Svartholmen (Kongsvinger gnr. 36/8): Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 19: Linje 19:
Svartholmen var ingen ubetydelig eiendom og i 1865 hadde familien 1 hest, 3 kyr og 7 sauer. De hadde sådd 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] bygg, 1 [[Leksikon:Tønne|tønne]] blandkorn, 3 tønner havre og satt 4 tønner poteter. Husdyrhold og avlinger var stort sett uforandret ti år senere.
Svartholmen var ingen ubetydelig eiendom og i 1865 hadde familien 1 hest, 3 kyr og 7 sauer. De hadde sådd 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] bygg, 1 [[Leksikon:Tønne|tønne]] blandkorn, 3 tønner havre og satt 4 tønner poteter. Husdyrhold og avlinger var stort sett uforandret ti år senere.


Sønnen Engebret Gundersen født i 1855 overtok som selveier før 1891. Svartholmen ble forsøkt solgt i 1898, men Engebret var fortsatt eier i 1900. I tillegg til drift av gården, arbeidet Engebret også som ''”Elvefløder”.'' Engebret og kona Ellen Kristine Andersdatter Stømner (1858 – 1903) fikk ni barn i årene 1880 til 1899, men ingen av dem tok over Svartholmen.  
Sønnen Engebret Gundersen født i 1855 overtok som selveier før 1891. Svartholmen ble forsøkt solgt i 1898, men Engebret var fortsatt eier i 1900. I tillegg til drift av gården, arbeidet Engebret også som ”Elvefløder”''.'' Engebret og kona Ellen Kristine Andersdatter Stømner (1858 – 1903) fikk ni barn i årene 1880 til 1899, men ingen av dem tok over Svartholmen.  


Siden var det flere som hadde plassen i kortere tid slik som kjelesmed Lars Larsen fra Vestby i [[Forside:Sør-Odal kommune|Sør-Odal]]. Lars omkom i en ulykke ved jernbanen i juni1909, og ved folketellingen året etter er brukere av gården, Berthe Larsen født 1844 fra [[Forside:Skedsmo kommune|Skedsmo]], ”Gardbr.enke Pensjon af Jernbanen”, og hennes to barn, Alfred født i 1880 og Elise i 1883.
Siden var det flere som hadde plassen i kortere tid slik som kjelesmed Lars Larsen fra Vestby i [[Forside:Sør-Odal kommune|Sør-Odal]]. Lars omkom i en ulykke ved jernbanen i juni 1909, og ved folketellingen året etter er brukere av gården, ”Gardbr.enke Pensjon af Jernbanen” Berthe Larsen født 1844 fra [[Forside:Skedsmo kommune|Skedsmo]] og hennes to barn, Alfred født i 1880 og Elise i 1883.


Karl Olsen Damlien kjøpte Svartholmen av Lars Larsens enke og solgte den til Gunnar Haug i 1919 og var ubebodd ved folketelling i 1920. I 1922 ble Svartholmen videresolgt til Aksel Sidselrud og deretter til broren Kristian Sidselrud før 1950. De brukte jordveien fra sine eiendommer mens husene til dels ble leid bort.
Karl Olsen Damlien kjøpte Svartholmen av Lars Larsens enke og solgte den til Gunnar Haug i 1919 og var ubebodd ved folketelling i 1920. I 1922 ble Svartholmen videresolgt til Aksel Sidselrud og deretter til broren Kristian Sidselrud før 1950. De brukte jordveien fra sine eiendommer mens husene til dels ble leid bort.
Skribenter
20 204

redigeringer