T-banen
T-banen eller tunnelbanen er et skinnegående, elektrist transportsystem i Oslo. Banen har pr. 2013 seks linjer, som har pendeldrift mellom øst og vest. Strekninga mellom Majorstuen og Tøyen stasjoner dekkes av alle linjer, og fungerer dermed som overgangspunkter. Mer enn førti prosent av kollektivreisene i Oslo foregår med banen.
Infrastruktur
Tunnelen som har gitt navn til banen dekker bare en del av linjenettet. På det meste av strekningene som kjøres er man over bakken. Den lengste sammenhengende tunnelstrekningen går fra Majorstuen stasjon til Hasle stasjon og er på 7,3 km.
Opprinnelig var T-banen kun navnet på de østlige linjene: Østensjøbanen, Lambetseterbanen, Grorudbanen og Furusetbanen. I den vestlige delen av byen hadde man forstadsbanene. Disse ble kobla sammen etter at Oslotunnelen var ferdig, og i 1995 var alle linjer i pendeldrift. Navnet forstadsbane gikk da ut av bruk i offisiell sammenheng, selv om navnet fortsatt henger igjen blant mange brukere.
Det er ingen planoverganger og ingen kryssing av trafikk på samme plan, med unntak av Frognerseterbanen. Langs skinnene går en strømskinne som forsyner elektromotorene. Overgangen fra luftledning til strømskinne gikk gradvis etter sammenkoblinga av østlige og vestlige linjer; i øst fikk man tidlig strøm langs bakken, men den i vest gikk i luftledning. Overgangen ble fullført først i 2010. Det er installert automatisk bremseanlegg som sikrer god avstand mellom togene, og som bremser ned tog som kjører for fort. Togene er på opptil seks vogner. Det ble i 2009 foretatt 74 millioner reiser med T-banen.
Drifta er lagt til Oslo T-banedrift, et datterselskap av Sporveien. Billettene er felles for alle enheter under Ruter, med overgang til og fra buss, trikk, tog og båt.
Linjene er pr. 2013:
- Linje 1: Ellingsrudåsen – Frognerseteren
- Linje 2: Ellingsrudåsen – Gjønnes
- Linje 3: Mortensrud – Storo
- Linje 4: Bergkrystallen – Ringen – Sognsvann som linje 6
- Linje 5: Vestli – Østerås
- Linje 6: Sognsvann – Ringen – Bergkrystallen som linje 4
Historie
Bygging av T-banen ble vedtatt i 1954. Den tok over to linjer som opprinnelig hadde vært trafikkert av trikk. Østensjøbanen ble åpna til Bryn i 1923 og til Oppsal i 1926. Lambertseterbanen var under bygging mens man planla T-banen, og ble åpna som trikkelinje i 1957. De vestlige forstadsbanene har også en historie som sporveislinjer.
I 1966 kunne de første T-banelinjene åpne. Lambertseterbanen gikk over til T-banedrift i mai 1966, og Grorudbanen åpna i oktober samme år. De to linjene møttes ved Tøyen. Grorudbanen gikk opprinnelig bare til Grorud stasjon, men ble forlenga til Rommen i 1974 og Vestli i 1975.
I 1967 var Østensjøbanen lagt om til T-banedrift. Den ble forlenga til Skullerud stasjon samme år. Først i 1988 ble den videreført til Mortensrud stasjon. Furusetbanen ble åpna til Haugerud stasjon i 1970, Trosterud stasjon i 1974, Furuset stasjon i 1978 og Ellingsrudåsen stasjon i 1981.
I januar 1977 åpna Sentrum stasjon under Egertorget, slik at T-banen gikk noe lenger vestover. Den ble stengt i 1983 på grunn av vannlekkasjer. Stengninga ville nok skjedd uansett, for nå var tida kommet til å bygge om til sammenkobling av øst og vest. I mars 1987 kunne stasjonen gjenåpne, og den fikk nå navnet Stortinget stasjon. Dette ble den viktigste knutepunktstasjonen mellom østlige og vestlige linjer.
Den første gjennomgående linja åpna mellom Sognsvann stasjon og Bergkrystallen stasjon i 1993. I løpet av de neste to åra ble også de andre linjene gjort gjennomgående med full pendeldrift.
Den siste store utviklinga var åpninga av T-baneringen i 2006. Denne ringruta binder sammen Sognsvannsbanen og Grorudbanen, slik at man kan kjøre i en ring fra sentrumsstasjonene over Storo og Sinsen og så tilbake til sentrum.
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- T-banens hjemmeside