Thamshavnbanen
Thamshavnbanen er en jernbanestrekning for gods- og persontrafikk mellom Løkken Verk i Meldal og Thamshavn i Orkdal kommune. Linjen ble opprettet som en gruvebane for å frakte svovelkis fra gruvene på Løkken Verk til utskipingshavnen i Thamshavn. Den var i drift fra 1908 til 1974, og ble drevet av Chr. Salvesen & Chr. Thams's Communications Aktieselskab, på grunn det lange navnet blir det ofte omtalt som Salvesen & Thams.
Thamshavnbanen var Norges første elektriske jernbane i Norge med både gods-, post- og persontrafikk. Den 25,3 kilometer lange privateide banen var en av verdens første vekselstrømsjernbaner da den åpnet i 1908, og i dag drives banen som museumsbane og er verdens eldste vekselstrømsbane som fremdeles er i drift.
Persontrafikken og den ordinære godstrafikken ble nedlagt i 1963, og banen var deretter en ren malmtransportbane frem til 1974. Strekningen Thamshavn–Orkanger ble revet i 1993, ellers er banen komplett. 10. juli 1983, på 75 årsdagen for opprettelse av banen, åpnet museumsbanen med den første kjøringen med museumstog mellom Bårdshaug holdeplass og Løkken stasjon.
Den resterende 25 km lange banestrekningen og 18 bygninger ble vedtaksfredet fredet av Riksantikvaren 31. juli 1997.
Etablering
Bakgrunn
Da Christian Thams i 1890-årene kom tilbake fra utlandet for å bli partner i farens virksomhet, slo han fast at det ikke var mulig å drive gruvene med manuelle lensepumper og besluttet å gå over til elektrisk drift av pumpene. Han fastslo også at tilgang til elektrisitet ville gjøre det mulig å drive banen elektrisk. Dette ble grunnlaget for industriell drift i gruvene på Løkken Verk og Thamshavnbanen ble grunnlagt for å frakte kobberkis fra Løkken til utskipningshavnen Thamshavn ved Orkdalsfjorden.
Planlegging
Den første konsesjonssøknaaden ble sendt inn 30. september 1897, men saksbehandlingen gikk tregt og Stortinget behandlet ikke saken før 26. mai 1900. Stortinget hadde ingen innsigelser til etablering av en privat jernbane her. Saken skulle videre behandles av Arbeidsdepartementet, og Thams arbeidet da videre med detaljplanene.
I de opprinnelige detaljplanene, datert 4. februar 1904 lå det inne en elektrifisert bane med 750 mm sporvidde mellom Thamshavn og Svorkmo, med taubaner videre derfra til Løkken Verk og Dragset. Banene skulle frakte 15 000 passasjerer og 5 000 tonn gods hver vei, i tillegg til 80 000 tonn kis til utskipning.
Det ble forutsatt at jernbaneselskaper måtte være norskeide for å få konsesjon, men siden den ene halvparten av Salvesen & Thams var eid av Christian Salvesen i Leith i Skottland, lå det i planene å opprette et nytt selskap for togdriften under navnet Orkla Jernbane Aktieselskab, som konsesjonen skulle overføres til når banen stod ferdig. Likevel ble konsesjonen gikk til Salvesen & Thams den 1. mars 1904, men selskapet ble norskeid i desember samme år, da det ble datterselskap i det nyetablerte Orkla Grube-Aktiebolag (OGAB). Konsesjonen tillot elektrisk jernbane med sporvidde på 750 mm eller bredere.
Bygging
Traseen til Thamshavnbanen går gjennom et variert landskap med jordbruks- og skoglandskap og tettbebyggelse. Fra Løkken strekker banen seg nordover gjennom jordbruksland, skog og spredt bosetting før den slynger seg langs de bratte og skogkledte Klingliene ned mot Svorkmo.
Oppstikning av traseen ble påbegynte våren 1905 og fortsatte fram til høsten, mens anleggarbeidene startet i februar 1906. Da hadde flere deler av planene blitt endret sammenlignet med tidligere. Blant annet ble det stasjonsbygninger og ikke bare leskurs på flere stasjoner og det ble bestemt å bygge banen helt til Løkken Verk, men fra Svorkmo skulle det være som et sidespor med noe rimeligere løsninger bygget av OGAB. Mens banen opp til Svorkmo skulle bygges med minste kurveradius 250 m og maksimal stigning på 13,33 ‰, og muligheten for å senere kunne bygges om til normalspor, skulle sporet videre opp Klingliene mellom Svorkmo og Løkken Verk bygges med minste kurveradius 60 m og maksimal stigning på 40 ‰. Sprovidden var blitt endret fra 750 mm til 1000 mm, og i en periode var det også snakk om å gå for 1067 mm, som var likt med vanlig smalspor ellers i Norge.
