Sygard (Bykle gnr 10/3): Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «frå frå» til «frå»
m (korr)
m (Teksterstatting – «frå frå» til «frå»)
 
(9 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 3: Linje 3:
| bgfarge      =  
| bgfarge      =  
| navn          = Sygard
| navn          = Sygard
| bilde        =  
| bilde        = Nesland 30.jpg
| bildetekst    =  
| bildetekst    = Sygard Nesland 1965. {{byline|Fjellanger-Widerøe}}
| altnavn      = Sygard Nesland
| altnavn      = Sygard Nesland
| førstnevnt    =  
| førstnevnt    =  
Linje 12: Linje 12:
| sokn          = [[Bykle sokn|Bykle]]
| sokn          = [[Bykle sokn|Bykle]]
| kommune      = [[Bykle kommune|Bykle]]
| kommune      = [[Bykle kommune|Bykle]]
| fylke        = [[Aust-Agder]]
| fylke        = [[Agder fylke|Agder]]
| gnr          = 10
| gnr          = 10
| bnr          = 3
| bnr          = 3
Linje 21: Linje 21:
| postnr        =  
| postnr        =  
}}
}}
<onlyinclude>{{thumb|Nesland 31.jpg|Hus som ingen har bruk for vert etter kvart oppgnaga av tidartanna. Denne støylsbua frå Furestøyl under Sygard er eitt av mange døme på dette.|Folke Nesland}}
'''[[Sygard (Bykle gnr 10/3)|Sygard]]''' er ein av [[Nesland (Bykle gnr 10)|Neslandgardane]] i [[Bykle kommune]]. Som det er gjort greie for i framstillinga om [[Der heime (Bykle gnr 10/2)|hovudbølet]], meiner me at den fyrste som hadde dette bruket som fast verestad var Vetle Gunnarsson. Han var son åt Gunnar Knutsson Der heime, og det ser ut til at han må ha fått overtaka 6 kalveskinn, dvs. halve farsgarden.  
'''[[Sygard (Bykle gnr 10/3)|Sygard]]''' er ein av [[Nesland (Bykle gnr 10)|Neslandgardane]] i [[Bykle kommune]]. Som det er gjort greie for i framstillinga om [[Der heime (Bykle gnr 10/2)|hovudbølet]], meiner me at den fyrste som hadde dette bruket som fast verestad var Vetle Gunnarsson. Han var son åt Gunnar Knutsson Der heime, og det ser ut til at han må ha fått overtaka 6 kalveskinn, dvs. halve farsgarden.  


Linje 32: Linje 33:
:* Åvold, f 1755, g 1805 m Hæge Kjetilsdtr. Løyning, sjå [[Neire Dysje (Bykle gnr 8/2)|Neire Dysje]], gnr 8, bnr 2  
:* Åvold, f 1755, g 1805 m Hæge Kjetilsdtr. Løyning, sjå [[Neire Dysje (Bykle gnr 8/2)|Neire Dysje]], gnr 8, bnr 2  
:* Hæge, f 1758, g 1781 m Tallak Olavsson Hoslemo, sjå [[Nigard (Bykle gnr 5/1)|Nigard Hoslemo]], gnr 5, bnr 1  
:* Hæge, f 1758, g 1781 m Tallak Olavsson Hoslemo, sjå [[Nigard (Bykle gnr 5/1)|Nigard Hoslemo]], gnr 5, bnr 1  
:* Borghild, f 1761, g 1797 m em Mikkel Tarjeisson Mosdøl, sjå [[Lunden (Bykle gnr 13/1)|Lunden Mosdøl]], gnr 13, bnr 1  
:* Borghild, f 1761, g 1797 m em Mikkel Tarjeisson Mosdøl, sjå [[Lunden (Bykle gnr 13/1)|Lunden Mosdøl]], gnr 13, bnr 1</onlyinclude>
   
   
I 1769 selde Jon Sygard, og kaupte att [[Nordstog Dalen (Bykle gnr 6/1)|Vatnedalen Der sø]] av ervingane etter Sigbjørn Torkjellsson Rannestad. Sidan budde han der så lenge han livde, dvs. til 1786.  
I 1769 selde Jon Sygard, og kaupte att [[Nordstog Dalen (Bykle gnr 6/1)|Vatnedalen Der sø]] av ervingane etter Sigbjørn Torkjellsson Rannestad. Sidan budde han der så lenge han livde, dvs. til 1786.  
Linje 81: Linje 82:
   
