Svartholmen (Kongsvinger gnr. 36/8): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(44 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks gard
{{Infoboks gard
| navn = Svartholmen under Huvenes
| navn = Svartholmen
| sokn = Vinger
| sokn = Vinger
| kommune = Kongsvinger kommune
| kommune = [[Forside:Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]
| fylke = Innlandet (Hedmark)
| fylke = [[Forside:Innlandet fylke|Innlandet]] ([[Hedmark]])
| gnr = 36
| gnr = 36
| bnr = 8
| bnr = 8
| type = Husmannsplass
| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])
| bilde = Åsum og Stømner ytre 1800.jpg
| bildetekst = Kartet viser beliggenheten til husmannsplassen Hytten med nærliggende plasser: [[Hytten under Stømner ytre|Hytten]], [[Enger (Kongsvinger gnr. 36/12)|Mårud/Enger]],  [[Bogerplassen (Kongsvinger gnr. 33/3)|Bogerplassen]] og [[Onstad (Kongsvinger gnr. 32/20)|Onstad]]. [[Glomma]] i nord. Alternativt kart, se [[Åsummoen (Kongsvinger gnr. 34)|Åsummoen]]. Kvartmilkart fra [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]] (1800).
}}
}}


'''Svartholmen''' under Huvenes var en [[Husmannsvesen|husmannsplass]] i tidligere [[Vinger kommune]] som ikke lenger er bebodd.  
{{thumb|Svartholmen under Huvenes Glommendalen 18980218.jpg|Svartholmen ble forsøkt solgt i 1898. Annonse i [[Glommendalen (avis)|Glommendalen]] 18. februar dette året.}}


Plassen grenset mot Sidselruds og Åsums sameieskog, og eierne ga Jørgen Tandberg og Erik Overud i 1726 rett til å bygge sag -  og kvern­bruk på deres eiendom ved Svartholmfossen. Disse rettighetene berørte likevel ikke Huvenes sine interesser.
'''[[Svartholmen (Kongsvinger gnr. 36/8)|Svartholmen]]''' var en [[Husmannsvesen|husmannsplass]] under Huvenes og senere småbruk i tidligere [[Vinger kommune]].  


Den første vi vet om på plassen Svartholmen, het '''Ole Jonsen,''' og det var hans slekt som satt her nesten så lenge eiendommen var i bruk.  
Plassen grenset mot Sidselruds og Åsums sameieskog, og de første vi vet om på Svartholmen var Ole Jonsen (1687 – 1761) og kona Anne  (1779 – 1754). Deres etterkommere satt her det meste av tiden eiendommen var i bruk, og i de tre neste generasjonen var dette sønnen Ole Johnsen, sønnesønnen Ole Jonsen (1743 – 1804) og sønnesønnens fetter Jon Olsen (1751 – 1823) som var gift med Anne Amundsdatter (1748 – 1813). Jon satt her som "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|Husmand med Jord]]" i 1801. Datteren Inger (1790 – 1832) var gift  med Engebret Gundersen Sky­rud født 1786, og de fikk kjøpt Svartholmen. Inger og Engebret fikk i ni barn: Anne i 1710, Andrine (1812 – 1820), Gunder i 1814, Johanne i 1816, Eli i 1819, Arne i 1822, Lars i 1825, Inger i 1827 og Ole i 1830.


Hans sønnesønns datter ble gift med Engebret Gundersen Sky­rud, og de fikk kjøpt plassen. Han overdrog den til sønnen Gunder i 1840. I 1898 ble eiendommen solgt ved auksjon. Siden var det flere som hadde den i kortere tid slik som kjelesmed Lars Larsen Vestby fra Sør-Odal og  Karl Olsen Damlien som kjøpte Svartholmen av Lars Larsens enke og solgte den til Gunnar Haug i 1919.  
Engebret overdro plassen i 1840 til den eldste sønnen Gunder d. 1902. Gunder giftet seg to år senere med Marte Arnesdatter født i 1818 fra Spetalen. Sammen fikk de barna: Inger i 1843, Lina i 1845, Anne Marie i 1847, Arne i 1850 og Engebret i 1855.  


I 1922 kjøpte Aksel Sidselrud Svart­holmen og solgte den til broren Kristian i 1951. De har brukt jordveien fra sine eiendommer, mens husene til dels ble leid bort.
Svartholmen var ingen ubetydelig eiendom og i 1865 hadde familien 1 hest, 3 kyr og 7 sauer. De hadde sådd 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] bygg, 1 [[Leksikon:Tønne|tønne]] blandkorn, 3 tønner havre og satt 4 tønner poteter. Husdyrhold og avlinger var stort sett uforandret ti år senere.


