Sverre Matheson Halbo: Forskjell mellom sideversjoner

finskriver
(kategorier og defaultsort)
(finskriver)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
<onlyinclude>'''[[Sverre Matheson Halbo]]''' (født 25. desember [[1899]], død 27. juli [[1991]]) var en norsk jurist, slektshistoriker og [[humanetiker]], høyesterettsadvokat fra 1929. Han er kanskje mest kjent for å ha skrevet slektsboka ''Toreid-ætten fra Romerike'', om ætta fra garden [[Toreid]] i [[Blaker]]. Han var et foretaksomt menneske, og hadde mange verv i organisasjoner og foreninger, i tillegg til at han var formann i bygdeboknemnda for [[Aurskog]] og [[Blaker]].</onlyinclude>
<onlyinclude>'''[[Sverre Matheson Halbo]]''' (født 25. desember [[1899]], død 27. juli [[1991]]) var en norsk jurist, han var høyesterettsadvokat fra 1929. Han er kanskje mest kjent for å ha skrevet slektsboka ''Toreid-ætten fra Romerike'', om ætta fra garden [[Toreid]] i [[Blaker]].</onlyinclude>


== Bakgrunn ==
== Bakgrunn ==
Linje 8: Linje 7:
Halbo tok examen artium ved [[Vestheim skole]] i 1918, og ble så student ved [[Universitetet i Oslo]], der han tok juridisk embetseksamen på høsten 1923. Siden hadde han ei lang rekke juridiske verv. I 1924 ble han overrettssakfører, senere samme år ble han dommerfullmektig ved Orkdal sorenskriverembete, ei stilling han hadde til 1925. Dette året gikk han over i samme stilling ved Aker kriminaldommerembete, skifte- og auksjonsrett, der han ble til året etter, og i løpet av denne tida var han konstituert kriminaldommer i fem måneder. Så ble han fullmektig hos høyesterettsadvokatene [[Johnny Ramm]] og [[Harald Ramm]] i Oslo 1926-1927, og deretter gikk han over i egen praksis. Endelig ble han høyesterettsadvokat i 1929, i en alder av 30 år.
Halbo tok examen artium ved [[Vestheim skole]] i 1918, og ble så student ved [[Universitetet i Oslo]], der han tok juridisk embetseksamen på høsten 1923. Siden hadde han ei lang rekke juridiske verv. I 1924 ble han overrettssakfører, senere samme år ble han dommerfullmektig ved Orkdal sorenskriverembete, ei stilling han hadde til 1925. Dette året gikk han over i samme stilling ved Aker kriminaldommerembete, skifte- og auksjonsrett, der han ble til året etter, og i løpet av denne tida var han konstituert kriminaldommer i fem måneder. Så ble han fullmektig hos høyesterettsadvokatene [[Johnny Ramm]] og [[Harald Ramm]] i Oslo 1926-1927, og deretter gikk han over i egen praksis. Endelig ble han høyesterettsadvokat i 1929, i en alder av 30 år.


== Militær karriere (?) ==
== Andre verv ==
* Ul. offiser 1920
Halbo hadde også en del militære verv. Han ble ul. offiser i 1920, premierløytnant ved dragonene i 1927, og ul. rittmester i 1939. I 1948 ble han sjef for Stange hjulryttereskadron, fra 1954 i depotavdelinga.  
* Premierløytnant ved dragonene 1927
* Ul. rittmester 1939
* Rittmester 1939, sjef for Stange hjulryttereskadron 1948, i depotavd. 1954.  


== Annet ==
Svigerfaren til Halbo var juveler, og svogeren var gullsmed, og det kan være derfor han ble juridisk konsulent og sekretær for Norges Gullsmedforbund fra 1934. Samtidig var han redaktør for tidsskriftet ''Gullsmedkunst'' fra 1934 og helt fram til 1968. Dessuten var han administrerende direktør i [[Gullsmedfagets Rasjonaliseringsselskap]] i åra 1959-1969.
* Formann i bokkomitéen for studentene fra 1918
* Juridisk konsulent og sekretær for Norges Gullsmedforbund fra 1934
* Redaktør for tidsskriftet Gullsmedkunst 1934-68.
* adm. dir. Gullsmedfagets Rasjonaliseringsselskap 1959-69
* Halbo var ikke sjøl gullsmed, men det er nærliggende å tro at det hadde en forbindelse med at svigerfaren var juveler.


