Technische Hochschule Dresden: Forskjell mellom sideversjoner

(legger til student - forløpig har jeg ikke funnet ut hva han studerte)
 
(15 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Technische Hochschule Dresden.jpg|Høgskolens hovedbygning på Bismarckplatz. Bygningen var tegna av Rudolf Heyn.|Universitetsarkivet i Dresden.}}  
{{thumb høyre|Technische Hochschule Dresden.jpg|Høgskolens hovedbygning på Bismarckplatz. Bygningen var tegna av Rudolf Heyn.|Universitetsarkivet i Dresden.}}  
{{thumb høyre|Trevare2.jpg|Strømmen Trævarefabrik i Skedsmo. Fabrikken ble grunnlagt i 1884 av Gabriel Kielland Hauge og Christen A. Segelcke, som begge hadde studert i Dresden.|Carl Normann (1910-åra)}}  
{{thumb høyre|Trevare2.jpg|Strømmen Trævarefabrik i Skedsmo. Fabrikken ble grunnlagt i 1884 av Gabriel Kielland Hauge og Christen A. Segelcke, som begge hadde studert i Dresden.|Carl Normann (1910-åra)}}  
'''[[Technische Hochschule Dresden|Die Technische Hochschule Dresden]]''' (fra 1961: ''Technische Universität Dresden'') er en av de eldste tekniske høgskolene i Tyskland. Skolen i den [[Sachsen|sachsiske]] hovedstaden ble grunnlagt alt i 1828 som ''Technische Bildungsanstalt''. Fra 1870-åra fikk skolen mer karakter av en vitenskapelig høgskole, og det ble fra 1875 også mulig å studere arkitekturfag her. I likhet med de tekniske høgskolene i Wien, Graz og Stuttgart krevde skolen i Dresden at studentene skulle levere diplomarbeid.
'''[[Technische Hochschule Dresden|Die Technische Hochschule Dresden]]''' (fra 1961: ''Technische Universität Dresden'') er en av de eldste tekniske høgskolene i [[Tyskland]]. Skolen i den [[Sachsen|sachsiske]] hovedstaden ble grunnlagt alt i 1828 som ''Technische Bildungsanstalt''. Fra 1870-åra fikk skolen mer karakter av en vitenskapelig høgskole, og det ble fra 1875 også mulig å studere arkitekturfag her. I likhet med de tekniske høgskolene i Wien, Graz og Stuttgart krevde skolen i Dresden at studentene skulle levere diplomarbeid.


I 1890 forandra skolen navn til ''Königlich Sächsische Technische Hochschule'', og studenttallet steig raskt. Mens det i 1890 var 308 personer som leste tekniske fag i Dresden, hadde tallet på studenter økt til 1007 i 1900. Av disse var det 232 utlendinger, deriblant flere nordmenn. Før Norge fikk sin egen tekniske høgskole (1910), var det en stor andel av ingeniør- og arkitekturstudentene som tok utdanning ved de anerkjente tyske skolene. I tillegg til Dresden var det mange nordmenn (i all hovedsak menn) som gikk på [[Technische Hochschule Berlin|den tekniske høgskolen i Berlin]].
I 1890 forandra skolen navn til ''Königlich Sächsische Technische Hochschule'', og studenttallet steig raskt. Mens det i 1890 var 308 personer som leste tekniske fag i Dresden, hadde tallet på studenter økt til 1007 i 1900. Av disse var det 232 utlendinger, deriblant flere nordmenn. Før Norge fikk sin egen tekniske høgskole (1910), var det en stor andel av ingeniør- og arkitekturstudentene som tok utdanning ved de anerkjente tyske skolene. I tillegg til Dresden var det mange nordmenn (i all hovedsak menn) som gikk på [[Technische Hochschule Berlin|den tekniske høgskolen i Berlin]]. Se også oversiktsartikkelen om [[Nordmenn med utdanning fra Tyskland|nordmenn med utdanning fra Tyskland]].