   
* '''Knut Hallvardsson Nesland''', f 1821, d 1876  
* '''Knut Hallvardsson Nesland''', f 1821, d 1876  
: g 1845 m Hæge Olavsdtr. Hoslemo, f 1824, d 1873. Born:  
: g 1845 m Hæge Olsdtr. Hoslemo, f 1824, d 1873. Born:  
:* Sigrid, f 1846, d 1928, ug, sjå nedanfor  
:* Sigrid, f 1846, d 1928, ug, sjå nedanfor  
:* Birgit, f 1848, d 1890, g 1880 m em Olav Ånundsson Røysland, sjå nedanfor  
:* Birgit, f 1848, d 1890, g 1880 m em Olav Ånundsson Røysland, sjå nedanfor  
Linje 88: Linje 89:
:* dødfødd jente, 1855  
:* dødfødd jente, 1855  
:* Ingjerd, f 1856, g 1882 m Olav Auversson Stavenes, til Amerika som enke i 1902, sjå nedanfor  
:* Ingjerd, f 1856, g 1882 m Olav Auversson Stavenes, til Amerika som enke i 1902, sjå nedanfor  
:* Turid, f 1859, d 1919, g 1890 m Olav Torleivsson Lid, [[Mo kommune (Telemark)|Mo]], 6 born, sjå nedanfor  
:* Turid, f 1859, d 1919, g 1890 m Olav Tallevsson Lid Kvålen, [[Mo kommune (Telemark)|Mo]], 6 born, sjå nedanfor  
:* Olav, f 1861, til Amerika 1887, d 1915, lagnad elles ukj.  
:* Olav, f 1861, til Amerika 1887, d 1915, lagnad elles ukj.  
:* Jon, f 1864, g 1899 m Åse Arnesdtr. Byklum, sjå [[Kosi Byklum (Bykle gnr 14/28)|Kosi Byklum]], gnr 14, bnr 28  
:* Jon, f 1864, g 1899 m Åse Arnesdtr. Byklum, sjå [[Kosi Byklum (Bykle gnr 14/28)|Kosi Byklum]], gnr 14, bnr 28  
Linje 95: Linje 96:
Hæge Olavsdotter kom frå [[Nigard (Bykle gnr 5/1)|Nigard Hoslemo]]. Foreldra var Olav Tallaksson Hoslemo og kona, Birgit Auversdotter, f Vatnedalen. Sigrid Knutsdotter fekk i 1882 eit par dødfødde tvillingar, ein gut og ei jente. Faren var Daniel Torsson Lunden. Sidan i livet budde ho lengste tida i ei stoge under [[Midtgarden Steinsland (Valle)|Midtgarden Steinsland]] i Valle. ''Vallesoga'' (III, 601) melder at ho var ugift og «livnærde seg med ymse slags arbeid for folk». Stoga hennes er nå restaurert og står i tunet på Steinsland, bnr 3.  
Hæge Olavsdotter kom frå [[Nigard (Bykle gnr 5/1)|Nigard Hoslemo]]. Foreldra var Olav Tallaksson Hoslemo og kona, Birgit Auversdotter, f Vatnedalen. Sigrid Knutsdotter fekk i 1882 eit par dødfødde tvillingar, ein gut og ei jente. Faren var Daniel Torsson Lunden. Sidan i livet budde ho lengste tida i ei stoge under [[Midtgarden Steinsland (Valle)|Midtgarden Steinsland]] i Valle. ''Vallesoga'' (III, 601) melder at ho var ugift og «livnærde seg med ymse slags arbeid for folk». Stoga hennes er nå restaurert og står i tunet på Steinsland, bnr 3.  


