291 440
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
|||
(3 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 5: | Linje 5: | ||
| bilde = Tanumgårdene.jpg | | bilde = Tanumgårdene.jpg | ||
| bildetekst = Søndre (nærmest) og Nordre Tanum. Nede til høyre i bildet skimtes taket på [[Tanum kirke (Bærum)|Tanum kirke]]{{byline|Karl Braanaas/[[AB-leksikon]]}} | | bildetekst = Søndre (nærmest) og Nordre Tanum. Nede til høyre i bildet skimtes taket på [[Tanum kirke (Bærum)|Tanum kirke]]{{byline|Karl Braanaas/[[AB-leksikon]]}} | ||
| altnavn = | | altnavn = Tannum | ||
| førstnevnt = | | førstnevnt = | ||
| ryddet = [[Eldre jernalder]] | | ryddet = [[Eldre jernalder]] | ||
Linje 12: | Linje 12: | ||
| sokn = | | sokn = | ||
| kommune = [[Bærum kommune|Bærum]] | | kommune = [[Bærum kommune|Bærum]] | ||
| fylke = [[ | | fylke = [[Viken fylke|Viken]] | ||
| gnr = 45 | | gnr = 45 | ||
| bnr = | | bnr = | ||
Linje 25: | Linje 25: | ||
Tanum var en [[fullgård]]. Mesteparten av gården inngikk i [[Nesøygodset]]. En liten del av gården, kalt «Skismarka», ble eid av [[Asker prestegjeld|presteskapet i Asker]] og leid ut til [[Leilending|leilendinger]]. Den lå mellom Tanum og Ringi. Fra 1660 til 1670 lå Bærums tingstue på Tanum gård. Etter at Nesøygodset gikk over ende i 1663, ble Tanum i 1682 kjøpt opp av [[Bærums Verk]] ved [[Anna Felber (1634–1701)|Anna Felber Krefting]]. Brukeren Aksel Knudsen kjøpte hele Tanum gård i 1718. I 1730 solgte han den nordre halvparten av gården til Hans Håkonsen Jong, og fra da av har gården vært delt i Søndre og Nordre Tanum. | Tanum var en [[fullgård]]. Mesteparten av gården inngikk i [[Nesøygodset]]. En liten del av gården, kalt «Skismarka», ble eid av [[Asker prestegjeld|presteskapet i Asker]] og leid ut til [[Leilending|leilendinger]]. Den lå mellom Tanum og Ringi. Fra 1660 til 1670 lå Bærums tingstue på Tanum gård. Etter at Nesøygodset gikk over ende i 1663, ble Tanum i 1682 kjøpt opp av [[Bærums Verk]] ved [[Anna Felber (1634–1701)|Anna Felber Krefting]]. Brukeren Aksel Knudsen kjøpte hele Tanum gård i 1718. I 1730 solgte han den nordre halvparten av gården til Hans Håkonsen Jong, og fra da av har gården vært delt i Søndre og Nordre Tanum. | ||
Tanumgårdene har skog i [[Vestmarka (Oslomarka)|Vestmarka]]. Begge Tanumgårdene [[Seter|setret]] først på Tanumsetervollen i Gupumarka, og senere til ca. 1905 på [[Grønland (Bærum)|Grønland seter]]. I 1826 hadde Tanumgårdene til sammen 480 dekar innmark, 6 hester, 24 kuer og 34 sauer. Nordre Tanums smie, badstu og ishus lå ca. 60 m nord for kirken, på østsiden av Tanumveien. Tanumgårdene [[Isdrift|skar is]] på [[Ståvivannet]] til ut i 1950-årene. Ishuset står ennå. Nord for kirkegården ligger «Kjerkesletta», hvor det på 1800-tallet var eksersering og paradeplass for rekrutter. Der har også vært stevneplass. På toppen av [[Tanumbakken]] står en stor fredet eik, kalt Krokeika. Den ble fredet som naturminne ved Kgl. res. 26. april 1962. | Tanumgårdene har skog i [[Vestmarka (Oslomarka)|Vestmarka]]. Begge Tanumgårdene [[Seter|setret]] først på Tanumsetervollen i Gupumarka, og senere til ca. 1905 på [[Grønland (Bærum)|Grønland seter]]. I 1826 hadde Tanumgårdene til sammen 480 dekar innmark, 6 hester, 24 kuer og 34 sauer. Nordre Tanums smie, badstu og [[ishus]] lå ca. 60 m nord for kirken, på østsiden av Tanumveien. Tanumgårdene [[Isdrift|skar is]] på [[Ståvivannet]] til ut i 1950-årene. Ishuset står ennå. Nord for kirkegården ligger «Kjerkesletta», hvor det på 1800-tallet var eksersering og paradeplass for rekrutter. Der har også vært stevneplass. På toppen av [[Tanumbakken]] står en stor fredet eik, kalt Krokeika. Den ble fredet som naturminne ved Kgl. res. 26. april 1962. | ||