== Nordmenn med utdanning fra Technische Hochschule Dresden ==
== Nordmenn med utdanning fra Technische Hochschule Dresden ==
Linje 9: Linje 9:
{|class="sortable wikitable"  
{|class="sortable wikitable"  
|-
|-
! Navn
! Navn  
! Tidsrom
! Tidsrom
! Studieretning
! Studieretning
! Yrkeskarriere
! Yrkeskarriere
|-
|[[Herman Major Backer]] (1856-1932)
|1876-1879
|Arkitektfag
|Arkitekt i Oslo, en rekke store boliger, sykehus og kirker
|-
|[[Georg Andreas Bull (1892–1974)|Georg Andreas Bull]]
|–1915
|Elektroingeniør
|Elektroingeniør ved Bjølvefossen, [[Carbidfabrikken i Odda]] og [[Arendal Smelteverk]].
|-
|-
|[[Einar Engelstad]] (1876-1958)
|[[Einar Engelstad]] (1876-1958)
Linje 18: Linje 28:
|Arkitektfag
|Arkitektfag
|Arkitekt i Oslo, tegna bl.a. «Det engelske kvarter» i [[Pilestredet]] 88-98.  
|Arkitekt i Oslo, tegna bl.a. «Det engelske kvarter» i [[Pilestredet]] 88-98.  
|-
|[[Erling Finne (1891–1919)|Erling Finne]]
|1915-1919
|Kjemi
|Ble både diplomingeniør og dr. tech. ved Technische Hochschule Dresden. Døde ung.
|-
|-
|[[Kristian Golden (1872-1939)|Kristian Golden]] (1872-1939)
|[[Kristian Golden (1872-1939)|Kristian Golden]] (1872-1939)
Linje 39: Linje 54:
|Industrileder, bl.a. direktør for A/S Norsk Aluminium Co. i Høyanger 1921-55.
|Industrileder, bl.a. direktør for A/S Norsk Aluminium Co. i Høyanger 1921-55.
|-
|-
|[[Hans Kristian Hygen (1910-1987)|Hans Kristian Hygen]] (1910-1987)
|[[Hans Kristian Hygen (1910–1987)|Hans Kristian Hygen]] (1910-1987)
|1929-34/36
|1929-34/36
|Ingeniørfag (kjemi), diplomeksamen, senere doktorgrad
|Ingeniørfag (kjemi), diplomeksamen, senere doktorgrad
Linje 63: Linje 78:
|Kjemifag
|Kjemifag
|Direktør for [[Bjølsen Valsemølle]], ordfører (H) i Kristiania 1920-22.  
|Direktør for [[Bjølsen Valsemølle]], ordfører (H) i Kristiania 1920-22.  
|-
|[[Oliver Møystad]] (1892–1956)
|1920
|Ingeniør
|Skogeier, [[Nasjonal Samling|NS]]-politiker, sjef for [[Statspolitiet]] og [[Hirden]]
|-
|-
|[[Jack Nielsen]] (1896-1981)
|[[Jack Nielsen]] (1896-1981)
|1917 (eksamen)
|1917 (eksamen)
|Ingeniørfag (kjemi)
|Ingeniørfag (kjemi)
|Bryggerimester Christiania Aktiebryggeri 1926-31, driftsbestyrer ved Nora 1926-46, adm. dir. ved Aktiebryggeriet i Trondheim 1946-62. Norgesmester i tennis flere ganger.
|Bryggerimester [[Christiania Aktie-Ølbryggeri]] 1926-1931, driftsbestyrer ved Nora 1926-46, adm. dir. ved Aktiebryggeriet i Trondheim 1946-62. Norgesmester i tennis flere ganger.
|-
|[[Henrik Nissen (1888–1953)|Henrik Nissen]] (1888–1953)
|1912–1914
|Arkitekt
|Stor produksjon, særlig i Oslo/Aker
|-
|[[Augustin Paus]] (1881-1945)
|før 1906
|Ingeniørfag
|Administrerende direktør for [[Akershus elektrisitetsverk]] fra 1922 til 1945.  
|-
|-
|[[Gunnar Schjelderup (1895-1972)|Gunnar Schjelderup]]
|[[Gunnar Schjelderup (1895-1972)|Gunnar Schjelderup]]
Linje 78: Linje 108:
|Ingeniørfag
|Ingeniørfag
|Grunnla i 1884 [[Strømmen Trævarefabrik]] sammen med Gabriel Kielland Hauge.
|Grunnla i 1884 [[Strømmen Trævarefabrik]] sammen med Gabriel Kielland Hauge.
|-
|[[Willy Simonsen]] (1913-2003)
|1938 (eksamen)
|Elektroingeniør
|Industrigründer, en pioner innen norsk elektroindustri gjennom bedriften Simrad
|-
|-
|[[Thorvald Strøm]] (1858-1942)
|[[Thorvald Strøm]] (1858-1942)
Linje 89: Linje 124:
|Vegingeniør i [[Troms]] og [[Finnmark]].
|Vegingeniør i [[Troms]] og [[Finnmark]].
|-
|-
|
|[[Karl Volkmann]]
|
|1890-åra
|
|Arkitektfag
|
|Arkitekt i Kristiania, Canada og USA.
|}
|}


Linje 102: Linje 137:
[[Kategori:Utdanning i utlandet]]
[[Kategori:Utdanning i utlandet]]
[[Kategori:Tyskland]]
[[Kategori:Tyskland]]
[[Kategori:Sachsen]]
{{bm}}
Skribenter
87 027

redigeringer