{{thumb|Nesland 31b.jpg|Mannen på dette biletet skal vera Knut O. Stavenes( f 1885) i Kanada. Me har ikkje funne nokon som veit kva kona hans heitte. Bilete frå samlinga til Gunhild Gjerden via Ingebjørg Vegestog.}}
Birgit Knutsdotter fekk i 1877 sonen Eivind med Hallvard Eivindsson Berg. Ho budde då i Bykle, men heldt seinare ei tid til på ein plass under [[Bø (Valle)|Bø]] i Valle, og guten kalla seg sidan Eivind H. Bø. Han budde i vaksen alder fleire stader i Bykle. I denne boka står hovudomtalen av han og familien hans i bolken om [[Der uppe (Bykle gnr 3/4)|Berdalen Der uppe]], bnr 14. Birgit gifte seg i 1880 med enkemannen Olav Ånundsson Røysland, og budde med han på plassen [[Kjelleberg under Løyland]], inntil han døydde i 1883. I ekteskapet sitt hadde ho sonen Ånund, fødd 1880. Birgit døydde som fatiglem på Løyland i 1890, medan Ånund døydde av [[tæring]] i 1898, fortel ''Vallesoga'' (sjå ''Valle'' III, 153, 436 og VI, 137, 483).  
Birgit Knutsdotter fekk i 1877 sonen Eivind med Hallvard Eivindsson Berg. Ho budde då i Bykle, men heldt seinare ei tid til på ein plass under [[Bø (Valle)|Bø]] i Valle, og guten kalla seg sidan Eivind H. Bø. Han budde i vaksen alder fleire stader i Bykle. I denne boka står hovudomtalen av han og familien hans i bolken om [[Der uppe (Bykle gnr 3/4)|Berdalen Der uppe]], bnr 14. Birgit gifte seg i 1880 med enkemannen Olav Ånundsson Røysland, og budde med han på plassen [[Kjelleberg under Løyland]], inntil han døydde i 1883. I ekteskapet sitt hadde ho sonen Ånund, fødd 1880. Birgit døydde som fatiglem på Løyland i 1890, medan Ånund døydde av [[tæring]] i 1898, fortel ''Vallesoga'' (sjå ''Valle'' III, 153, 436 og VI, 137, 483).  


Linje 101: Linje 103:
Ingjerd Knutsdotter gifte seg i 1880 med Olav Auversson Stavenes, ein son av Auver Olavsson Hoslemo og kona, Gunhild Olavsdotter, fødd Byklum. Ingjerd og Olav budde på ein plass under [[Underdal (Tokke)|Underdal]] i [[Mo kommune (Telemark)|Mo]], og fekk 4 born saman. Alle borna livde opp: Auver, f 1883, Knut, f 1885, Knut f 1888 og Gunhild, f 1891. Far deira døydde i 1890, men Ingjerd og sønene vart buande i Mo inntil ho i 1902 reiste til Amerika (jfr. ''Mo bygdebok'' I, 592). Etter det Tellef B. Nesland opplyser, døydde ho i 1944. Dei to Knut-ane budde då einkvarstad i Saskatchewan, [[Kanada]].  
Ingjerd Knutsdotter gifte seg i 1880 med Olav Auversson Stavenes, ein son av Auver Olavsson Hoslemo og kona, Gunhild Olavsdotter, fødd Byklum. Ingjerd og Olav budde på ein plass under [[Underdal (Tokke)|Underdal]] i [[Mo kommune (Telemark)|Mo]], og fekk 4 born saman. Alle borna livde opp: Auver, f 1883, Knut, f 1885, Knut f 1888 og Gunhild, f 1891. Far deira døydde i 1890, men Ingjerd og sønene vart buande i Mo inntil ho i 1902 reiste til Amerika (jfr. ''Mo bygdebok'' I, 592). Etter det Tellef B. Nesland opplyser, døydde ho i 1944. Dei to Knut-ane budde då einkvarstad i Saskatchewan, [[Kanada]].  


Liksåvel Turid Knutsdotter budde i [[Mo kommune (Telemark)|Mosokn]], men i motsetnad til systera heldt ho seg der livet ut. Olav Torleivsson Lid, som ho gifte seg med i 1890, åtte [[Kvålen (Tokke gnr 24/4)|Kvålen]], gnr 24, bnr 4. Turid og Olav hadde 6 born saman, som alle livde opp. Det var Torleiv, f 1891; Birgit, f 1892, Knut, f 1894; Helga Oline, f 1896; Marie, f 1898 og Halvor, f 1901. Av desse hamna Birgit i Amerika (1921), resten budde i Mo og [[Skafså]] (jfr. ''Mo bygdesoge'', I, 416).  
Liksåvel Turid Knutsdotter budde i [[Mo kommune (Telemark)|Mosokn]], men i motsetnad til systera heldt ho seg der livet ut. Olav Tallevsson Lid Kvålen, som ho gifte seg med i 1890, åtte [[Kvålen (Tokke gnr 24/4)|Kvålen]], gnr 24, bnr 4. Turid og Olav hadde 6 born saman, som alle livde opp. Det var Talleiv, f 1891; Birgit, f 1892, Knut, f 1894; Helga Oline, f 1896; Marie, f 1898 og Halvor, f 1901. Av desse hamna Birgit i Amerika (1921), resten budde i Mo og [[Skafså]] (jfr. ''Mo bygdesoge'', I, 416).  


