Tøyen (strøk): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
m (+ bilde)
Ingen redigeringsforklaring
 
(11 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Tøyen flyfoto 1995 A-40202 Ua 0010 037.jpg|Flyfoto av Tøyen fra 1995. {{byline|Fjellander Widerøe}}}}
{{thumb|Tøyen flyfoto 1995 A-40202 Ua 0010 037.jpg|Flyfoto av Tøyen fra 1995.|Fjellander Widerøe}}
'''[[Tøyen]]''' er et strøk i [[Oslo]]. Det ligger hovedsakelig i [[Bydel Gamle Oslo]], mellom [[Kampen (Oslo)|Kampen]] og [[Rodeløkka]], men strekker seg også inn i [[Bydel Grünerløkka]]. Navnet kommer fra gården [[Tøyen (gård)|Tøyen]], som lå i området. Det kommer fra [[norrønt]] ''Toðin'', av ''toð'' og ''vin'' som betyr «gjødsel» og «naturlig eng» eller «slette», tilsammen med betydningen «fruktbar eng».  
{{thumb|Tøienkirken - no-nb digifoto 20140826 00039 NB NS NM 12647.jpg|Tøyen småkirke.|Narve Skarpmoen|1907–1930}}
{{thumb|3069 Oslo. Parti fra Tøien - no-nb digifoto 20150916 00002 bldsa PK05396.jpg|[[Hagegata (Oslo)|Hagegata]] med Tøyen skole til venstre og [[Tøyen arbeiderboliger]] nederst til høyre. [[Ringgata (Oslo)|Ringgata]] ble senere opparbeidet og bebygget på 1950-tallet til høyre bak plankegjerdet.|[[Thorleif Wardenær]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
'''[[Tøyen (strøk)|Tøyen]]''' er et strøk i [[Oslo]]. Det ligger hovedsakelig i [[Bydel Gamle Oslo]], mellom [[Kampen (Oslo)|Kampen]] og [[Rodeløkka]], men strekker seg også inn i [[Bydel Grünerløkka]]. Navnet kommer fra gården [[Tøyen (gård i Oslo)|Tøyen]], som lå i området. Det kommer fra [[norrønt]] ''Toðin'', av ''toð'' og ''vin'' som betyr «gjødsel» og «naturlig eng» eller «slette», tilsammen med betydningen «fruktbar eng».  


Tøyen hovedgård tilfalt i [[1812]] [[Frederik VI]], og samme år overdra han den til [[Universitetet i Oslo|Det kgl. Frederiks universitet]]. Universitetet grunnla [[Botanisk hage (Oslo)|Botanisk hage]] og det som nå er [[Naturhistorisk Museum]] der, og eier fortsatt denne delen av Tøyen. Det var en periode snakk om å legge Universitetet hit, men i stedet anla man tjue [[løkke]]eiendommer for professorer i [[1835]]. Bare [[Bellevue (Oslo)|Bellevue]] ble tatt i bruk som fast bolig innen [[1880-åra]], så ordningen ble oppheva og endelig fjerna i [[1920]]. En annen del av gården, som hadde blitt utskilt som [[Lille Tøyen (gård)|Lille Tøyen]] i [[1721]], ble kjøpt av [[Nils O. Young]], [[Jørgen Young]]s sønn, i [[1841]]. Den utgjør nå strøket [[Lille Tøyen]] i [[Bydel Grünerløkka]].
Tøyen hovedgård tilfalt i [[1812]] [[Frederik VI]], og samme år overdra han den til [[Universitetet i Oslo|Det kgl. Frederiks universitet]]. Universitetet grunnla [[Botanisk hage (Oslo)|Botanisk hage]] og det som nå er [[Naturhistorisk museum (Oslo)|Naturhistorisk museum]] der, og eier fortsatt denne delen av Tøyen. Det var en periode snakk om å legge Universitetet hit, men i stedet anla man tjue [[løkke]]eiendommer for professorer i [[1835]]. Bare [[Bellevue (Oslo)|Bellevue]] ble tatt i bruk som fast bolig innen [[1880-åra]], så ordningen ble oppheva og endelig fjerna i [[1920]]. En annen del av gården, som hadde blitt utskilt som [[Lille Tøyen (gård)|Lille Tøyen]] i [[1721]], ble kjøpt av [[Nils O. Young]], [[Jørgen Young]]s sønn, i [[1841]]. Den utgjør nå strøket [[Lille Tøyen]] i [[Bydel Grünerløkka]].


