Svartholmen (Kongsvinger gnr. 36/8): Forskjell mellom sideversjoner

| navn = Svartholmen

| kommune = [[Forside:Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]

| fylke = [[Forside:Innlandet fylke|Innlandet]] ([[Hedmark]])

| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])

{{thumb|Svartholmen under Huvenes Glommendalen 18980218.jpg|Svartholmen ble forsøkt solgt i 1898. Annonse i [[Glommendalen (avis)|Glommendalen]] 18. februar dette året.}}

'''[[Svartholmen (Kongsvinger gnr. 36/8)|Svartholmen]]''' var en [[Husmannsvesen|husmannsplass]] under Huvenes og senere småbruk i tidligere [[Vinger kommune]].  

Plassen grenset mot Sidselruds og Åsums sameieskog, og de første vi vet om på Svartholmen var Ole Jonsen (1687 – 1761) og kona Anne  (1779 – 1754). Deres etterkommere satt her det meste av tiden eiendommen var i bruk, og i de tre neste generasjonen var dette sønnen Ole Johnsen, sønnesønnen Ole Jonsen (1743 – 1804) og sønnesønnens fetter Jon Olsen (1751 – 1823) som var gift med Anne Amundsdatter (1748 – 1813). Jon satt her som "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|Husmand med Jord]]" i 1801. Datteren Inger (1790 – 1832) var gift med Engebret Gundersen Sky­rud født 1786, og de fikk kjøpt Svartholmen. Inger og Engebret fikk i ni barn: Anne i 1710, Andrine (1812 – 1820), Gunder i 1814, Johanne i 1816, Eli i 1819, Arne i 1822, Lars i 1825, Inger i 1827 og Ole i 1830.

Engebret overdro plassen i 1840 til den eldste sønnen Gunder d. 1902. Gunder giftet seg to år senere med Marte Arnesdatter født i 1818 fra Spetalen. Sammen fikk de barna: Inger i 1843, Lina i 1845, Anne Marie i 1847, Arne i 1850 og Engebret i 1855.  

Svartholmen var ingen ubetydelig eiendom og i 1865 hadde familien 1 hest, 3 kyr og 7 sauer. De hadde sådd 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] bygg, 1 [[Leksikon:Tønne|tønne]] blandkorn, 3 tønner havre og satt 4 tønner poteter. Husdyrhold og avlinger var stort sett uforandret ti år senere.

Sønnen Engebret Gundersen født i 1855 overtok som selveier før 1891. Svartholmen ble forsøkt solgt i 1898, men Engebret var fortsatt eier i 1900. I tillegg til drift av gården, arbeidet Engebret også som ”Elvefløder”''.'' Engebret og kona Ellen Kristine Andersdatter Stømner (1858 – 1903). Ekteparet fikk barna Marie i 1880, Olivia i 1882, Anne i 1884, Gunder i 1886, Inga Emilie i 1889, Marie i 1891, Laurits i 1892, Ivar i 1895 og Astrid Elida i 1899. Ingen av de ni barna tok over Svartholmen.

Siden var det flere som hadde plassen i kortere tid slik som kjelesmed Lars Larsen fra Vestby i [[Forside:Sør-Odal kommune|Sør-Odal]]. Lars omkom i en ulykke ved jernbanen i juni 1909, og ved folketellingen året etter er brukere av gården, ”Gardbr.enke Pensjon af Jernbanen” Berthe Larsen født 1844 fra [[Forside:Skedsmo kommune|Skedsmo]] og hennes to barn, Alfred født i 1880 og Elise i 1883.

Karl Olsen Damlien kjøpte Svartholmen av Lars Larsens enke og solgte den til Gunnar Haug i 1919 og var ubebodd ved folketelling i 1920. I 1922 ble Svartholmen videresolgt til Aksel Sidselrud og deretter til broren Kristian Sidselrud før 1950. De brukte jordveien fra sine eiendommer mens husene til dels ble leid bort.

[[Matrikkelutkastet av 1950]]:

* [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 170. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012324001|side=173}}

* {{Folketelling|pf01038039004858|Gunder Engebretsen, Svartholmen|1865|Vinger prestegjeld|}}

* {{Folketelling bosted land|pf01052067003804|Gunder Engebredtsen, Svartholmen Huvenæs|1875|Vinger prestegjeld|}}

* {{Folketelling|pf01052733000153|Engebret Gunders. Svartholmen, Svartholmen|1891|Vinger herred|}}

* {{Folketelling bosted land|pf01037058000032|Engebret Svartholmen, Svartholmen|1900|Vinger herred|}}

* {{Folketelling bosted land|pf01036405002334|Berthe Larsen, Svartholmen (gaard)|1910|Vinger herred|}}