Gunhild Knutsdotter gifte seg i 1889 med husmannen Tarjei Tarjeisson på plassen [[Bakken (Valle gnr 23/9)|Bakken under Lunden]], gnr 23, bnr 9, i Valle. Der døydde ho av tæring to år seinare. Tarjei gifte seg i 1871 omatt med Åse Tarjeisdotter Trydal og fekk 8 born med henne. Den yngste av sønene heitte Dreng. I [[Forside:Heimar og folk i Bykle|denne boka]] er han omtala i bolken om [[Ørnefjødd (Bykle gnr 6/5)|Ørnefjødd]], der han vaks opp, og sidan budde (jfr. ''Valle'' VI, 453).  
Gunhild Knutsdotter gifte seg i 1889 med husmannen Tarjei Tarjeisson på plassen [[Bakken (Valle gnr 23/9)|Bakken under Lunden]], gnr 23, bnr 9, i Valle. Der døydde ho av tæring to år seinare. Tarjei gifte seg i 1871 omatt med Åse Tarjeisdotter Trydal og fekk 8 born med henne. Den yngste av sønene heitte Dreng. I [[Forside:Heimar og folk i Bykle|denne boka]] er han omtala i bolken om [[Ørnefjødd (Bykle gnr 6/5)|Ørnefjødd]], der han vaks opp, og sidan budde (jfr. ''Valle'' VI, 453).  
Linje 113: Linje 115:
Hallvard greidde ikkje å sitje med bruket i lengda, så i 1885 gjekk det på auksjon. Då han døydde i 1891, var han busete i [[Tveiti (Bykle gnr 11)|Tveiti]]. Tilslaget på auksjonen i 1885 gjekk til Mikkel Torkjellsson Rygnestad, som baud i namnet åt sonen Arne. Prisen vart 1050 kr.  
Hallvard greidde ikkje å sitje med bruket i lengda, så i 1885 gjekk det på auksjon. Då han døydde i 1891, var han busete i [[Tveiti (Bykle gnr 11)|Tveiti]]. Tilslaget på auksjonen i 1885 gjekk til Mikkel Torkjellsson Rygnestad, som baud i namnet åt sonen Arne. Prisen vart 1050 kr.  


{{thumb|Nesland 32.jpg|Dette er ikkje Mikkel Torkjellsson, men sonesonen Mikkel Arneson Nesland (1903-1987). Her er han fotografert på heimtur frå anlegget ved Urarvatn, som han køyrde varer til med hest og slede. Biletet er datert til 9.10. 1950, og kjem frå arkivet til Vest-Agder Elektrisitetsverk via Setesdalsmuseet.}}
Mikkel var frå [[Syndre Rygnestad (Valle)|Syndre Rygnestad]], bnr 11, og son åt Torkjell Mikkelsson på det bruket og kona, Gunvor Drengsdotter. I åra 1874-78 vart han oppskriven som bruksmann i [[Heimre Åreholti (Valle)|Heimre Åreholti]], bnr 10 (jfr. Valle VI, 327, 351). Men her er det noko som ikkje stemmer aldeles, for frå andre kjelder veit me at han og familien hans budde på [[Moen (Bykle gnr 17/8)|Moen]] i [[Trydal (Bykle gnr 17)|Trydal]] frå 1876 til 1882. Dinest var dei i [[Berget (Bykle gnr 13/2)|Berget Mosdøl]] 1882-1885, inntil dei kom hit i det sistnemnde året.  
Mikkel var frå [[Syndre Rygnestad (Valle)|Syndre Rygnestad]], bnr 11, og son åt Torkjell Mikkelsson på det bruket og kona, Gunvor Drengsdotter. I åra 1874-78 vart han oppskriven som bruksmann i [[Heimre Åreholti (Valle)|Heimre Åreholti]], bnr 10 (jfr. Valle VI, 327, 351). Men her er det noko som ikkje stemmer aldeles, for frå andre kjelder veit me at han og familien hans budde på [[Moen (Bykle gnr 17/8)|Moen]] i [[Trydal (Bykle gnr 17)|Trydal]] frå 1876 til 1882. Dinest var dei i [[Berget (Bykle gnr 13/2)|Berget Mosdøl]] 1882-1885, inntil dei kom hit i det sistnemnde året.  
   
