Sverre Fehn: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
m (→Ettermæle) |
||
Linje 15: | Linje 15: | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
{{thumb |Sverre Fehn gravminne.jpg|Sverre Fehn er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | {{thumb |Sverre Fehn gravminne.jpg|Sverre Fehn er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
Sverre Fehn er gravlagt | Sverre Fehn er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. Tittelen ''Professor'' ser benyttet på gravminnet. | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == |
Sideversjonen fra 11. jan. 2022 kl. 19:40
Sverre Fehn (født 14. august 1924 på Kongsberg, død 23. februar 2009 i Oslo) var arkitekt med egen arkitektpraksis i Oslo. Han var også professor ved Arkitekthøgskolen i Oslo fra 1971 til 1995.
Familie
Sverre Fehn var sønn av politimester og overrettssakfører John Tryggve Fehn (1894–1981) og farmasøyt Sigrid Johnsen (1895–1985). Han ble gift i 1952 med klaverpedagog Ingrid Løvberg Pettersen (1929–2005).
Liv og virke
Sverre Fehn vokste opp på Kongsberg og i Tønsberg (fra 12-årsalderen).
Fehn drev egen arkitektpraksis i Oslo, og var professor ved Arkitekthøgskolen i Oslo fra 1971 til 1995.
Blant hans viktigste arbeider regnes Villa Schreiner i Oslo (1959-63), ominnredning av Storhamarlåven på Hedmarksmuseet til museumsformål (1967-69), Villa Busk i Bamble (1987-90), og Norsk Bremuseum i Fjærland (1992-95). Han tegnet også den norske paviljongen til Verdensutstillingen i Brussel 1958, og laget tilbygg til Arkitekturmuseet på Bankplassen i Oslo (2008). Han var også involvert i gjenreisningen av Colosseum kino i Oslo etter brannen i 1964.
Fehn mottok gullmedalje fra det franske arkitekturakademiet og ble i 2001 den første mottaker av den norske Groschmedaljen. I 1994 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden.
Ettermæle
Sverre Fehn er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo. Tittelen Professor ser benyttet på gravminnet.