Tandstad skule: Forskjell mellom sideversjoner

Skulen skulle byggjast med pliktarbeid. Store og små bønder skulle arbeide like mykje. Det var ikkje alltid dei største bøndene som fekk dei største barneflokkane. Ole Pedersen og Andreas Nilsen Tandstad dissenterte på plassering og tomteval. Dei ville ha huset lenger ute og nedanfor bygdevegen. Året etter vart krinsen einig om å betale fire kroner årleg som skyld-dalar til skulen. Skyldsystemet var ein måte å måle skatteevna til kvar enkelt gard på slik at dei som hadde store gardar og høg skyld også måtte betale meir til fellesskapet. Det første året vi har rekneskap for ved Tandstad skule, er 1902 og årsrekneskapen ser slik ut:

Ei flaske olje, ei glasrute, brannskatt/forsikringspremie. Det var det totale forbruket på skulen i 1902. Året etter måtte dei ut med 85 øre for feiing, 75 øre for å kjøpe tre spyttebakkar, dei kjøpte ein oljebehaldar, brennar og veike, eit støvbrett og ein kost (kr 0,70), 2 flasker olje, to glasruter og ein kilo grønsåpe. Det var forbruket det året. Glasruter gjekk det ein del av den gongen også. Veden som kom i tillegg, var det foreldra som sytte for.