Skribenter
9 891
redigeringer
opprinnelse
({{bm}}) |
(opprinnelse) |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
{{thumb|13823 synagogen i Bergstien i Oslo.jpg|Interiør. Oppe på østveggen ser en toraskapet, med trapp opp på begge sider.|Olve Utne|2009}} | {{thumb|13823 synagogen i Bergstien i Oslo.jpg|Interiør. Oppe på østveggen ser en toraskapet, med trapp opp på begge sider.|Olve Utne|2009}} | ||
{{thumb|13825 synagogen i Bergstien i Oslo.jpg|Interiør.|Olve Utne|2009}} | {{thumb|13825 synagogen i Bergstien i Oslo.jpg|Interiør.|Olve Utne|2009}} | ||
<onlyinclude>'''[[Synagogen i Bergstien]]''' er gudshuset til [[Det mosaiske trossamfund i Oslo]], altså den [[jødedom|jødiske]] menigheten i hovedstaden. Den ble innvia i 1920, og ligger i [[Bergstien (Oslo)|Bergstien]] 15, ved siden av menighetslokalene i [[Bergstien samfunnshus]]. Synagogen har plass til 340 personer, fordelt på 200 på grunnplanet og 140 på galleriet, normalt fordelt med menn på grunnplanet og kvinner på galleriet. | <onlyinclude>'''[[Synagogen i Bergstien]]''' er gudshuset til [[Det mosaiske trossamfund i Oslo]], altså den [[jødedom|jødiske]] menigheten i hovedstaden. Den ble innvia i 1920, ark. [[Herman Herzog]], og ligger i [[Bergstien (Oslo)|Bergstien]] 15, ved siden av menighetslokalene i [[Bergstien samfunnshus]]. Synagogen har plass til 340 personer, fordelt på 200 på grunnplanet og 140 på galleriet, normalt fordelt med menn på grunnplanet og kvinner på galleriet. | ||
Toraskapet står høyt opp på den avrunda østveggen, med trapp opp fra begge sider. Under dette finner man ''bima'', et podium hvor man leser fra Tora. Prekenen holdes ved toraskapet. Teksten over bua i øst er fra 4. Mosebok 24,5: «Hvor vakre er dine telt Jakob, dine boliger Israel». | Toraskapet står høyt opp på den avrunda østveggen, med trapp opp fra begge sider. Under dette finner man ''bima'', et podium hvor man leser fra Tora. Prekenen holdes ved toraskapet. Teksten over bua i øst er fra 4. Mosebok 24,5: «Hvor vakre er dine telt Jakob, dine boliger Israel». | ||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
Som nevnt er menn og kvinner plassert atskilt. Synagogen følger ortodoks observans, et valg som er gjort ikke fordi alle medlemmer av menigheten regner seg som ortodokse jøder, men fordi dette er det mest inkluderende. Liberale medlemmer av menigheten kan ergre seg over enkelte ting, men det er ingen ting i den ortodokse observansen som forhindrer dem i å gå i synagogen. Fra ortodoks side ville det derimot vært ekskluderende dersom man plasserte menn og kvinner sammen.</onlyinclude> | Som nevnt er menn og kvinner plassert atskilt. Synagogen følger ortodoks observans, et valg som er gjort ikke fordi alle medlemmer av menigheten regner seg som ortodokse jøder, men fordi dette er det mest inkluderende. Liberale medlemmer av menigheten kan ergre seg over enkelte ting, men det er ingen ting i den ortodokse observansen som forhindrer dem i å gå i synagogen. Fra ortodoks side ville det derimot vært ekskluderende dersom man plasserte menn og kvinner sammen.</onlyinclude> | ||
==Bygging== | |||
Tomt ble gitt av grosserer [[Israel H. Feinsilber]] og [[Anna Sofie Feinsilber]] som eide [[Geitmyrsveien]] 11, i nordenden av Bergstien. Disse skreiv under på et gavebrev 24. januar 1917. Anna Feinsilber satt i byggekomiteen.<ref>{{Mendelsohn 1986}}, s. 454-455</ref> | |||
==Under andre verdenskrig== | ==Under andre verdenskrig== | ||
