Tanum (gård i Bærum): Forskjell mellom sideversjoner

| altnavn      =  

| fylke        = [[Akershus]]

'''[[Tanum (gård i Bærum)|Tanum]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune|Bærum]], med gårdnummer 45. Den er ut fra beliggenhet på toppen av [[Tanumåsen]], nær [[Middelalderkirker|middelalderkirken]] og navnet, en av sentrumsgårdene i Bærum. [[Ringi (gård i Bærum)|Ringi]], [[Haug (gård i Vestre Bærum)|Haug]] og [[Grini (gård i Vestre Bærum)|Grinigårdene]] kan være skilt ut fra Tanum. Navnet kommer av ''tun'' og ''heimr'', som kan tolkes til «inngjerdet jord». Tanum er altså den første gården i området som hadde fast bosetting med inngjerdet jord. Ved gården er det fra [[vikingtiden]] rundt 10 fredede [[gravhauger]], hvorav fire store. Da en av gravhaugene i 1907 ble utgravd til potetkjeller, ble det funnet et spinnehjul av kleberstein, en skafthulløks fra steinalderen, en ringspenne i bronse, leirkar og glassbeger av romersk opprinnelse fra 300-tallet m.m. Tanum kan ha vært et tidlig lokalpolitisk sentrum. Gården ble ikke avfolket ved [[Svartedauden]].

Tanum var en [[fullgård]]. Mesteparten av gården inngikk i [[Nesøygodset]]. En liten del av gården, kalt «Skismarka», ble eid av [[Asker prestegjeld|presteskapet i Asker]] og leid ut til [[Leilending|leilendinger]]. Den lå mellom Tanum og Ringi. Fra 1660 til 1670 lå Bærums tingstue på Tanum gård. Etter at Nesøygodset gikk over ende i 1663, ble Tanum i 1682 kjøpt opp av [[Bærums Verk]]. Brukeren Aksel Knudsen kjøpte hele Tanum gård i 1718. I 1730 solgte han den nordre halvparten av gården til Hans Håkonsen Jong, og fra da av har gården vært delt i Søndre og Nordre Tanum.

Tanumgårdene har skog i [[Vestmarka (Oslomarka)|Vestmarka]]. Begge Tanumgårdene [[Seter|setret]] først på Tanumsetervollen i Gupumarka, og senere til ca. 1905 på [[Grønland (Bærum)|Grønland seter]]. I 1826 hadde Tanumgårdene til sammen 480 dekar innmark, 6 hester, 24 kuer og 34 sauer. Nordre Tanums smie, badstu og ishus lå ca. 60 m nord for kirken, på østsiden av Tanumveien. Tanumgårdene [[Isdrift|skar is]] på [[Ståvivannet]] til ut i 1950-årene. Ishuset står ennå. Nord for kirkegården ligger «Kjerkesletta», hvor det på 1800-tallet var eksersering og paradeplass for rekrutter. Der har også vært stevneplass. På toppen av [[Tanumbakken]] står en stor fredet eik, kalt Krokeika. Den ble fredet som naturminne ved Kgl. res. 26. april 1962.

Bruksnr. 45/1, er delt opp i følgende bruk: Hellerud (45/6), Fjeldheim (45/9), Holstkleven (45/10), Tanumbråtan, og Syltaløkka (45/40), hvor det er funnet en ringspenne fra [[middelalderen]]. Holstkleven ble senere kalt Jonasberget. I 1898 kjøpte Bærum kommune den tidligere husmannsplassen Jonasberget og bygde [[Tanum skole]] der. I 1939 var Søndre Tanum på 888,6 dekar, hvorav 238,6 dekar var jordbruksareal og 600 dekar var barskog. Bonden Sigfred Friis hadde en besetning på 4 hester, 3 kalver, 3 okser, 5 kviger, 18 kyr, 5 svin og 40 høns. Det ble dyrket 18 dekar hvete, 4 dekar bygg, 37 dekar havre, 5 dekar grønnfôr, 10 dekar poteter, 6 dekar kålrot, 9 dekar fôrbete, 1 dekar kål, 0,5 dekar gulrot, 0,5 dekar jordbær. I hagen var det 56 frukttrær og 65 bærbusker.

Bruksnr. 45/2, er delt opp i følgende bruk: Lagerud (45/4), (navnet kommer av mannen Lages rydning), Østre Lagerud (45/5), Lund (45/7), Østre Lund (45/12), Høibak (45/22), Kvikkhytta (45/28), Sørbråtan (45/41), og Krokløkka. I 1939 var Nordre Tanum på 785 dekar, hvorav 265 dekar var jordbruksareal og 450 dekar barskog. Besetningen var på 5 hester, 4 kalver, 2 okser, 4 kviger, 20 kyr, 3 gris og 1 bikube. Det ble dyrket 39 dekar hvete, 11 dekar bygg, 45 dekar havre, 5 dekar grønnfôr, 28 dekar poteter, 5 dekar fôrnepe, 7 dekar kålrot, 4 dekar fôrbete, 0,3 dekar gulrot og 0,1 dekar jordbær. I hagen var det 34 frukttrær og 20 bærbusker.