Anleggsarbeidet sysselsatte mllom 300 og 400 mann, og førte til et økonomisk oppsving i hele dalføret, med mange tilreisende anleggsarbeidere andre jernbaneanlegg, herunder også svenske rallare. De tilreisende anleggsarbeiderne ble innlosjert på gårdene i dalføret, noe som ga en kjærkommen ekstrainntekt for mange. Innen høsten 1907 hadde man nådd fram til der banen skulle krysse elva Svorka ved Svorkmo, og 17. november 1907 gikk den aller første interne godstransporten på jernbanen. Brua over til Svorkmo var ennå ikke ferdig, så godset ble transportert videre med taubane over elva.
Åpning
Fra starten ble det også person- og godstransport på banen. Da banen ble åpnet av kong Haakon VII 10. juli 1908 var banen mellom Thamshavn og Svorkmo, men byggingen av banen mellom Svorkmo og Løkken Verk var allerede godt i gang og denne strekningen ble offisielt åpnet 15. august 1910 av daværende statsminister i Norge, Wollert Konow.
Vanlig rutetrafikk startet den 15. juli, med fire daglige avganger i hver retning, hvorav to korresponderte med båt til Trondheim. Turen fra Trondheim til Svorkmo tok snaut tre timer.
Andre verdenskrig
Sabotasjeaksjoner
Banen ble utsatt for betydelig sabotasje under andre verdenskrig, blant annet høsten 1943 og våren 1944 da samtlige lokomotiver på banen ble ødelagt. Dette ble gjort for å stanse produksjonen og utskipningen av svovelkis og kobberkonsentrat.
Tyskemottiltak
Thamshavnbanen var en smalsporbane, men for å lette trekkraftsituasjonen bygde tyskerne banen om til normalspor ved å legge inn en tredje skinne. Dette arbeidet var ferdig i mai 1945, men normalsporet kom aldri i bruk og ble senere fjernet.
Som følge av sabotasjeaksjonene mot banen bygget den tyske okkupasjonsmakten også Klinghåmmårtunnelen som er banens eneste tunnel i de bratte og skogkledte Klingliene ned mot Svorkmo. Den går gjennom et bratt fjellparti i Klingliene, Klinghåmmår’n og er 151 meter lang, slik at banen unngikk det eksponerte delen av den opprinnelige traseen og de krappe kurvene rundt Klinghåmmår’n. Disse kurvene var også for krappe til normalspor. De driftsansvarlige ved banen klaget imidelrtid på at det tyske anleggsarbeidet satte banens sikkerhet i fare, både på grunn av ising etter mye tråkk i sporet under arbeidene og oppstabling av utskutt stein for nærme sporet.
Arbeidet ble utført av ordinære tyske arbeidere, såkalte pionerer, samt polske og jugoslaviske krigsfanger, samt norske politiske fanger. De tilsammen rundt 800 arbeiderne utførte utbedringsrabeider over hele linjen og var innlosjert i leire på Bårdshaug og Fannrem stasjon og ble kjørt med tog til de ulike arbeidsstedene.
Utover januar og februar 1945 klaget de driftsansvarlige ved banen at denne var så nedslitt at lokomotivene ikke kunne kjøre normal fart, men kun 25 km/t som toppfart. Dette ble imidertid ignorert av de tyske myndighetene som oppettholdt den normale hartigheten.
Etterkrigstiden og gjenoppbygging
Da persontrafikken ble lagt ned i 1963 ble arbeidsgiveransvaret for alle ansatte i selskapet Salvesen & Thams overført til gruveselskapet. Salvesen & Thams ble videreført som et sovende selskap på grunn av kraftkonsesjonene selskapet satt med. Gruveselskapet overtok all drift av Thamshavnbanen og alle bygninger, anlegg og materiell vederlagtsfritt. Salvesen & Thams fikk fra 1977 imidlertid andre oppgaver for Orklakonsernet.
