Thorleiv Olavsson: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Thorleiv Olavsson''' (født omkring 1400, død 2. september 1455 i Bergen) var biskop av Bjørgvin og medlem av Riksrådet fra 1451 til s…)
 
Ingen redigeringsforklaring
 
(Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Thorleiv Olavsson]]''' (født omkring 1400, død [[2. september]] [[1455]] i [[Bergen]]) var [[Bjørgvin bispedømme|biskop av Bjørgvin]] og medlem av [[Riksrådet]] fra 1451 til sin død. Under et opprør blant [[Hansaforbundet|tyskerne i Bergen]] ble han og høvedsmannen på [[Bergenhus]], [[Olav Nilsson (d. 1455)|Olav Nilsson]] drept.
'''[[Thorleiv Olavsson]]''' (født omkring 1400, død [[2. september]] [[1455]] i [[Bergen]]) var [[Bjørgvin bispedømme|biskop av Bjørgvin]] og medlem av [[Riksrådet]] fra 1450 til sin død. Under et opprør blant [[Hansaforbundet|tyskerne i Bergen]] ble han og høvedsmannen på [[Bergenhus]], [[Olav Nilsson (d. 1455)|Olav Nilsson]] drept.


Vi vet ikke hvor og nøyaktig når han ble født, og om foreldrene vet vi bare at faren må ha hett Olav.  
Vi vet ikke hvor og nøyaktig når han ble født, og om foreldrene vet vi bare at faren må ha hett Olav.  
Linje 7: Linje 7:
Kongen fikk i 1438 innsatt Thorleiv som biskop i Viborg på [[Jylland]]. Erkebiskopen i Lund, som de danske bispedømmene sorterte under ettersom Lund den gang var en dansk by, søkte Baselkonsilet om at Thorleiv kunne få bytte plass med biskop [[Jens Jakobssøn Blik]] av [[Oslo bispedømme|Oslo]]. Årsaken var at utenlandske biskoper ikke var særlig populære verken i Norge eller i Danmark, og ved å bytte plass kunne man løse dette problemet. Men han fikk ikke medhold i denne planen.
Kongen fikk i 1438 innsatt Thorleiv som biskop i Viborg på [[Jylland]]. Erkebiskopen i Lund, som de danske bispedømmene sorterte under ettersom Lund den gang var en dansk by, søkte Baselkonsilet om at Thorleiv kunne få bytte plass med biskop [[Jens Jakobssøn Blik]] av [[Oslo bispedømme|Oslo]]. Årsaken var at utenlandske biskoper ikke var særlig populære verken i Norge eller i Danmark, og ved å bytte plass kunne man løse dette problemet. Men han fikk ikke medhold i denne planen.


Som biskop var Thorleiv lojal mot kong Erik, og han ser ut til å ha vært et viktig bindeledd mellom konge og riksråd. Da riksrådet nekta å fornye troskap til kongen i 1439, var Thorleiv ikke til stede, så han fikk ikke påvirka den prosessen. Etter at [[Christoffer av Bayern]] ble konge av Danmark i 1440 forble han lojal mot kongen - han var nok en kongens mann, og ikke spesifikt Eriks mann. Dette fortsatte under [[Christian I]], som ble konge av Danmark i 1448. I 1450 var Thorleiv med på kongens norgesreise, og han deltok under kroninga i [[Nidarosdomen]] det året, da Christian formelt ble konge av Norge. Han var også i Bergen dette året, under inngåelsen av [[Bergenstraktaten av 1450|Bergenstraktaten]] som formaliserte statsforbundet mellom Danmark og Norge. Bjørgvin bispesete var da vakant, og det var nok i forbindelse med Thorleivs innsats for kongen at han ble utpekt til biskop i 1450 og innsatt året etter.
Som biskop var Thorleiv lojal mot kong Erik, og han ser ut til å ha vært et viktig bindeledd mellom konge og riksråd. Da riksrådet nekta å fornye troskap til kongen i 1439, var Thorleiv ikke til stede, så han fikk ikke påvirka den prosessen. Etter at [[Christoffer av Bayern]] ble konge av Danmark i 1440 forble han lojal mot kongen - han var nok en kongens mann, og ikke spesifikt Eriks mann. Dette fortsatte under [[Christian I]], som ble konge av Danmark i 1448. I 1450 var Thorleiv med på kongens norgesreise, og han deltok under kroninga i [[Nidarosdomen]] det året, da Christian formelt ble konge av Norge. Han var også i Bergen dette året, under inngåelsen av [[Bergenstraktaten av 1450|Bergenstraktaten]] som formaliserte statsforbundet mellom Danmark og Norge. Bjørgvin bispesete var da vakant, og det var nok i forbindelse med Thorleivs innsats for kongen at han ble utpekt til biskop i 1450.


Thorleiv fortsatte å være kongens mann. I striden om [[Nidaros erkebispedømme|erkesetet i Nidaros]] bidro han til at [[Henrik Kalteisen]] måtte legge ut på den lange ferden mot Roma. Selv om Kalteisen formelt var erkebiskop til 1458, kom han aldri tilbake til Nidaros. Thorleiv knytta seg også tett opp mot kongens [[høvedsmann]] på Bergenhus, Olav Nilsson. De hadde begge bakgrunn fra kretsen rundt Erik av Pommern, og var begge svært lojale mot kongen. Olav Nilsson hadde som en av sine viktigste anliggender å begrense [[Hansaen|hansaens]] makt, og han drev i den forbindelse [[Kaperfart|kapervirksomhet]] mot tyske skip - en form for legalisert sjørøveri. Trolig oppholdt Thorleiv og Olav seg sammen på Elfsborg festning sommeren 1454, mens kaperfarten var på sitt sterkeste.  
Thorleiv fortsatte å være kongens mann. I striden om [[Nidaros erkebispedømme|erkesetet i Nidaros]] bidro han til at [[Henrik Kalteisen]] måtte legge ut på den lange ferden mot Roma. Selv om Kalteisen formelt var erkebiskop til 1458, kom han aldri tilbake til Nidaros. Thorleiv knytta seg også tett opp mot kongens [[høvedsmann]] på Bergenhus, Olav Nilsson. De hadde begge bakgrunn fra kretsen rundt Erik av Pommern, og var begge svært lojale mot kongen. Olav Nilsson hadde som en av sine viktigste anliggender å begrense [[Hansaen|hansaens]] makt, og han drev i den forbindelse [[Kaperfart|kapervirksomhet]] mot tyske skip - en form for legalisert sjørøveri. Trolig oppholdt Thorleiv og Olav seg sammen på Elfsborg festning sommeren 1454, mens kaperfarten var på sitt sterkeste.  
Linje 14: Linje 14:


== Litteratur og kilder ==
== Litteratur og kilder ==
* ''Bjørgvin bispestol''. Utg. Universitetsforlaget. 1968. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015070208195}}.
* Njåstad, Magne: [https://nbl.snl.no/Torleiv_Olavsson Torleiv Olavsson] i ''Norsk biografisk leksikon''.
* Njåstad, Magne: [https://nbl.snl.no/Torleiv_Olavsson Torleiv Olavsson] i ''Norsk biografisk leksikon''.
{{Bm}}
{{Bm}}