Rundt universitetets område kom det trehusbebyggelse, slik at området ble en forstad til Christiania. Etter [[Oslos byutvidelser|byutvidelsen]] i [[1878]] begynte man å oppføre leiegårder i mur. I [[1913]] begynte kommunal boligbygging i området. I [[1930-åra]] kom de første blokkene, og fra [[1938]] til [[1954]] ble [[Tøyenjordene]] utbygd.  
Rundt universitetets område kom det trehusbebyggelse, slik at området ble en forstad til Christiania. Etter [[Oslos byutvidelser|byutvidelsen]] i [[1878]] begynte man å oppføre leiegårder i mur. Særlig kjent er [[Gråbeingårdene]] fra 1890-åra. I [[1913]] begynte kommunal boligbygging i området med [[Tøyen arbeiderboliger]], tre gårder i [[Tøyengata]] 47 i [[nybarokk]], arkitekt [[Kristen Rivertz]]. I [[1930-åra]] kom de første blokkene, og fra [[1938]] til [[1954]] ble [[Tøyenjordene]] utbygd.  


[[Tøyen småkirke]] ble innvia i [[1907]], og [[Tøyen menighet|Tøyen småkirkemenighet]] ble samtidig oppretta og utskilt fra [[Grønland menighet]]. Den bestå som Tøyen menighet helt til [[1984]], da den ble gjeninnlemma i Grønland menighet. [[Tøyen kirkegård]] ble anlagt i [[1833]] etter [[koleraepidemier i Christiania|koleraepidemien]] det året. Den var opprinnelig kolerakirkegård for [[Aker herred]]. I [[1866]] ble koleraofrene fra Christiania flytta fra den nedlagte [[Ankerløkken kirkegård]] til Tøyen. Kirkegården ble lagt ned i [[1880]], og det er i dag ingen synlig spor etter den.  
[[Tøyen småkirke]] ble innvia i [[1907]], og [[Tøyen menighet|Tøyen småkirkemenighet]] ble samtidig oppretta og utskilt fra [[Grønland menighet]]. Den bestå som Tøyen menighet helt til [[1984]], da den ble gjeninnlemma i Grønland menighet. [[Tøyen kirkegård]] ble anlagt i [[1833]] etter [[koleraepidemier i Christiania|koleraepidemien]] det året. Den var opprinnelig kolerakirkegård for [[Aker herred]]. I [[1866]] ble koleraofrene fra Christiania flytta fra den nedlagte [[Ankerløkken kirkegård]] til Tøyen. Kirkegården ble lagt ned i [[1880]], og det er i dag ingen synlige spor etter den.  


Området fikk på 1800-tallet tre skoler. [[Tøyen skole]] åpna i [[1882]], [[Vahl skole]] i [[1895]] og [[Lakkegata skole]] i [[1899]]. Sistnevnte ligger over en del av Tøyen kirkegård.  
Området fikk på 1800-tallet tre skoler. [[Tøyen skole]] åpna i [[1882]], [[Vahl skole]] i [[1895]] og [[Lakkegata skole]] i [[1899]]. Sistnevnte ligger over en del av Tøyen kirkegård.  
Linje 22: Linje 24:
* «Tøyen» i: Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]], Kunnskapsforlaget, Oslo 2010
* «Tøyen» i: Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]], Kunnskapsforlaget, Oslo 2010


[[Kategori:Tøyen|  ]]
[[Kategori:Tøyen (Oslo)|  ]]
[[Kategori:Strøk i Oslo kommune]]
[[Kategori:Strøk]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]
[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]
Skribenter
87 027

redigeringer