Skribenter
9 891
redigeringer
foreslår at dette ikke er så viktig og kan tas bort, se Diskusjon:Sverre_Riisnæs#Episode
Ingen redigeringsforklaring |
(foreslår at dette ikke er så viktig og kan tas bort, se Diskusjon:Sverre_Riisnæs#Episode) |
||
| Linje 26: | Linje 26: | ||
{{thumb|Skallum.jpg|Våningshuset på [[Skallum (gård i Bærum)|Skallum]], hvor Lie, Rogstad og Riisnæs forskanset seg|[[AB-leksikon]]}} | {{thumb|Skallum.jpg|Våningshuset på [[Skallum (gård i Bærum)|Skallum]], hvor Lie, Rogstad og Riisnæs forskanset seg|[[AB-leksikon]]}} | ||
I januar 1944 jobbet han med planer for å mobilisere 75 000 norske ungdommer til militær arbeidsinnsats nær fronten i Finland. Notatet om dette kom i hendene på [[Hjemmefronten]], og planene ble skrinlagt. Etter likvideringen av politigeneral [[Karl Marthinsen]] deltok han personlig ved henrettelsene som ble utført som represalier. | I januar 1944 jobbet han med planer for å mobilisere 75 000 norske ungdommer til militær arbeidsinnsats nær fronten i Finland. Notatet om dette kom i hendene på [[Hjemmefronten]], og planene ble skrinlagt. Etter likvideringen av politigeneral [[Karl Marthinsen]] deltok han personlig ved henrettelsene som ble utført som represalier. | ||
Da freden kom i mai 1945 søkte han tilflukt på gården [[Skallum]] i [[Bærum]]. Sammen med [[Jonas Lie (1899—1945)|Jonas Lie]] og [[Henrik Rogstad]] skrev han selvmordsbrev; Lie og Rogstad gjennomførte selvmord, mens Riisnæs valgte å overgi seg. | Da freden kom i mai 1945 søkte han tilflukt på gården [[Skallum]] i [[Bærum]]. Sammen med [[Jonas Lie (1899—1945)|Jonas Lie]] og [[Henrik Rogstad]] skrev han selvmordsbrev; Lie og Rogstad gjennomførte selvmord, mens Riisnæs valgte å overgi seg. | ||
| Linje 34: | Linje 32: | ||
Han deltagelse i henrettelser og deportasjonen av jødene gjorde det sannsynlig at han ville bli dømt til døden under [[rettsoppgjøret]], men hans underlige oppførsel under rettssaken som ble åpnet 3. juni 1947, og psykiateres tvil om hans tilregnelighet førte til rettsforhandlingene ble avbrutt 9. juni og at han i stedet ble underlagt ny psykiatrisk observasjon. Riisnæs hadde god fagkunnskap i hva som må til for å bli erklært strafferettslig utilregnelig og slik slippe dom og dermed redde livet. Fagkunnskapen var uenig og hadde vanskeligheter med å sette presise diagnoser på hva som plaget Riisnæs; en rekke diagnoser og kombinasjoner av disse ble lansert uten særlig overbevisning. | Han deltagelse i henrettelser og deportasjonen av jødene gjorde det sannsynlig at han ville bli dømt til døden under [[rettsoppgjøret]], men hans underlige oppførsel under rettssaken som ble åpnet 3. juni 1947, og psykiateres tvil om hans tilregnelighet førte til rettsforhandlingene ble avbrutt 9. juni og at han i stedet ble underlagt ny psykiatrisk observasjon. Riisnæs hadde god fagkunnskap i hva som må til for å bli erklært strafferettslig utilregnelig og slik slippe dom og dermed redde livet. Fagkunnskapen var uenig og hadde vanskeligheter med å sette presise diagnoser på hva som plaget Riisnæs; en rekke diagnoser og kombinasjoner av disse ble lansert uten særlig overbevisning. | ||
Han ble derfor i august 1947 sendt til [[Reitgjerdet sykehus]] i [[Trondheim]], hvor det imidlertid var fullt slik at han ble sittende tre måneder på det gamle [[Kriminalasylet i Trondheim|Kriminalasylet]] | Han ble derfor i august 1947 sendt til [[Reitgjerdet sykehus]] i [[Trondheim]], hvor det imidlertid var fullt slik at han ble sittende tre måneder på det gamle [[Kriminalasylet i Trondheim|Kriminalasylet]] i Trondheim under svært enkle forhold og måtte sove i halm, uten sengetøy. På Reitgjerdet hadde fortsatt Riisnæs å ha en underlig oppførsel under den nye observasjonen. Han hevdet han var Hitlers lovmessige arvtaker og forlangte å bli tiltalt deretter av personalet og de andre pasientene. Han skrev i denne perioden noen ganske uforståelige brev til familien. En uttalelse fra legen på Reitgjerdet fra juni 1948 ble han erklært sinnssyk og at straffesaken mot ham skal stilles i bero i henhold til straffeprosesslovens §285, når tiltalte er sinnssyk. Etterhvert avtok den eksentriske oppførselen, og krigen kom mer på avstand for alle, inkludert Riisnæs, men ikke minst for samfunnet omkring. I motsetning til mange andre ble Riisnæs friskere av å være innesperret, og skrøt etterhvert av at han hadde manipulert legene til å erklære ham syk. Han fikk etterhvert kvalifisert arbeid som ansvarlig for sykehusets bibliotek og viste gode talenter med blomsterbed og hageanlegg. | ||
==Etterkrigstid== | ==Etterkrigstid== | ||