   
Linje 136: Linje 139:


Den nemnde rettssaka er nærare omtala i bolken om Tveitvodd. I samanhengen her rekk det å fortelje at Arne Mikkelsson dreiv handelen der til 1894. Det året selde han handelsbua til Olav Auversson Stavenes(y.), flutte hit og vart gardbrukar.  
Den nemnde rettssaka er nærare omtala i bolken om Tveitvodd. I samanhengen her rekk det å fortelje at Arne Mikkelsson dreiv handelen der til 1894. Det året selde han handelsbua til Olav Auversson Stavenes(y.), flutte hit og vart gardbrukar.  
 
{|style="float:right; clear:right; "
|-style="vertical-align:top;"
|{{thumb|Nesland 36.jpg|Dette biletet av neslandsgardane med Sygard i fram grunnen er teke fyrst på 1900-talet. Som ein ser har loptet endå ikkje kome til gards. Bilete frå Gro A. Nesland.}}
|{{thumb|Nesland 35.jpg|Loptet i Sygard vert sagt å vera frå 1600-talet, men det kom visst ikkje hit fyrr ut i 1920-åra. Det må vel då vera Mikkel Arneson som har flutt det hit, og kledd inn svala i andre-høgda. Kvar han fekk tak i det veit me ikkje. Bilete frå Gro A. Nesland.}}
|}
{{thumb|Nesland 33.jpg|Dette biletet av tunet i Sygard er frå ca 1953. Utlånt av Gro A. Nesland.}}
* '''Arne Mikkelsson Rygnestad''', f 1858, d 1924  
* '''Arne Mikkelsson Rygnestad''', f 1858, d 1924  
: g 1898 m Gunvor Ånundsdtr. Hoslemo, f 1870, d 1939. Born:  
: g 1898 m Gunvor Ånundsdtr. Hoslemo, f 1870, d 1939. Born:  
Linje 157: Linje 166:
Mikkel Arneson overtok gardsbruket etter foreldra i 1923. Det kom ny stogebygning på garden i 1921, og uthus i 1923. Me reknar med at det var Mikkel som sto for byggjinga av desse, og sameleis vil me tru at det var han som bygde på stoga i 1944. I 1938 kaupte han innåt eit stykke innmark frå Systog, som Bjørgulv Folkesson då kvitta seg med for å satse for fullt i [[Viki (Bykle gnr 10/10)|Viki]].  
Mikkel Arneson overtok gardsbruket etter foreldra i 1923. Det kom ny stogebygning på garden i 1921, og uthus i 1923. Me reknar med at det var Mikkel som sto for byggjinga av desse, og sameleis vil me tru at det var han som bygde på stoga i 1944. I 1938 kaupte han innåt eit stykke innmark frå Systog, som Bjørgulv Folkesson då kvitta seg med for å satse for fullt i [[Viki (Bykle gnr 10/10)|Viki]].  


{|style="float:right; clear:right; "
|-style="vertical-align:top;"
|{{thumb|Nesland 37.jpg|Mikkel A. Nesland på tunet i Sygard ein gong på 1960-talet. Han har laga seg eit kuband i tre, ser me. Slike var i dagleg bruk til slutten av 1800-åra, men då vart dei avløyste av jernlekkjer. Bilete frå Gro A. Nesland.}}
|{{thumb|Nesland 38.jpg|Mikkel A. Nesland i sjøfly over Nesland nest fyre jorda vart sett under vatn i 1978. Bilete frå Gro A. Nesland.}}
|}
* '''Mikkel Arnesson Nesland''', f 1903, d 1987, ug  
* '''Mikkel Arnesson Nesland''', f 1903, d 1987, ug  


Linje 167: Linje 181:
Eigedomen vart i 1988 oppmælt til å vera på 2580 mål, med tillegg av andelen i heiesameiget med Tveiten.  
Eigedomen vart i 1988 oppmælt til å vera på 2580 mål, med tillegg av andelen i heiesameiget med Tveiten.  


{{Byklesoga}}
{{Byklesoga|[[Vodden (Bykle gnr 10/1)|Vodden]]|[[Systog (Bykle gnr 10/4)|Systog]]}}


[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Bykle kommune]]
[[Kategori:Bykle kommune]]
{{F1}}
{{nn}}
Veiledere, Administratorer
164 188

redigeringer