291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Oppegård kirke sommer.jpeg|Oppegård kirke ligger på Svartskog.|[[Siri Iversen]] (2011)}} | {{thumb|Oppegård kirke sommer.jpeg|Oppegård kirke ligger på Svartskog.|[[Siri Iversen]] (2011)}} | ||
{{thumb|Ingierstrand.jpg|Stupetårn og funkisdetaljer på Ingierstrand.|[[Leif-Harald Ruud]] (2010)}} | {{thumb|Ingierstrand.jpg|Stupetårn og funkisdetaljer på Ingierstrand.|[[Leif-Harald Ruud]] (2010)}} | ||
| Linje 5: | Linje 4: | ||
{{thumb|Sjodalstrand.jpg|Sjødalstrand lengst sør på Svartskog.|Leif-Harald Ruud (2020)}} | {{thumb|Sjodalstrand.jpg|Sjødalstrand lengst sør på Svartskog.|Leif-Harald Ruud (2020)}} | ||
{{thumb|Kyststien skilt.JPG|Skilt som viser retning for Kyststien. Fra Svartskog i Nordre Follo kommune.|Siri Iversen|2021}} | {{thumb|Kyststien skilt.JPG|Skilt som viser retning for Kyststien. Fra Svartskog i Nordre Follo kommune.|Siri Iversen|2021}} | ||
'''[[Svartskog]]''' er et landskapsområde i [[Nordre Follo kommune]] mellom [[Gjersjøen]] og [[Bunnefjorden]] på rundt 13 kvadratkilometer. Området henger sammen med [[Fålemarka (Ås kommune)|Fålemarka]] i Ås kommune. | |||
Svartskog har kulturminner fra steinalder, bronsealder, jernalder, middelalder og nyere tid. Det er funnet 18 [[Nøstvetkuturen|Nøstvet-boplasser]] nord for [[Delingsdalen naturreservat]]. Terrassen i Sandbuktskogen representerer den største samling hustufter fra forhistorisk tid i Norge. | Svartskog har kulturminner fra steinalder, bronsealder, jernalder, middelalder og nyere tid. Det er funnet 18 [[Nøstvetkuturen|Nøstvet-boplasser]] nord for [[Delingsdalen naturreservat]]. Terrassen i Sandbuktskogen representerer den største samling hustufter fra forhistorisk tid i Norge. | ||
Pollenprøver viser at Svartskog har vært brukt av mennesker i over 8000 år og i Steinalderen lå strandsonen 50-70 m over nåværende. Gravminner sør for [[Oppegård kirke]] viser at det har vært bosetning fra bronsealderen (1800-500 f.Kr.) og det er funnet spor etter svedjebruk. Fra omkring 800 f.Kr ble det fast bosetning i [[Sandbuktskogen]] på den nordre delen av Svartskog som varte til ca 400 e.Kr. Fra samme tidsrom er det funnet keramikkskår, kokegroper, jernslagg og kullgroper i den sørlige delen av Svartskog. | Pollenprøver viser at Svartskog har vært brukt av mennesker i over 8000 år og i Steinalderen lå strandsonen 50-70 m over nåværende. Gravminner sør for [[Oppegård kirke]] viser at det har vært bosetning fra bronsealderen (1800-500 f.Kr.) og det er funnet spor etter svedjebruk. Fra omkring 800 f. Kr ble det fast bosetning i [[Sandbuktskogen]] på den nordre delen av Svartskog som varte til ca 400 e.Kr. Fra samme tidsrom er det funnet keramikkskår, kokegroper, jernslagg og kullgroper i den sørlige delen av Svartskog. | ||
Flere av middelaldergårdene i tidligere Oppegård kommune ligger på Svartskog. Lengst i nord ligger [[Hvitebjørn (Oppegård)|Hvitebjørn]]. De andre gårdene ligger lenger sør i området rundt [[Oppegård kirke]]. [[Grønmo (Oppegård)|Grønmo]], [[Bålerud (Oppegård)|Bålerud]], [[Sjødal (Oppegård)|Sjødal]], [[Dal (Oppegård)|Dal]], [[Kurud (Oppegård)|Kurud]] og [[Oppegård-gårdene (Oppegård)|Oppegård-gårdene]]. Flere av gårdene har vært tilknyttet [[Ljansbruket]], det store sagbruket i [[Gjersjøelva]] i nord. | Flere av middelaldergårdene i tidligere Oppegård kommune ligger på Svartskog. Lengst i nord ligger [[Hvitebjørn (Oppegård)|Hvitebjørn]]. De andre gårdene ligger lenger sør i området rundt [[Oppegård kirke]]. [[Grønmo (Oppegård)|Grønmo]], [[Bålerud (Oppegård)|Bålerud]], [[Sjødal (Oppegård)|Sjødal]], [[Dal (Oppegård)|Dal]], [[Kurud (Oppegård)|Kurud]] og [[Oppegård-gårdene (Oppegård)|Oppegård-gårdene]]. Flere av gårdene har vært tilknyttet [[Ljansbruket]], det store sagbruket i [[Gjersjøelva]] i nord. | ||