== Søndre Tanum == | == Søndre Tanum == | ||
Bruksnr. 45/1, er delt opp i følgende bruk: Hellerud (45/6), Fjeldheim (45/9), Holstkleven (45/10), Tanumbråtan, og Syltaløkka (45/40), hvor det er funnet en ringspenne fra [[middelalderen]]. Holstkleven ble senere kalt Jonasberget. I 1898 kjøpte Bærum kommune den tidligere husmannsplassen Jonasberget og bygde [[Tanum skole]] der. I 1939 var Søndre Tanum på 888,6 dekar, hvorav 238,6 dekar var jordbruksareal og 600 dekar var barskog. | Bruksnr. 45/1, er delt opp i følgende bruk: [[Hellerud (Bærum gnr. 45/6)|Hellerud (45/6)]], Fjeldheim (45/9), Holstkleven (45/10), Tanumbråtan, og Syltaløkka (45/40), hvor det er funnet en ringspenne fra [[middelalderen]]. Holstkleven ble senere kalt Jonasberget. I 1898 kjøpte Bærum kommune den tidligere husmannsplassen Jonasberget og bygde [[Tanum skole]] der. I 1939 var Søndre Tanum på 888,6 dekar, hvorav 238,6 dekar var jordbruksareal og 600 dekar var barskog. [[Sigfred Friis|Sigfred]] og [[Magnhild Friis]] hadde en besetning på 4 hester, 3 kalver, 3 okser, 5 kviger, 18 kyr, 5 svin og 40 høns. Det ble dyrket 18 dekar hvete, 4 dekar bygg, 37 dekar havre, 5 dekar grønnfôr, 10 dekar poteter, 6 dekar kålrot, 9 dekar fôrbete, 1 dekar kål, 0,5 dekar gulrot, 0,5 dekar jordbær. I hagen var det 56 frukttrær og 65 bærbusker. | ||
== Nordre Tanum == | == Nordre Tanum == | ||
Bruksnr. 45/2, er delt opp i følgende bruk: Lagerud (45/4), (navnet kommer av mannen Lages rydning), Østre Lagerud (45/5), Lund (45/7), Østre Lund (45/12), Høibak (45/22), Kvikkhytta (45/28), Sørbråtan (45/41), og Krokløkka. I 1936 ble gården kjøpt av [[Andreas Bredal Wessel (1900–1988)|Andreas]] og [[Nanna Wessel]]. I 1939 var Nordre Tanum på 785 dekar, hvorav 265 dekar var jordbruksareal og 450 dekar barskog. Besetningen var på 5 hester, 4 kalver, 2 okser, 4 kviger, 20 kyr, 3 gris og 1 bikube. Det ble dyrket 39 dekar hvete, 11 dekar bygg, 45 dekar havre, 5 dekar grønnfôr, 28 dekar poteter, 5 dekar fôrnepe, 7 dekar kålrot, 4 dekar fôrbete, 0,3 dekar gulrot og 0,1 dekar jordbær. I hagen var det 34 frukttrær og 20 bærbusker. | Bruksnr. 45/2, er delt opp i følgende bruk: [[Lagerud (Bærum)|Lagerud]] (45/4), (navnet kommer av mannen Lages rydning), Østre Lagerud (45/5), Lund (45/7), Østre Lund (45/12), Høibak (45/22), Kvikkhytta (45/28), Sørbråtan (45/41), og Krokløkka. I 1936 ble gården kjøpt av [[Andreas Bredal Wessel (1900–1988)|Andreas]] og [[Nanna Wessel]]. I 1939 var Nordre Tanum på 785 dekar, hvorav 265 dekar var jordbruksareal og 450 dekar barskog. Besetningen var på 5 hester, 4 kalver, 2 okser, 4 kviger, 20 kyr, 3 gris og 1 bikube. Det ble dyrket 39 dekar hvete, 11 dekar bygg, 45 dekar havre, 5 dekar grønnfôr, 28 dekar poteter, 5 dekar fôrnepe, 7 dekar kålrot, 4 dekar fôrbete, 0,3 dekar gulrot og 0,1 dekar jordbær. I hagen var det 34 frukttrær og 20 bærbusker. | ||
==Litteratur og kilder== | |||
* {{faktaark|854887}}. | |||
{{AB-leksikon}} | {{AB-leksikon}} | ||
{{Artikkelkoord|59.896793961226706|N|10.477749066656514|Ø}} | {{Artikkelkoord|59.896793961226706|N|10.477749066656514|Ø}} | ||
[[Kategori:Bærum kommune]] | [[Kategori:Bærum kommune]] | ||
[[Kategori:Garder]] | [[Kategori:Garder]] | ||
[[Kategori:Tanum (Bærum)]] | [[Kategori:Tanum (Bærum)| ]] |
redigeringer