Skribenter
1 053
redigeringer
Sydfløyen (Akershus festning): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
trolig skrivefeil
Ingen redigeringsforklaring |
m (trolig skrivefeil) |
||
| (7 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Sydfloeyen Akershus.jpg|Sydfløyen i 2007}} | <onlyinclude>{{thumb|Sydfloeyen Akershus.jpg|Sydfløyen i 2007. Døra til venstre på veggen gikk i følge Sinding-Larsens rekonstruksjon til den opprinnelige lønngangen over til Jomfrutårnet og kunne brukes til å kontrollere inngangskorridoren en etasje lenger ned.}} | ||
'''[[Sydfløyen (Akershus festning)|Sydfløyen]]''' er en av bygningene på det opprinnelige [[Akershus slott og festning|Akershus slott]]. Den | '''[[Sydfløyen (Akershus festning)|Sydfløyen]]''' er en av bygningene på det opprinnelige [[Akershus slott og festning|Akershus slott]]. Den regnes for å ha blitt oppført ca. [[1300]]. Bygningen er i dag særlig kjent for [[Akershus slottskirke|slottskirken]], som ligger i første etasje. I andre etasje er det saler, og i kjelleren fangeceller og lønnganger. Det var i dette bygget [[Riksarkivet]] tilbrakte sine første år. Ytre mål er 13 x 33 meter, som gjør bygget større enn Nordfløyen, men noe mindre enn [[Håkonshallen]] i Bergen. | ||
{{thumb|Sydfløien Jomfruhaven - no-nb digimanus 154787.jpg|Grunnplan over Sydfløyens kjeller og Jomfruhagen, med døra til den opprinnelige lønngangen over til Jomfrutårnet.|Holger Sinding-Larsens/Nasjonalbiblioteket}} | |||
I [[1738]]–[[1740]] ble øverste etasje delvis revet, og så gjenoppført med tre rom der [[Overhoffretten]] holdt til. Disse rommene utgjør nå Christian 4.s sal. Kirken ble samtidig nyinnredet med de nåværende vindusåpningene, [[altertavle]], [[prekestol]] og [[døpefont]]. | I eldre historiografi het det at Sydfløyen ble reist utenfor festningen i [[Christian II|Christian IIs]] tid som visekonge på Akershus. Teorien bygger blant annet på et skrift av den tyske presten [[Reimar Kock]], som hadde vært til stede på festningen i 1532 og vandret i salene som han tilskrev Christian II. Også en anonym slottsskriver som på slutten av 1500-tallet forfattet festningens historie, regnet Christian II som byggmesteren bak sørfløyen og murene som strakte seg ned dit fra [[Vågehals]] og [[Fuglesang (Akershus festning)|Fuglesang]]. | ||
==Bygningsarkeologiske undersøkelser == | |||
Under de omfattende bygningsarkeologiske undersøkelsene foretatt av arkitekt Holger Sinding-Larsen i første fjerdedel av 1900-tallet, ble det avdekket at Sydfløyen var langt eldre enn tidligere antatt. Innvendig fant han rester av middelalderveggene i form av teglstein i såkalt munkeforband et stykke opp på øst- og vestveggen i kirkerommet første etasje. Christian II's bidrag ble omtolket til en om- eller gjenoppbygging av et eldre anlegg. Sinding-Larsens hovedkonklusjon var at hele festningen var bygget som en enhet. Under den vestlige delen av kjelleren på Sydfløyen strakte hovedinngangen til borgen (Mørkegangen) seg fra [[Jomfrutårnet]] lengst i sør og opp til Fuglesang, dekket av lønnganger som knøt hele anlegget sammen. | |||
I 2020 ble det avdekket murrester ved siden av [[Blåtårnet]] nord for Sydfløyen i forbindelse med etablering av løfteplatform og utvidelse av inngangen til slottskirken. Murrestene i tegl tidfestes til borgens tidlige historie. I samme område hadde Gerhard Fischer i 1936 avdekket murlevninger både i nær dagens utgravning og lenger vest mot [[Skriverstuefløyen (Akershus festning)|Skriverstuefløyen]]. Sistnevnte tolket han som rester av teglhvelv, og det virker som det har gått en teglsteinsmur parallelt med skriverstuefløyen. | |||
==Seinere bruk og ombygninger== | |||