[[Oppegård kirke]] var opprinnelig oppført som stavkirke og var anneks kirke for [[Nesodden kirke]]. Grensene for Oppegård sogn tilsvarer dagens Oppegård kommune som skilte lag med [[Nesodden kommune]] i 1915. | [[Oppegård kirke]] var opprinnelig oppført som stavkirke og var anneks kirke for [[Nesodden kirke]]. Grensene for Oppegård sogn tilsvarer dagens Oppegård kommune som skilte lag med [[Nesodden kommune]] i 1915. | ||
Det er flere registrerte veier over Svartskog. Oldtidsveien går nord-sør fra Ljan og Hvitebjørn i nord forbi kirken og Sjødal til Kjærnes i sør. Kirkeveien går på tvers fra Greverudgårdene i øst og krysser [[Gjersjøen]] ved [[Flåtestad under Vestre Greverud|Flåtestad]] og [[Kurud (Oppegård)|Kurud]] hvor det var mulig å få transport ved ropestua på [[Skeisen under Kurud|Skeisen]]. Veien går videre fra Kurud via [[Rytterkleiva]] til [[Bekkensten under Vestre Oppegård|Bekkensten]] hvor det var transport videre med båt til Nesodden kirke. | |||
Det er flere registrerte veier over Svartskog. Oldtidsveien går nord-sør fra Ljan og Hvitebjørn i nord forbi kirken og Sjødal til Kjærnes i sør. Kirkeveien går på tvers fra Greverudgårdene i øst og krysser [[Gjersjøen]] ved [[Flåtestad under Vestre Greverud|Flåtestad]] og [[Kurud (Oppegård)|Kurud]] hvor det var mulig å få transport ved ropestua på [[Skeisen under Kurud|Skeisen]]. Veien går videre fra Kurud via [[Rytterkleiva]] til [[Bekkensten under | |||
[[Bryggene på Svartskog]] ble anlagt i løpet av siste del av 1800-tallet og med dampskipstrafikken ble det populært for rike Kristianiafolk å bygge landsteder på Svartskog. | [[Bryggene på Svartskog]] ble anlagt i løpet av siste del av 1800-tallet og med dampskipstrafikken ble det populært for rike Kristianiafolk å bygge landsteder på Svartskog. | ||
| Linje 26: | Linje 21: | ||
I motsetning til i våre dager var Svartskog på 1800- og 1900-tallet nokså sentralt med skole, kolonial samt buss- og båtforbindelse til omverdenen. Den mest befolkede delen av Svartskog ble kalt Bålerud helt fram til postverket krevde et mer unikt navn og navnet Svartskog for alvor ble tatt i bruk for hele den vestlige delen av Oppegård kommune. | I motsetning til i våre dager var Svartskog på 1800- og 1900-tallet nokså sentralt med skole, kolonial samt buss- og båtforbindelse til omverdenen. Den mest befolkede delen av Svartskog ble kalt Bålerud helt fram til postverket krevde et mer unikt navn og navnet Svartskog for alvor ble tatt i bruk for hele den vestlige delen av Oppegård kommune. | ||
Kolonialen i [[Roald Amundsens vei (Nordre Follo)|Roald Amundsens vei]] 172 ble startet av [[Karl Alfred Nyborg]] i 1916, seinere overtok sønnen Kjell Nyborg og virksomheten var i drift fram til midten av 1980-tallet. i 2011 åpnet [[Svartskog kolonial]] i de samme lokalene. | Kolonialen i [[Roald Amundsens vei (Nordre Follo)|Roald Amundsens vei]] 172 ble startet av [[Karl Alfred Nyborg]] i 1916, seinere overtok sønnen Kjell Nyborg og virksomheten var i drift fram til midten av 1980-tallet. i 2011 åpnet [[Svartskog kolonial]] i de samme lokalene. | ||
==Eksterne lenker og litteratur== | ==Eksterne lenker og litteratur== | ||
| Linje 102: | Linje 52: | ||
*[https://no.wikipedia.org/wiki/Svartskog Om Svartskog på Wikipedia] | *[https://no.wikipedia.org/wiki/Svartskog Om Svartskog på Wikipedia] | ||
*Skiforeningen.no: [https://www.skiforeningen.no/utimarka/omrader/follomarka/steder/falemarka/ Skiforeningen om Fålemarka] | |||
[[Kategori:Svartskog| ]] | [[Kategori:Svartskog| ]] | ||