tidspunkt etter 1965 har noen endra datoen på korset, slik at det ser ut til å markere Anna Hofstads grav.<ref>Simonsen 2015.</ref>


En annen svakhet med teorien om Hofstad som Svarta Bjørn er et intervju med [[Karl Fast]], en av de svenske rallarane som arbeida på Ofotbanen. Han ble intervjua i 1963, og dette ble gjengitt i den tidligere nevnte artikkelen i ''Fremover.'' Fast daterer et møte med Svarta Bjørn til 12. mars 1901, og et annet til oktober 1901. Ved det siste møtet var hun alvorlig syk, og hun døde kort tid etter.<ref name=":0" /> Her er det to mulige forklaringer: Enten har intervjueren fortalt kjent til korset i Tornehamn, og oppgitt året 1901 til Fast, slik at han daterte sin historie ut fra det. I så fall daterte han den ut fra vesle Anna Olsens dødsdato, og ikke Hofstads. Eller så traff han virkelig Svarta Bjørn i 1901, etter at Hofstad var død. Det at han i intervjuet nevnte at hun ble gravlagt på rallarkirkegården peker mot det første alternativet - men på den annen side var det også andre kvinner som ble gravlagt der høsten 1901. Dessverre oppga ikke Fast noe annet navn enn Svarta Bjørn.
En annen svakhet med teorien om Hofstad som Svarta Bjørn er et intervju med [[Karl Fast]], en av de svenske rallarane som arbeida på Ofotbanen. Han ble intervjua i 1963, og dette ble gjengitt i den tidligere nevnte artikkelen i ''Fremover.'' Fast daterer et møte med Svarta Bjørn til 12. mars 1901, og et annet til oktober 1901. Ved det siste møtet var hun alvorlig syk, og hun døde kort tid etter.<ref name=":0" /> Her er det to mulige forklaringer: Enten har intervjueren kjent til korset i Tornehamn, og oppgitt året 1901 til Fast, slik at han daterte sin historie ut fra det. I så fall daterte han den ut fra vesle Anna Olsens dødsdato, og ikke Hofstads. Eller så traff han virkelig Svarta Bjørn i 1901, etter at Hofstad var død. Det at han i intervjuet nevnte at hun ble gravlagt på rallarkirkegården peker mot det første alternativet - men på den annen side var det også andre kvinner som ble gravlagt der høsten 1901. Dessverre oppga ikke Fast noe annet navn enn Svarta Bjørn.


I en bokomtale av Ytrebergs roman fortalte en tidligere rallar, som bare identifiserte seg som J.O.M., noe mer.<ref>«Kokkene lå på samme rom som anleggsarbeiderne» i ''Arbeidets Rett'' 1955-03-21. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_arbeidetsrett_null_null_19550321_49_33_1}}</ref> Han forteller at Svarta Bjørn kalte seg Anna Jensen og var fra Salten. Hans arbeidskamerat Rasmus Andersen, som også var i kokkelaget hennes, kjente henne fra Rombaksbotn der hun hadde arbeida før. Her ligger en mulig forklaring på koblinga til Rombaksbotn - ikke som fødested, men som hennes forrige arbeidssted. Rombaksbotn ligger nemlig nær Narvik i [[Ofoten]], ikke i Salten. Videre forteller J.O.M. at han flere år senere fikk høre at hun hadde dødd etter et slagsmål, og at dette skjedde i Rombaksbotn - ikke i Tornehamn på svensk side.  
I en bokomtale av Ytrebergs roman fortalte en tidligere rallar, som bare identifiserte seg som J.O.M., noe mer.<ref>«Kokkene lå på samme rom som anleggsarbeiderne» i ''Arbeidets Rett'' 1955-03-21. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_arbeidetsrett_null_null_19550321_49_33_1}}</ref> Han forteller at Svarta Bjørn kalte seg Anna Jensen og var fra Salten. Hans arbeidskamerat Rasmus Andersen, som også var i kokkelaget hennes, kjente henne fra Rombaksbotn der hun hadde arbeida før. Her ligger en mulig forklaring på koblinga til Rombaksbotn - ikke som fødested, men som hennes forrige arbeidssted. Rombaksbotn ligger nemlig nær Narvik i [[Ofoten]], ikke i Salten. Videre forteller J.O.M. at han flere år senere fikk høre at hun hadde dødd etter et slagsmål, og at dette skjedde i Rombaksbotn - ikke i Tornehamn på svensk side.