Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
'''[[Tøyen (strøk)|Tøyen]]''' er et strøk i [[Oslo]]. Det ligger hovedsakelig i [[Bydel Gamle Oslo]], mellom [[Kampen (Oslo)|Kampen]] og [[Rodeløkka]], men strekker seg også inn i [[Bydel Grünerløkka]]. Navnet kommer fra gården [[Tøyen (gård i Oslo)|Tøyen]], som lå i området. Det kommer fra [[norrønt]] ''Toðin'', av ''toð'' og ''vin'' som betyr «gjødsel» og «naturlig eng» eller «slette», tilsammen med betydningen «fruktbar eng». | '''[[Tøyen (strøk)|Tøyen]]''' er et strøk i [[Oslo]]. Det ligger hovedsakelig i [[Bydel Gamle Oslo]], mellom [[Kampen (Oslo)|Kampen]] og [[Rodeløkka]], men strekker seg også inn i [[Bydel Grünerløkka]]. Navnet kommer fra gården [[Tøyen (gård i Oslo)|Tøyen]], som lå i området. Det kommer fra [[norrønt]] ''Toðin'', av ''toð'' og ''vin'' som betyr «gjødsel» og «naturlig eng» eller «slette», tilsammen med betydningen «fruktbar eng». | ||
Tøyen hovedgård tilfalt i [[1812]] [[Frederik VI]], og samme år overdra han den til [[Universitetet i Oslo|Det kgl. Frederiks universitet]]. Universitetet grunnla [[Botanisk hage (Oslo)|Botanisk hage]] og det som nå er [[Naturhistorisk | Tøyen hovedgård tilfalt i [[1812]] [[Frederik VI]], og samme år overdra han den til [[Universitetet i Oslo|Det kgl. Frederiks universitet]]. Universitetet grunnla [[Botanisk hage (Oslo)|Botanisk hage]] og det som nå er [[Naturhistorisk museum (Oslo)|Naturhistorisk museum]] der, og eier fortsatt denne delen av Tøyen. Det var en periode snakk om å legge Universitetet hit, men i stedet anla man tjue [[løkke]]eiendommer for professorer i [[1835]]. Bare [[Bellevue (Oslo)|Bellevue]] ble tatt i bruk som fast bolig innen [[1880-åra]], så ordningen ble oppheva og endelig fjerna i [[1920]]. En annen del av gården, som hadde blitt utskilt som [[Lille Tøyen (gård)|Lille Tøyen]] i [[1721]], ble kjøpt av [[Nils O. Young]], [[Jørgen Young]]s sønn, i [[1841]]. Den utgjør nå strøket [[Lille Tøyen]] i [[Bydel Grünerløkka]]. | ||
Rundt universitetets område kom det trehusbebyggelse, slik at området ble en forstad til Christiania. Etter [[Oslos byutvidelser|byutvidelsen]] i [[1878]] begynte man å oppføre leiegårder i mur. Særlig kjent er [[Gråbeingårdene]] fra 1890-åra. I [[1913]] begynte kommunal boligbygging i området med [[Tøyen arbeiderboliger]], tre gårder i [[Tøyengata]] 47 i [[nybarokk]], arkitekt [[Kristen Rivertz]]. I [[1930-åra]] kom de første blokkene, og fra [[1938]] til [[1954]] ble [[Tøyenjordene]] utbygd. | Rundt universitetets område kom det trehusbebyggelse, slik at området ble en forstad til Christiania. Etter [[Oslos byutvidelser|byutvidelsen]] i [[1878]] begynte man å oppføre leiegårder i mur. Særlig kjent er [[Gråbeingårdene]] fra 1890-åra. I [[1913]] begynte kommunal boligbygging i området med [[Tøyen arbeiderboliger]], tre gårder i [[Tøyengata]] 47 i [[nybarokk]], arkitekt [[Kristen Rivertz]]. I [[1930-åra]] kom de første blokkene, og fra [[1938]] til [[1954]] ble [[Tøyenjordene]] utbygd. | ||