Bamble kommune
| Bamble kommune | |
|---|---|
| |
| Basisdata | |
| Kommunenummer | 3813 |
| Fylke | Vestfold og Telemark |
| Kommunesenter | Åby (til 1964) Langesund (fra 1964) |
| Areal | 304.36 km² |
| Areal land | 282.46 km² |
| Areal vann | 21.9 km² |
| Folketall | 14 183 (2018) |
| Sammenslåing(er) | 1964: |
| Målform | Nøytral |
| Nettside | Nettside |
| |
| Bamble rådhus, Langesund, ark. Jan Håvar Korshavn Foto: Jan-Tore Egge
| |
Bamble kommune er en kommune i Vestfold og Telemark fylke (før 1. januar 2020 i Telemark). Den grenser til Kragerø, Drangedal, Skien og Porsgrunn. Administrasjonssenteret Langesund er en del av tettstedet Porsgrunn/Skien. Kommunen fikk dagens utstrekning da Langesund og Stathelle ble slått sammen med Bamble kommune i 1964. Navnet Bamble har usikker opprinnelse. Kommunen er med i regionrådet Grenlandsamarbeidet sammen med Siljan, Drangedal, Kragerø, Porsgrunn og Skien.
Gruvedrift har vært en viktig industri for Bamble. Gruvene i Telemark er nevnt i Georgius Agricolas publikasjon fra 1556. Bamble nikkelverk hadde sju små gruver og var i drift i årene 1859–1884 og 1916–1919. Allerede på 1700-tallet var flere apatittforekomster kjent, og flere apatittgruver er fremdeles i drift. Ødegården Verk var i drift fra 1872, i regi av blant andre Compagnie Francaise des Mines de Bamble.
Natur
Landskapet i Bamble er hovedsakelig et skogkledd, småkupert grunnfjellslandskap med sterk innskåret kystlinje og skjærgård utenfor.
Kystområdet mot sør med sin skjærgård er om sommeren rekreasjonsområde (med Skjærgårdsparken) for turister, og har 2 363 hytter (2016). Bamble har den lengste kystlinjen i Telemark, fra Vollsfjorden i nordøst til Fossingfjorden i sørvest.
Ved Langesundsfjorden er sørgrensen til det geologiske Oslofeltet og her finnes kalkstein og skifer.
Området tilhører det det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner: Et underlag av 1 450 - 1 600 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 000 - 1 250 mill år gammelt, og stedvis 1 480 - 1 550 millioner år gammelt). Det er også noe ganger av gabbro og dioritt, sjeldnere eklogitt.
Bamble har mange steder interessante mineralforekomster, som sink, bly, nikkel og uran.
Bosetning
Statistisk sentralbyrå (SSB) definerer en stor sammenhengende tettbebyggelse gjennom kommunene Skien og Porsgrunn og Bamble som ett tettsted, og dette tettstedet hadde 91 737 innbyggere per 1. januar 2015 (Skien 48 296, Porsgrunn 33 346, Bamble 10 095). Statistisk sentralbyrå betrakter Skien/Porsgrunn som landets syvende største tettsted.
Det meste av Bambles bosetting er konsentrert med rundt 70 % av befolkningen til Langesundshalvøya med delvis sammenvokst bebyggelse mellom Langesund og Stathelle, og det er dette området som inngår i Skien/Porsgrunnstettstedet. Øvrige tettsteder i Bamble er Herre, Valle og Feset.
Inndeling
Kommune er inndelt i fem delområder med til sammen 25 grunnkretser:
- Herre: Herre
- Midt-Bamble: Asdal, Torsdal-Nenset, Findal, Omborsnes, Stein
- Stathelle: Stathelle, Krabberødstrand, Krabberød, Eikstrand, Eik, Grasmyr
- Langesund: Vaterland, Sota, Slaattenes, Skarpenord, Fagerheim, Nustad
- Vest-Bamble: Rørholt, Dørdal, Bleikelia, Rønholt, Valle, Kjørstad, Brevikstrand
Næringsliv
Bamble har lange tradisjoner som industrikommune og dette ble svært forsterket da de store petrokjemiske anleggene stod ferdige på Rafnes i 1977–1979. Produksjonsanleggene omfatter etylenfabrikk, vinylkloridfabrikk og klorfabrikk, samt fabrikker for produksjon av plastråvarer. Bamble er den kommune i Telemark med høyest andel industriarbeidsplasser, i 2021 utgjorde disse 18 prosent av arbeidsplassene.
I dag er petrokjemisk industri (Ineos Rafnes og Rønningen) viktige virksomheter i kommunen, samt skipsteknologifirmaet Skarpenord AS, mekaniske verksteder, fiskeri, servicenæringer, jord- og skogbruk.
Særlig langs Frierfjorden ligger det flere små og mellomstore mekaniske bedrifter. Bamble har rundt 22 registrerte yrkesaktive fiskere. Disse er hovedsakelig rekefiske, men også noe garnfiske og ålefiske. Langesund har en moderne fiskerihavn og fiskemottak, samt to næringsmiddelvirksomheter kny ttet til fiskeriene. I Bunesåsen ved Stathelle ligger et av Norges største fryserier. I den tidligere kalkgruben lagres det store mengder kjøtt og iskremvarer.
Kommunen har eget vinmonopol i Stathelle.
Historie
Kirkelig
Ruinene av Olavskirken (Skeidi kirke) ligger ved dagens Bamble kirke er etter en steinkirke fra rundt 1145. Kirkas opprinnelige navn var Skeidis kirkja i Bamblum. Kirken har sannsynligvis vært ca. fire meter lengre enn hva ruinene antyder, og var i så fall Telemarks største steinkirke i eldre tid. Den var sentrum for olavsdyrkingen i Gimsøy klosterområde i middelalderen.