Museumsjernbane
Stasjoner
Stasjoner i kursiv er lagt ned.
| Stasjon | Km fra Thamshavn |
Moh. | Opprettet | Nedlagt | Merknader | Bilde |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Thamshavn | 0,000 | 1,50 | 15. juli 1908 | 1974 | Utskiping og smelteverk, industrianlegg. Lagt ned da kistransporten opphørte. | 
|
| Thamshavn stasjon | 0,150 | 2,80 | 15. juli 1908 | 30. april 1963 | Lagt ned da persontrafikken opphørte. Sidespor til industrianlegget. | 
|
| Orkanger stasjon | 1,030 | 14,60 | 15. juli 1908 | 30. april 1963 | Het opprinnelig Orkedalsøren. Lagt ned da persontrafikken opphørte. | |
| Hov holdeplass | 2,040 | 16,40 | 1919 | 30. april 1963 | Lagt ned da persontrafikken opphørte. | |
| Bårdshaug holdeplass | 3,140 | 11,58 | 15. juli 1908 | 30. april 1963 | Opprinnelig stasjon, ubetjent og holdeplass fra 1. mars 1930. Lagt ned da persontrafikken opphørte. Gjenåpnet i 2001 som endestasjon for museumsjernbanen. | 
|
| Gymnaset | 4,410 | 6,40 | 20. mai 1927 | 30. april 1963 | Ved Orkdal landsgymnas. Lagt ned da persontrafikken opphørte. | |
| Follo holdeplass | 4,950 | 6,90 | 15. juli 1908 | 30. april 1963 | Ubetjent fra 1. januar 1928. Lagt ned da persontrafikken opphørte. | |
| Fannremsmoen holdeplass | 5,790 | 8,30 | 2. desember 1947 | 30. april 1963 | Lagt ned da persontrafikken opphørte. | |
| Fannrem stasjon | 6,830 | 15,70 | 15. juli 1908 | 30. april 1963 | Het opprinnelig Fandrem stasjon. Lagt ned da persontrafikken opphørte. Gjenåpnet for museumsjernbane i 1990. | |
| Blåsmo holdeplass | 9,430 | 14,90 | 27. mai 1939 | 30. april 1963 | Lagt ned da persontrafikken opphørte. | |
| Ekli holdeplass | 10,190 | 15,70 | 20. mai 1927 | 27. mai 1939 | Lagt ned da Blåsmo åpnet. | |
| Solbusøy stasjon | 12,760 | 21,02 | 15. juli 1908 | 30. april 1963 | Ubetjent fra 1. januar 1931. Lagt ned da persontrafikken opphørte. Gjenåpnet som stoppested for museumsjernbane i 1983. Stasjonsbygning fjernet. | |
| Øyum holdeplass | 14,410 | 22,50 | 1. august 1927 | 30. april 1963 | Lagt ned da persontrafikken opphørte. | |
| Svorkmo stasjon | 19,350 | 54,96 | 15. juli 1908 | 30. april 1963 | Lagt ned da persontrafikken opphørte. Gjenåpnet for museumsjernbane i 1983. | 
|
| Skjøtskift holdeplass | 22,280 | 141,10 | 1. februar 1918 | 30. april 1963 | Stengt fra 1921, gjenåpnet 1. september 1926. Lagt ned da persontrafikken opphørte. | |
| Jordhusmoen holdeplass | 23,950 | 152,30 | 15. desember 1936 | 30. april 1963 | Lagt ned da persontrafikken opphørte. | |
| Løkken stasjon | 25,150 | 163,96 | 15. august 1910 | 30. april 1963 | Lagt ned da persontrafikken opphørte. Gjenåpnet i 1983 som endestasjon for museumsjernbanen. | 
|
| Løkken Verk | 25,30 | 15. august 1910 | 1974 | Industrianlegget. Lagt ned da kistransporten opphørte. Sporet fra Løkken er fjernet. | 
|
Kilder
- Thamshavnbanen på Store norske leksikon
- Thamshavnbanen på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
- Thamshavnbanen på Orkla industrimuseum
- Stasjoner på Thamshavnsbanen, Norsk Jernbaneklubb
- Marit Mjøen: Thamshavnbanen 1908–1983, Thamshavnbanens Venner, 1983. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Bjørn Tokle: Communication gjennom 100 år: Chr. Salvesen & Chr. Thams's Communications aktieselskab 1898–1998, Chr. Salvesen & Chr. Thams's Communications Aktieselskab, 1998. Digital versjon på Nettbiblioteket