4 366
redigeringer
m (→Medlemmer) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 18: | Linje 18: | ||
== Opphør == | == Opphør == | ||
25. juni 1942 ble Kristian Ottosen arrestert av [[Gestapo]] og da han hadde en nøkkelstilling i gruppens etterretningssystem, gikk gruppens medlemmer i dekning i Bergen i høyeste alarmberedskap og ordren var at gruppens leder Jan Dahm og Wenche Stenersen (som var den eneste som kunne kodesystemet) måtte enten gå i totalt dekning i Bergen eller komme seg over til Sverige. Arrestasjonen av Ottosen førte imidlertid ikke til en opprulling av gruppen, da han til tross for omfattende tortur, klarte å ikke røpe de andre og ble til slutt sendt i [[konsentrasjonsleir]] som [[NN-fange]]. | 25. juni 1942 ble Kristian Ottosen arrestert av [[Gestapo]] og da han hadde en nøkkelstilling i gruppens etterretningssystem, gikk gruppens medlemmer i dekning i Bergen i høyeste alarmberedskap og ordren var at gruppens leder Jan Dahm og [[Wenche Kathrine Stenersen (1922–2013)|Wenche Stenersen]] (som var den eneste som kunne kodesystemet) måtte enten gå i totalt dekning i Bergen eller komme seg over til Sverige. Arrestasjonen av Ottosen førte imidlertid ikke til en opprulling av gruppen, da han til tross for omfattende tortur, klarte å ikke røpe de andre og ble til slutt sendt i [[konsentrasjonsleir]] som [[NN-fange]]. | ||
Wenche Stenersen og Jahn Dahm reiste 8. juli med rutebåten til Bodø under falske navn, og unngikk å bli tatt til tross for kontroll som ble noe slurvete gjennomført da det ikke var samsvar mellom navnene på passasjerlisten og deres identifikasjonspapirer. Da de gikk iland i Bodø fire dager senere, ble identifikasjonspapirene igjen sjekket, men siden Ottosen ikke hadde røpet noen navn, var de ikke ettersøkte. Fra Bodø tok de buss til Russånes i [[Saltdal]] hvor de natt til 14. juli startet marsjen gjennom ulendt terreng og kunne krysse [[Riksgrensen]] 17. juli. Allerede i august fikk Jan Dahm plass på et fly til Storbritannia, mens Wenche Stenersen arbeidet i ventetiden for sin intetanende onkel [[Rolf Stenersen]] som også hadde flyktet til Sverige og bodde i [[Stockholm]] og arbeidet med analyser for de allierte. | Wenche Stenersen og Jahn Dahm reiste 8. juli med rutebåten til Bodø under falske navn, og unngikk å bli tatt til tross for kontroll som ble noe slurvete gjennomført da det ikke var samsvar mellom navnene på passasjerlisten og deres identifikasjonspapirer. Da de gikk iland i Bodø fire dager senere, ble identifikasjonspapirene igjen sjekket, men siden Ottosen ikke hadde røpet noen navn, var de ikke ettersøkte. Fra Bodø tok de buss til Russånes i [[Saltdal]] hvor de natt til 14. juli startet marsjen gjennom ulendt terreng og kunne krysse [[Riksgrensen]] 17. juli. Allerede i august fikk Jan Dahm plass på et fly til Storbritannia, mens Wenche Stenersen arbeidet i ventetiden for sin intetanende onkel [[Rolf Stenersen]] som også hadde flyktet til Sverige og bodde i [[Stockholm]] og arbeidet med analyser for de allierte. |
redigeringer