Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
25 486
redigeringer
korr.
({{bm}}) |
(korr.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|No. 145. Første Malmudskibning fra Narvik, 1903 - no-nb digifoto 20130214 00021 bldsa FA1200.jpg|Første malmutskipning fra Narvik, 1903. Damplokomotiv med malmvogner på kaia og dampskip som lastes.|Thorstein Eliasson Brændmo, Nasjonalbiblioteket}}</onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|No. 145. Første Malmudskibning fra Narvik, 1903 - no-nb digifoto 20130214 00021 bldsa FA1200.jpg|Første malmutskipning fra Narvik, 1903. Damplokomotiv med malmvogner på kaia og dampskip som lastes.|Thorstein Eliasson Brændmo, Nasjonalbiblioteket}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|No. 168. Æresport i Narvik for Kongen under Aabningsfestlighederne 14 Juli 1903 - no-nb digifoto 20130214 00026 bldsa FA1205.jpg|Æresport i Narvik for kongen under åbningsfestlighetene 14. juli 1903|Thorstein Eliasson Brændmo, Nasjonalbiblioteket}}{{thumb|No. 67. Kaianlegg - IV - Narvik, 1900 - no-nb digifoto 20130214 00033 bldsa FA1212.jpg|Kaianlegg i Narvik, 1900|Thorstein Eliasson Brændmo, Nasjonalbiblioteket}}{{thumb|N. 113. Fiskeflækning - Lofoten, 1899 - no-nb digifoto 20130214 00017 bldsa FA1196.jpg|Flekking av fisk i Lofoten, 1899.|Thorstein Eliasson Brændmo, Nasjonalbiblioteket}}{{thumb|N. 115 Klipfisktörring No 2 - no-nb digifoto 20130214 00018 bldsa FA1197.jpg|Tørking av klippfisk.|Thorstein Eliasson Brændmo, Nasjonalbiblioteket}} | {{thumb|No. 168. Æresport i Narvik for Kongen under Aabningsfestlighederne 14 Juli 1903 - no-nb digifoto 20130214 00026 bldsa FA1205.jpg|Æresport i Narvik for kongen under åbningsfestlighetene 14. juli 1903|Thorstein Eliasson Brændmo, Nasjonalbiblioteket}}{{thumb|No. 67. Kaianlegg - IV - Narvik, 1900 - no-nb digifoto 20130214 00033 bldsa FA1212.jpg|Kaianlegg i Narvik, 1900|Thorstein Eliasson Brændmo, Nasjonalbiblioteket}}{{thumb|N. 113. Fiskeflækning - Lofoten, 1899 - no-nb digifoto 20130214 00017 bldsa FA1196.jpg|Flekking av fisk i Lofoten, 1899.|Thorstein Eliasson Brændmo, Nasjonalbiblioteket}}{{thumb|N. 115 Klipfisktörring No 2 - no-nb digifoto 20130214 00018 bldsa FA1197.jpg|Tørking av klippfisk.|Thorstein Eliasson Brændmo, Nasjonalbiblioteket}} | ||
<onlyinclude>'''[[Thorstein Eliasson Brændmo]]''' (født i [[Meråker kommune|Meråker]] i 1838, død i Stanley, [[USA]], 28. september 1912) var | <onlyinclude>'''[[Thorstein Eliasson Brændmo]]''' (født i [[Meråker kommune|Meråker]] i 1838, død i Stanley, [[USA]], 28. september 1912) var fotograf. Han virket i [[Nordland]] fra omkring 1870 til 1904, og deretter i USA. Brændmo fotograferte særlig utendørs, med motiver fra hverdags- og arbeidsliv. Mange fotografer har gått i lære hos Brændmo, som hadde atelierer flere steder i Nordland. </onlyinclude> | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Brændmo var sønn av Elias Torsteinson (født ca 1817) og Marit Rollaugsdatter (født ca 1816), som i 1865 var leilendinger på plassen Brennmo (Brændmo) i [[Hattfjelldal kommune|Hattfjelldal]], Nordland, dit de skal ha flyttet omkring 1840. Paret hadde i 1865 fem barn boende hjemme, blant annet [[Andrew Brandmo|Andreas]] (1853-1912) og [[Rollev E. Brændmo|Rollev]] (1855-1948), som begge ble fotografer. I 1870-årene emigrerte familien, utenom de tre fotografene, til Amerika. Etter å praktisert en tid som fotografer i Norge, fulgte Andreas og Rollev etter og fortsatte virksomheten i USA. I 1904 dro også Thorstein over. | Brændmo var sønn av Elias Torsteinson (født ca 1817) og Marit Rollaugsdatter (født ca 1816), som i 1865 var leilendinger på plassen Brennmo (Brændmo) i [[Hattfjelldal kommune|Hattfjelldal]], Nordland, dit de skal ha flyttet omkring 1840. Paret hadde i 1865 fem barn boende hjemme, blant annet [[Andrew Brandmo|Andreas]] (1853-1912) og [[Rollev E. Brændmo|Rollev]] (1855-1948), som begge ble fotografer. I 1870-årene emigrerte familien, utenom de tre fotografene, til Amerika. Etter å ha praktisert en tid som fotografer i Norge, fulgte Andreas og Rollev etter og fortsatte virksomheten i USA. I 1904 dro også Thorstein over. | ||