Svartholmen var ingen ubetydelig eiendom. I 1875 fødde Gunder Engebretsen 1 hest, 4 kyr, 6 sauer og 1 gris, sådde ½ tønne bygg, 1 tønne blandkorn og 4 tønner havre og satte 5 tønner poteter.
Sønnen Engebret Gundersen født i 1855 overtok som selveier før 1891. Svartholmen ble forsøkt solgt i 1898, men Engebret var fortsatt eier i 1900. I tillegg til drift av gården, arbeidet Engebret også som ”Elvefløder”''.'' Engebret og kona Ellen Kristine Andersdatter Stømner (1858 – 1903). Ekteparet fikk barna Marie i 1880, Olivia i 1882, Anne i 1884, Gunder i 1886, Inga Emilie i 1889, Marie i 1891, Laurits i 1892, Ivar i 1895 og Astrid Elida i 1899. Ingen av de ni barna tok over Svartholmen.  


I.   Ole Jonsen Svartholmen (1687 – 1761) gift med Anne Bergersdatter (1779 – 1754) (5 barn)
Siden var det flere som hadde plassen i kortere tid slik som kjelesmed Lars Larsen fra Vestby i [[Forside:Sør-Odal kommune|Sør-Odal]]. Lars omkom i en ulykke ved jernbanen i juni 1909, og ved folketellingen året etter er brukere av gården, ”Gardbr.enke Pensjon af Jernbanen” Berthe Larsen født 1844 fra [[Forside:Skedsmo kommune|Skedsmo]] og hennes to barn, Alfred født i 1880 og Elise i 1883.


II.  Jon Olsen Svartholmen (I, 1), hans kone ukjent. Sønnen Ole Jonsen er neste bruker
Karl Olsen Damlien kjøpte Svartholmen av Lars Larsens enke og solgte den til Gunnar Haug i 1919 og var ubebodd ved folketelling i 1920. I 1922 ble Svartholmen videresolgt til Aksel Sidselrud og deretter til broren Kristian Sidselrud før 1950. De brukte jordveien fra sine eiendommer mens husene til dels ble leid bort.


III. Ole Jonsen Svartholmen (II, 1) (1743 – 1804) gift med Anne Knutsdatter (5 barn)
[[Matrikkelutkastet av 1950]]:
 
IV. Jon Olsen Svartholmen (I, 4a) (1751 – 1823) (druknet i [[Glomma]]) gift med Anne Amundsdatter (1748 – 1813) (datteren Inger gift med neste bruker)
 
V.  Engebret Gundersen. Skyrud 1786 gift med1809 Inger Jonsdatter Svartholmen (1790 – 1832) (9 barn)
 
VI.  Gunder Engebretsen Svartholmen (I, 3) (1814 – 1902) gift med 1842 Marte Arnesdatter Spetalen født 1818 (5 barn)
 
VII. Engebret Gundersen Svartholmen (II, 5) født 1855 gift med 1879 Ellen Kristine Andersdatter Stømner (1858 – 1903) (9 barn)
 
Matrikkelukastet av 1950:
{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
|8
|8
Linje 42: Linje 34:
|Kristian Sidselrud
|Kristian Sidselrud
|}
|}
== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
* [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012324001}}. s.170.
* [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 170. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012324001|side=173}}
* {{Folketelling|pf01058240001357|Johan Olsen, Huvnæs|1801|Vinger prestegjeld|}}
* {{Folketelling|pf01038039004858|Gunder Engebretsen, Svartholmen|1865|Vinger prestegjeld|}}
* {{Folketelling bosted land|pf01052067003804|Gunder Engebredtsen, Svartholmen Huvenæs|1875|Vinger prestegjeld|}}
* {{Folketelling|pf01052733000153|Engebret Gunders. Svartholmen, Svartholmen|1891|Vinger herred|}}
* {{Folketelling bosted land|pf01037058000032|Engebret Svartholmen, Svartholmen|1900|Vinger herred|}}
* {{Folketelling bosted land|pf01036405002334|Berthe Larsen, Svartholmen (gaard)|1910|Vinger herred|}}
*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108350651 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.6, 1923, side 246.]
*Kartverket: [https://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=14&lat=6678739.38&lon=329735.20&markerLat=6678714.697248032&markerLon=329831.2827401828&panel=searchOptionsPanel&sok=%C3%85sumvegen&p=Seeiendom&showSelection=false Norgeskart]
{{Artikkelkoord|60.20964|N|11.92878|Ø}}
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Småbruk]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Vinger]]
{{bm}}
Skribenter
20 204

redigeringer