Skribenter
20 204
redigeringer
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
Linje 19: | Linje 19: | ||
Svartholmen var ingen ubetydelig eiendom og i 1865 hadde familien 1 hest, 3 kyr og 7 sauer. De hadde sådd 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] bygg, 1 [[Leksikon:Tønne|tønne]] blandkorn, 3 tønner havre og satt 4 tønner poteter. Husdyrhold og avlinger var stort sett uforandret ti år senere. | Svartholmen var ingen ubetydelig eiendom og i 1865 hadde familien 1 hest, 3 kyr og 7 sauer. De hadde sådd 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] bygg, 1 [[Leksikon:Tønne|tønne]] blandkorn, 3 tønner havre og satt 4 tønner poteter. Husdyrhold og avlinger var stort sett uforandret ti år senere. | ||
Sønnen Engebret Gundersen født i 1855 overtok som selveier før 1891. Svartholmen ble forsøkt solgt i 1898, men Engebret var fortsatt eier i 1900. I tillegg til drift av gården, arbeidet Engebret også som '' | Sønnen Engebret Gundersen født i 1855 overtok som selveier før 1891. Svartholmen ble forsøkt solgt i 1898, men Engebret var fortsatt eier i 1900. I tillegg til drift av gården, arbeidet Engebret også som ”Elvefløder”''.'' Engebret og kona Ellen Kristine Andersdatter Stømner (1858 – 1903) fikk ni barn i årene 1880 til 1899, men ingen av dem tok over Svartholmen. | ||
Siden var det flere som hadde plassen i kortere tid slik som kjelesmed Lars Larsen fra Vestby i [[Forside:Sør-Odal kommune|Sør-Odal]]. Lars omkom i en ulykke ved jernbanen i | Siden var det flere som hadde plassen i kortere tid slik som kjelesmed Lars Larsen fra Vestby i [[Forside:Sør-Odal kommune|Sør-Odal]]. Lars omkom i en ulykke ved jernbanen i juni 1909, og ved folketellingen året etter er brukere av gården, ”Gardbr.enke Pensjon af Jernbanen” Berthe Larsen født 1844 fra [[Forside:Skedsmo kommune|Skedsmo]] og hennes to barn, Alfred født i 1880 og Elise i 1883. | ||
Karl Olsen Damlien kjøpte Svartholmen av Lars Larsens enke og solgte den til Gunnar Haug i 1919 og var ubebodd ved folketelling i 1920. I 1922 ble Svartholmen videresolgt til Aksel Sidselrud og deretter til broren Kristian Sidselrud før 1950. De brukte jordveien fra sine eiendommer mens husene til dels ble leid bort. | Karl Olsen Damlien kjøpte Svartholmen av Lars Larsens enke og solgte den til Gunnar Haug i 1919 og var ubebodd ved folketelling i 1920. I 1922 ble Svartholmen videresolgt til Aksel Sidselrud og deretter til broren Kristian Sidselrud før 1950. De brukte jordveien fra sine eiendommer mens husene til dels ble leid bort. |