* "Idretts-, skytter- og skimerket i gull." (Halbo 1945, side 171.)
Forøvrig var han involvert i [[Bygg ditt land]] som formann i arbeidsutvikling fra 1945, som nestformann i styret fra 1949, og som formann fra 1954 til 1967. Etter han gikk av som formann var han rådsmedlem fram til 1972. Ellers var han medlem i komiteen for nordisk lovsamarbeid vedrørende Varemerke- og firmalovgivning i 1950, og i rådet i [[Human-Etisk Forbund]] fra 1957.
* Fortj.med, i gull, Idr.M., N.G.F. hederstegn i gull. (Hvem er Hvem 1973)
 
* formann bokkom. Studentene fra 1918 (jub.bøker 1950 og 1968).
* Medl. kom. for nordisk lovsamarbeid vedr. Varemerke- og firmalovgivn. 1950.
* Medl. rådet Human-Etisk Forb. siden 1957.
 
* Form. arb.utv. Bygg ditt land 1945, nest-form. styret 1949, form. 1954-67, rådsmedl. 1967-72.  


== Forfatterskap ==
== Forfatterskap ==
Ved sida av den juridiske karrieren og diverse andre verv skrev Halbo også en del bøker. I 1933 ga han ut første boka, verket ''Norges advokater og sakførere 1932'', i anledning 25-årsjubileet til Den Norske Sakførerforening. Forfatterskapet hans forøvrig gjenspeilet interessene hans: slektshistorie, gullsmedkunst og humanetikk. Han utga minst tre slektsbøker, og kanskje den mest kjente boka hans er ''Toreid-ætten fra Romerike''. Den kom i 1945, og som beskriver ætta fra [[Toreid]] i [[Blaker]], nå i [[Sørum kommune]].
Ved sida av den juridiske karrieren og diverse andre verv skrev Halbo også en del bøker, og var redaktør for enkelte tidsskrift. I tillegg til ''Gullsmedkunst'' var han også redaktør i ''Speideren'' fra 1921 til 1923, og allerede i 1918 hadde han vært formann i bokkomitéen for studentene, som ga ut jubileumsbøker i 1950 og 1968. I 1933 ga han ut bok for første gang, nemlig verket ''Norges advokater og sakførere 1932'', i anledning 25-årsjubileet til Den Norske Sakførerforening. Forfatterskapet hans forøvrig gjenspeilet interessene hans: slektshistorie, gullsmedkunst og humanetikk. Han utga minst tre slektsbøker, og kanskje den mest kjente boka hans er ''Toreid-ætten fra Romerike''. Den kom i 1945, og som beskriver ætta fra [[Toreid]] i [[Blaker]], nå i [[Sørum kommune]].


I tillegg var Halbo også formann i bygdeboknemnda for [[Aurskog]] og [[Blaker]], og var sannsynligvis sentral i å tilsette journalisten og lokalhistorikeren [[Eyvind Lillevold]] som bygdebokforfatter for de tre binda av ''Aurskog og Blaker'' som kom ut 1961, 1963 og 1968.
I tillegg var Halbo også formann i bygdeboknemnda for [[Aurskog]] og [[Blaker]], og var sannsynligvis sentral i å tilsette journalisten og lokalhistorikeren [[Eyvind Lillevold]] som bygdebokforfatter for de tre binda av ''Aurskog og Blaker'' som kom ut 1961, 1963 og 1968.


== Familie og barn ==
== Familie ==
Halbo ble gift i Ullern 30. november 1932 med Erna Helene Sophia David-Andersen (født 14. juli 1906 i Ullern), som
Halbo ble gift i Ullern 30. november 1932 med Erna Helene Sophia David-Andersen (født 14. juli 1906 i Ullern), som
var datter av juveler [[Arthur David-Andersen]] og [[Birthe Helene Sofie Hirschholm Bentzen]]. Broren hennes, Ivar David-Andersen,
var datter av juveler [[Arthur David-Andersen]] og [[Birthe Helene Sofie Hirschholm Bentzen]]. Broren hennes, Ivar David-Andersen,
Linje 45: Linje 29:


Sverre Halbo døde 27. juli 1991. Han ligger gravlagt på Ullern kirkegård sammen med kona.<ref>[http://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/100494 Oppføring hos Gravferdsetaten i Oslo kommune].</ref>
Sverre Halbo døde 27. juli 1991. Han ligger gravlagt på Ullern kirkegård sammen med kona.<ref>[http://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/100494 Oppføring hos Gravferdsetaten i Oslo kommune].</ref>
== Krigsfangenskap ==
I forordet til ''Toreid-ætten fra Romerike'' skriver Halbo at «Forfatteren har ikke kunnet lese korrektur på grunn av krigsfangenskap i Tyskland.»<ref>Halbo 1945, side 8.</ref> Det er uvisst hvor han satt, og hvor lenge.
== Utmerkelser ==
* Fortjenestemedalje i gull
* Idr.M.
* N.G.F. hederstegn i gull.<ref>[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0201.html Sverre Halbo] i ''Hvem er Hvem'' 1973.</ref>


== Bibliografi ==
== Bibliografi ==
28 932

redigeringer