Terje Wold (1899–1972): Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Terje Wold (1899–1972)|Terje Wold]]''' (født 23. august 1899 i [[Evenes kommune|Evenes]] i [[Ofoten]], død 6. september 1972 i Oslo) var jurist og politiker (Ap). Han var blant annet ordfører i Vadsø, justisminister i Nygaardsvolds regjering 1939-1945, deretter Stortingspolitiker, høyesterettsdommer, og fra 1958 til 1969 Høyesterettsjustitiarius.  

Terje Wold var sønn av skolebestyrer Einar Wold (1874–1953) og Amanda Marie Carlsen (1879–1918) og ble gift i 1926 i Vardø med Aud Margot Moe (1900–1995).  

Terje Wold tok examen artium i 1916, og  studerte deretter jus ved universitetet i Kristiania, hvor han ble cand.jur. i 1921. Deretter var han dommerfullmektig i Varanger og bestyrer av et advokatkontor i Tana, før han i 1922 åpnet egen praksis som overrettssakfører i Vadsø, fra 1931 som høyesterettsadvokat.  

I sin tid i Vadsø var Wold  aktiv som lokalpolitiker for Arbeiderpartiet, og var  ordfører i 1928 og 1935–1936.

I 1936 ble Wold utnevnt til dommer ved Hålogaland lagmannsrett, en stilling han hadde fram til han ble  utnevnt til justisminister i Nygaardsvolds regjering i juli 1939. Wold fulgte med regjeringen til London i 1940, og virket som justisminister hele krigen. Som justisminister hadde Wold et hovedansvar for å utarbeide det lovmessige grunnlaget for norsk administrasjon utenfor landets grenser.  Han spilte også en sentral rolle i planleggingen av hvordan det norske styringsapparatet skulle gjenopprettes etter  frigjøringen.