I [[Peder Hansen (Litle)|Peder Hansens]] tid som lensherre (1536-51) skjedde det omfattende nybyggings- og reparasjonsarbeider på festningen. Rundt [[1540]] bygde man på en etasje, slik at Sydfløyen fikk omtrent sin nåværende høyde. Rundt et tiår senere ble kapellet innredet i deler av første etasje, men sannsynligvis har borgens kapell også tidligere befunnet seg på samme sted. Det ble utvidet til å omfatte hele første etasje i [[1577]]–[[1578]]. Samtidig ble andre etasje innredet med konge- og dronningleiligheter. | |||
I kjelleren var et mindre heldig plassert kruttkammer blitt fjernet, før det i 1638 ble innredet fangehull. På slutten av 1600-tallet ble deler av teglhvelvet i Mørkegangen gjenoppmurt med naturstein, som muligens inkluderte stein fra fallgitteret i Fuglesang. | |||
I [[1738]]–[[1740]] ble øverste etasje delvis revet, og så gjenoppført med tre rom der [[Overhoffretten]] holdt til. Disse rommene utgjør nå Christian 4.s sal. Kirken ble samtidig nyinnredet med de nåværende vindusåpningene, [[altertavle]], [[prekestol]] og [[døpefont]]. Bygningen fikk sitt nåværende [[valmtak]], og det ble laget to lange tønnehvelv i kjelleren. Rundt [[1820]] ble interiøret i kirken endret, og rundt [[1920]] ble den delvis restaurert av [[Holger Sinding-Larsen]].</onlyinclude> | |||
Mellom [[1817]] og [[1866]] hadde [[Riksarkivet]] sine arkiver i kjelleren. Fra [[1842]] brukte de også loftet. Lokalene var lite egnet for langvarig oppbevaring av gamle dokumenter. Etter at Riksarkivet flyttet ut innredet man i [[1867]] loftet som munderingskammer. Fra [[1875]] ble kjelleren brukt av [[Arsenalet (Akershus festning)|Arsenalet]]. | Mellom [[1817]] og [[1866]] hadde [[Riksarkivet]] sine arkiver i kjelleren. Fra [[1842]] brukte de også loftet. Lokalene var lite egnet for langvarig oppbevaring av gamle dokumenter. Etter at Riksarkivet flyttet ut innredet man i [[1867]] loftet som munderingskammer. Fra [[1875]] ble kjelleren brukt av [[Arsenalet (Akershus festning)|Arsenalet]]. | ||
Hele sydfløyen ble restaurert i løpet av perioden [[1932]]–[[1958]], med [[Arnstein Arneberg]] som arkitekt. | Hele sydfløyen ble restaurert i løpet av perioden [[1932]]–[[1958]], med [[Arnstein Arneberg]] som arkitekt. Da var allerede murpussen hugget av og kalkfuger erstattet med sementfuger. Begge deler bidro til forsterket nedbrytning av stein- og tegloverflatene. Fra 2010 ble fasadene utbedret ved at sementfuger ble fjernet og erstattet med kalkfuger, og i 2020 får adgangen til bygget universell utforming. | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
* {{Verneplan Akershus|kap. 9.1, inventarnr. 0002, seksjon 6}} | * {{Verneplan Akershus|kap. 9.1, inventarnr. 0002, seksjon 6}} | ||
* [http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Oslo/Oslo/Akershus-slottskirkested Kulturminnesøk: Akershus slottskirkested], besøkt 29. september 2015. | |||
* Gustav storm 1901, [http://www.nb.no/nbsok/nb/697b60dd282168f2cbd84ca84faff87f?index=1#47 ''Akershus slot fra 14de til midten av 17de aarhundrede'']. | |||
* Holger Sinding-Larsen 1924–25, Bidrag til Akershus' slotts bygningshistorie i de første 350 aar paa grundlag av den bygningshistoriske undersøkelse 1905–24, bind I og II. | |||
* C. S. Widerberg 1932, Akershus festning. | |||
* C.S. Widerberg 1937, [http://www.nb.no/nbsok/nb/5c52eaced68c2cc61779416088fefd63?index=1#19 Akershus festning: En redegjørelse] | |||
* "[https://www.niku.no/2020/02/fant-ukjent-mur-pa-akershus-festning/ Fant ukjent mur på Akershus festning]", Niku, besøkt 20. februar 2020 | |||
[[Kategori:Akershus slott og festning]] | [[Kategori:Akershus slott og festning]] | ||
[[Kategori:Bygninger fra 1300-tallet]] | [[Kategori:Bygninger fra 1300-tallet]] | ||
[[Kategori:Riksarkivet]] | [[Kategori:Riksarkivet]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Arnstein Arneberg]] | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||