Tøyen (strøk)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Flyfoto av Tøyen fra 1995.
Foto: Fjellander Widerøe
Tøyen småkirke.
Foto: Narve Skarpmoen (1907–1930).
Hagegata med Tøyen skole til venstre og Tøyen arbeiderboliger nederst til høyre. Ringgata ble senere opparbeidet og bebygget på 1950-tallet til høyre bak plankegjerdet.

Tøyen er et strøk i Oslo. Det ligger hovedsakelig i Bydel Gamle Oslo, mellom Kampen og Rodeløkka, men strekker seg også inn i Bydel Grünerløkka. Navnet kommer fra gården Tøyen, som lå i området. Det kommer fra norrønt Toðin, av toð og vin som betyr «gjødsel» og «naturlig eng» eller «slette», tilsammen med betydningen «fruktbar eng».

Tøyen hovedgård tilfalt i 1812 Frederik VI, og samme år overdra han den til Det kgl. Frederiks universitet. Universitetet grunnla Botanisk hage og det som nå er Naturhistorisk museum der, og eier fortsatt denne delen av Tøyen. Det var en periode snakk om å legge Universitetet hit, men i stedet anla man tjue løkkeeiendommer for professorer i 1835. Bare Bellevue ble tatt i bruk som fast bolig innen 1880-åra, så ordningen ble oppheva og endelig fjerna i 1920. En annen del av gården, som hadde blitt utskilt som Lille Tøyen i 1721, ble kjøpt av Nils O. Young, Jørgen Youngs sønn, i 1841. Den utgjør nå strøket Lille Tøyen i Bydel Grünerløkka.

Rundt universitetets område kom det trehusbebyggelse, slik at området ble en forstad til Christiania. Etter byutvidelsen i 1878 begynte man å oppføre leiegårder i mur. Særlig kjent er Gråbeingårdene fra 1890-åra. I 1913 begynte kommunal boligbygging i området med Tøyen arbeiderboliger, tre gårder i Tøyengata 47 i nybarokk, arkitekt Kristen Rivertz. I 1930-åra kom de første blokkene, og fra 1938 til 1954 ble Tøyenjordene utbygd.

Tøyen småkirke ble innvia i 1907, og Tøyen småkirkemenighet ble samtidig oppretta og utskilt fra Grønland menighet. Den bestå som Tøyen menighet helt til 1984, da den ble gjeninnlemma i Grønland menighet. Tøyen kirkegård ble anlagt i 1833 etter koleraepidemien det året. Den var opprinnelig kolerakirkegård for Aker herred. I 1866 ble koleraofrene fra Christiania flytta fra den nedlagte Ankerløkken kirkegård til Tøyen. Kirkegården ble lagt ned i 1880, og det er i dag ingen synlige spor etter den.

Området fikk på 1800-tallet tre skoler. Tøyen skole åpna i 1882, Vahl skole i 1895 og Lakkegata skole i 1899. Sistnevnte ligger over en del av Tøyen kirkegård.

Tøyen jernbanestasjon åpna i 1904. Den ble nedgradert til holdeplass i 1964. Tøyen T-banestasjon ble åpna i 1966.

Munch-museet ble åpna på Tøyen i 1963, og Tøyenbadet i 1976.

I dag er Tøyen prega av en flerkulturell befolkning. Den alternative julekalenderen Jul i Tøyengata, en parodi på den kjente og kjære Jul i Skomakergata spilte på at Tøyen er blant de områdene i Oslo som har høyest andel innbyggere med innvandrerbakgrunn.

Det er to velforeninger på Tøyen, Tøyen Nedre Kampen Vel og Grønland Beboerforening, tidligere Grønland - Nedre Tøyen Beboerforening.

Kilder

  • «Tøyen» i: Tvedt, Knut Are (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2010