Helt til 1738 omfattet Skeidi sogn Sannidal, Skåtøy, Kragerø og Bamble. Sannsynligvis var kirken hovedkirke i Grenland, og hadde dermed høyest status av alle kirkene i området. Olavskirken ble erstattet med ny kirke i 1845: Bamble kirke.
Næringsveier
Både fiske og landbruk har vært viktige næringsveier i Bamble.
Langesund ble ladested en gang på 1500-tallet, og var tollsted fra 1570. Stathelle fra ladested fra 1774.
Gruvedrift
.jpeg)
Bambles geologi har gjort at gruvedrift har vært en viktig industri for Bamble. Gruvene i Telemark er nevnt i Georgius Agricolas publikasjon fra 1556 hvor store deler av Oslofeltet blir beskrevet. Nikkelgruver ble satt i drift på 1800-tallet. Allerede på 1700-tallet var flere apatittforekomster kjent, og flere apatittgruver er fremdeles i drift.
Ødegården Verk var i drift fra 1872 og fram til 1926, og virksomheten ble gjenopptatt under andre verdenskrig.
Bamble nikkelverk hadde sju små gruver rundt på flere steder og var i drift i årene 1859–1884 og ble gjenopptatt i 1916–1919. Malmen ble fraktet i taubane til Prisgrunn hvor det var smelteverk og utskipning. Slagghauger er fortsatt synlig i terrenget. De gamle gruvene skal fortsatt inneholde inntil 5 % nikkel, samt noe kobber, kobolt, platina og palladium, men så langt har de ikke blitt funnet drivverdige for ny drift.
Isdrift
Også i Bamble var det utstrakt isdrift-virksomhet utover fra midten på 1800-tallet og første havdel av 1900-tallet. Både terrengets utforming og nærheten til kysten og gode havner gjorde området egnet til anleggelse av isdammer og utskipning av isen. Isdrift krevde stor arbeidsinnsats både fra folk og hester i de tidlige årene. I de tre herredene Solum, Eidanger og Bamble hadde nesten 1 300 mann arbeid i 20–25 uker vinteren 1895–96. De skar 125 000 tonn is, og det var ishus en rekke steder, som på flere på Herre, i Langesund og i Stathelle, samt i området rundt Valle, som Vaag, Brevikstrand, Havsund, ved Elvik, Trosby og Bakerovnen.
Andre næringsveier
I 1602 åpnet et saltverk på Langøya utenfor Langesund. Det ble grunnlagt av Christian IV, og ble drevet av nederlendere. Driften opphørte i 1635.
Mot slutten av 1600-tallet ble det opprettet et skipsverft i Langesund. Da trelasthandelen avtok ble skipsbygging og sjøfart de viktigste næringsveier i Langesund, blant annet ved Langesund mekaniske verksted.
Industristedet Herre
På Herre har det lenge vært industrivirksomhet. Elva har ført til at tettstedet ble dannet ved at det har vært drift av sager og møller, stangjern- og spikerhamre, samt tømmerfløting. Stedet Herre tilhørte tidligere nonneklosteret på Gimsøy. Det ble ved reformasjonen i 1536 overført til kongen. Stedet har fortsatt stedsnavn som minner om dette, som for eksempel «Kongens dam».
Fra 1888 til 1978 var Bamble Aktiecellulose A/S hjørnestensbedriften på Herre. Den sysselsatte godt over 200 mennesker og så godt som alle var lokale.
Administrativt
Bamble sorenskriverembete ble opprettet i 1591 og varte fram til 1974.
Mot slutten av 1800-tallet hørte Bamble til Bamble fogderi i Bratsberg amt. Kommunen ble opprettet i 1838 da de nylig vedtatte formannskapslovene la grunnlaget for innføringen av det kommunale selvstyre.
I 1878 ble Langøya med 22 innbyggere overført til Langesund kommune. Også i 1949 ble et område med 127 innbyggere overført til Langesund kommune.
I 1964 ble Langesund kommune med 2 281 innbyggere og Stathelle kommune med 724 innbyggere slått sammen med Bamble som før sammenslåingen hadde 5 237 innbyggere.
Kulturminner/severdigheter
- Wrightegaarden fra 1800/1810, også benyttet som konsertarena
- Bygdeborgen på Storås
- Olavskirken ruin (Skeidi) med Bamble kirke
- Varperinger langs kystleden
- Langøytangen fyrstasjon på sørspissen av Langøya utenfor Langesund
- Tangen fort utenfor Langesund fra andre verdenskrig
- Bamble museum:
- Cudrios sjøbod fra 1700-tallet
- Tangvald mølle fra 1882
- Eik gård mellom Stahelle og Langesund
- Herre kraftstasjon med Kongens dam utenfor Herre
- Langesund gamle rådhus
- RS 2 «Langesund», redningsskøyte fra 1893
- Trosbyfjorden med Sekkekilen og Kjønnøya
- Villa Busk, oppført 1987–1990, arkitekt Sverre Fehn, fredet i 1993 som landets yngste fredede bygning.
- Broforbindelsene østover over Frierfjorden til Porsgrunn kommune:
- Breviksbrua (åpnet 1962)
- Grenlandsbrua (åpnet 1996), denne er den høyeste fastlandskonstruksjon i Norge med sitt tårn på 166 m.
Bamble kommune inngår som en del av Gea Norvegica Geopark.
Eksterne lenker
- Kommunens nettsider
- Bamble kommune i Telemarksbarometeret, Telemark fylkeskommune
- Bamble på Store norske leksikon
- Juvkam, Dag: Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen, Statistisk sentralbyrå, Oslo 1999.
- Bamble historielag