De to andre synagogene i Norge, den i [[Calmeyers gate]] i Oslo og [[Synagogen i Trondheim|den i Trondheim]], ble begge ødelagt av okkupasjonsmakta under [[andre verdenskrig]]. I Bergstien ble det merkelig nok bare mindre ødeleggelser, og spesielt viktig var det at torarullene ikke var ødelagt. Synagogen kunne dermed raskt tas i bruk, og ble viktig for gjenoppbygginga av det jødiske fellesskapet i Norge etter hvert som flyktninger kunne vende tilbake. | |||
De to andre synagogene i Norge, den i [[Calmeyers gate]] i Oslo og den i | |||
==Sikkerhetsproblematikk== | ==Sikkerhetsproblematikk== | ||
Synagoger har gjennom tida ofte vært mål for [[antisemittisme|antisemittiske]] angrep. I september 2006 ble synagogen i Bergstien angrepet med skytevåpen. Tretten skudd ble avfyrt mot bygningen; det var ingen til stede der da dette skjedd. Det var allerede høyt fokus på sikkerhet ved synagogen, og etter dette ble det gjort flere tiltak for å avverge nye angrep. En kjent norsk islamist ble dømt for å ha avfyrt skuddene, men ble frikjent for delen av tiltalen som gikk på terrorhandlinger. I januar 2015 ble det på ny sterkt fokus på sikkerhet ved synagogen, etter at en synagoge i København hadde blitt angrepet av en soloterrorist. En person ble drept i dette angrepet. Det ble kort tid etter beslutta av Bergstien skal stenges for biltrafikk inntil videre, samt at vaktholdet styrkes. | Synagoger har gjennom tida ofte vært mål for [[antisemittisme|antisemittiske]] angrep. I september 2006 ble synagogen i Bergstien angrepet med skytevåpen. Tretten skudd ble avfyrt mot bygningen; det var ingen til stede der da dette skjedd. Det var allerede høyt fokus på sikkerhet ved synagogen, og etter dette ble det gjort flere tiltak for å avverge nye angrep. En kjent norsk islamist ble dømt for å ha avfyrt skuddene, men ble frikjent for delen av tiltalen som gikk på terrorhandlinger. I januar 2015 ble det på ny sterkt fokus på sikkerhet ved synagogen, etter at en synagoge i København hadde blitt angrepet av en soloterrorist. En person ble drept i dette angrepet. Det ble kort tid etter beslutta av Bergstien skal stenges for biltrafikk inntil videre, samt at vaktholdet styrkes. | ||
==Fredens ring rundt synagogen== | ===Fredens ring rundt synagogen=== | ||
Som et svar på trusselen tok muslimske ungdommer initiativ til å danne en «fredsring» rundt synagogen, der de skulle stå som symbolske skjold for å vise solidaritet med jødene. Det mosaiske trossamfunn tok dem imot, og omkring 1300 mennesker møtte opp og fylte området i Bergstien. Denne forbrødringen mot hat og terror mellom jøder og muslimer vakte internasjonal oppmerksomhet. | Som et svar på trusselen tok muslimske ungdommer initiativ til å danne en «fredsring» rundt synagogen, der de skulle stå som symbolske skjold for å vise solidaritet med jødene. Det mosaiske trossamfunn tok dem imot, og omkring 1300 mennesker møtte opp og fylte området i Bergstien. Denne forbrødringen mot hat og terror mellom jøder og muslimer vakte internasjonal oppmerksomhet. | ||
| Linje 37: | Linje 35: | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
<references/> | |||
* {{WP-lenke|Synagogen i Oslo|nb}}. | * {{WP-lenke|Synagogen i Oslo|nb}}. | ||
* [http://www.nrk.no/norge/1300-mennesker-dannet-_fredens-ring_-utenfor-synagogen-etter-ungt-muslimsk-initiativ-1.12222551 1300 mennesker dannet «Fredens ring» utenfor synagogen etter ungt muslimsk initiativ] fra NRK, publ. 2015-02-21, lest 2015-02-23. | * [http://www.nrk.no/norge/1300-mennesker-dannet-_fredens-ring_-utenfor-synagogen-etter-ungt-muslimsk-initiativ-1.12222551 1300 mennesker dannet «Fredens ring» utenfor synagogen etter ungt muslimsk initiativ] fra NRK, publ. 2015-02-21, lest 2015-02-23. | ||