Skribenter
87 027
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
|||
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 74: | Linje 74: | ||
== Synagogar i Noreg == | == Synagogar i Noreg == | ||
{{thumb|Synagogue, St. Jorgensveita, Trondheim.gif|Hovudrommet i den tidligare [[Synagogen i St. Jørgensveita i Trondheim|synagogen i St. Jørgensveita]] i [[Trondheim]].|Ukjent, tidleg i [[1920-åra]]}} | {{thumb|Synagogue, St. Jorgensveita, Trondheim.gif|Hovudrommet i den tidligare [[Synagogen i St. Jørgensveita i Trondheim|synagogen i St. Jørgensveita]] i [[Trondheim]].|Ukjent, tidleg i [[1920-åra]]}} | ||
Fram til grunnlovsforbodet mot jødar i 1814 var det i varierande grad lovlig for portugisarjødar å bu og arbeide i Noreg, men antalet portugisarjødar var aldri høgt, og det var forbod mot ikkje-kristen religionsutøving. Det kan nok ha vore gudstjenester i privatbustader, men det finst av naturlige årsaker ikkje nokon synagogar frå perioden. Frå [[1814]] til [[1844]] var det totalforbod mot jødar i Noreg med grunnlag i [[paragraf 2]] av [[Grunnloven]]. Forbodet vart oppheva att for portugisarjødar av [[Høyesterett|Høgsteretten]] i 1844, og for asjkenaziske jødar i og med grunnlovsendringa i 1851. I og med endringa av [[dissenterloven]] i [[1891]] vart det lov å organisere jødiske trussamfunn, og [[Det mosaiske trossamfunn|Det Mosaiske Trossamfund]] i [[Oslo]] vart stifta i [[1892]]. Dei heldt først gudstenester i [[Mariboes gate]] 10 i Oslo, men i [[1897]] vart aktiviteten flytta til større lokale i [[Osterhaus’ gate]], der dei installerte innreiinga frå ein nedlagt synagoge i Horsens i Danmark. [[Synagogen i St. Jørgensveita i Trondheim|Den første synagogen]] i [[Trondheim]] vart innvigd i [[1899]] i [[St. Jørgensveita]] 7. | Fram til grunnlovsforbodet mot jødar i 1814 var det i varierande grad lovlig for portugisarjødar å bu og arbeide i Noreg, men antalet portugisarjødar var aldri høgt, og det var forbod mot ikkje-kristen religionsutøving. Det kan nok ha vore gudstjenester i privatbustader, men det finst av naturlige årsaker ikkje nokon synagogar frå perioden. Frå [[1814]] til [[1844]] var det totalforbod mot jødar i Noreg med grunnlag i [[paragraf 2]] av [[Grunnloven]]. Forbodet vart oppheva att for portugisarjødar av [[Høyesterett|Høgsteretten]] i 1844, og for asjkenaziske jødar i og med grunnlovsendringa i 1851. I og med endringa av [[dissenterloven]] i [[1891]] vart det lov å organisere jødiske trussamfunn, og [[Det mosaiske trossamfunn|Det Mosaiske Trossamfund]] i [[Oslo]] vart stifta i [[1892]]. Dei heldt først gudstenester i [[Mariboes gate]] 10 i Oslo, men i [[1897]] vart aktiviteten flytta til større lokale i [[Osterhaus’ gate]], der dei installerte innreiinga frå ein nedlagt synagoge i Horsens i Danmark. [[Synagogen i Bergstien]] vart innvigd i 1920. | ||
[[Synagogen i St. Jørgensveita i Trondheim|Den første synagogen]] i [[Trondheim]] vart innvigd i [[1899]] i [[St. Jørgensveita]] 7. | |||
{{thumb|13821 synagogen i Bergstien i Oslo.jpg|Inni [[Synagogen i Bergstien i Oslo]].|Olve Utne}} | {{thumb|13821 synagogen i Bergstien i Oslo.jpg|Inni [[Synagogen i Bergstien i Oslo]].|Olve Utne}} | ||
Linje 87: | Linje 89: | ||
[[kategori:synagoger| ]] | [[kategori:synagoger| ]] | ||
[[kategori: | [[kategori:jødisk religion]] | ||
[[kategori:jødisk byggeskikk]] | [[kategori:jødisk byggeskikk]] | ||
{{nn}} | {{nn}} |