Thorstein giftet seg 6. desember 1881 med Mathea Susanne Eriksen (født 1859) fra Hemnes, der hun i folketellingen for 1875 står oppført som tjeneste- og barnepike på gården Hemnesberget. Paret fikk tre barn, og to av dem, [[Emil Erik Brændmo|Emil]] (f. 1884) og [[Thorstein Brændmo (f. 1886)|Thorstein]], ble også fotografer, som etablerte seg i Narvik omkring 1910. | Thorstein giftet seg 6. desember 1881 med Mathea Susanne Eriksen (født 1859) fra Hemnes, der hun i folketellingen for 1875 står oppført som tjeneste- og barnepike på gården Hemnesberget. Paret fikk tre barn, og to av dem, [[Emil Erik Brændmo|Emil]] (f. 1884) og [[Thorstein Brændmo (f. 1886)|Thorstein]], ble også fotografer, som etablerte seg i Narvik omkring 1910. | ||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
Etter hvert utvidet Brændmo virksomheten med en filial i sentrum av [[Kabelvåg]] fra omkring 1883 og en i [[Stokmarknes]] fra omkring 1887-88. Rundt 1900 etablerte han seg også med atelier i gate 1, senere Kongens gate 40, i [[Narvik]], der også [[Julius Revold|J. Revolds]] jernvareforretning holdt til. Her opptrådte han for første gang i kompaniskap med sønnen Emil Erik, et samarbeid som fortsatte etter at de begge hadde flyttet til USA i 1904, først i Maynard, Minnesota, senere i Stanley, Wisconsin. Brændmo drev forretningene godt. I Skatteligningen for Bodø for 1891 sto han oppført med en inntekt på 1800 kroner og en formue på 4000, noe som var godt over gjennomsnittet for en bodøborger. | Etter hvert utvidet Brændmo virksomheten med en filial i sentrum av [[Kabelvåg]] fra omkring 1883 og en i [[Stokmarknes]] fra omkring 1887-88. Rundt 1900 etablerte han seg også med atelier i gate 1, senere Kongens gate 40, i [[Narvik]], der også [[Julius Revold|J. Revolds]] jernvareforretning holdt til. Her opptrådte han for første gang i kompaniskap med sønnen Emil Erik, et samarbeid som fortsatte etter at de begge hadde flyttet til USA i 1904, først i Maynard, Minnesota, senere i Stanley, Wisconsin. Brændmo drev forretningene godt. I Skatteligningen for Bodø for 1891 sto han oppført med en inntekt på 1800 kroner og en formue på 4000, noe som var godt over gjennomsnittet for en bodøborger. | ||
Brændmo hadde flere lærlinger, blant annet broren Rollev, som i 1875 var blitt fotografsvenn og bodde sammen med storebroren og hans familie i Bodø. Kanskje gikk også Andreas i lære hos sin eldre bror. I årene 1889-1901 hadde han [[Johan Rasch Larsen]] fra Rødøy i lære. Han arbeidet dessuten i Brændmos forretning i Bodø. Også [[Arnt O. Åsvang]] gikk i lære hos ham, og det samme gjorde muligens brødrene [[Ivar Olsen Hoff|Ivar]] og [[Helge Olsen Hoff]], som var sambygdinger av Brændmo. På slutten av 1880-tallet var Brændmo lærermester for [[Johan Lind]] fra Kabelvåg, og i Narvik hadde han [[Hans Walsø Mathisen Kanstad]] i lære i ett år fra 1898. | Brændmo hadde flere lærlinger, blant annet broren Rollev, som i 1875 var blitt fotografsvenn og bodde sammen med storebroren og hans familie i Bodø. Kanskje gikk også Andreas i lære hos sin eldre bror. I årene 1889-1901 hadde han [[Johan Rasch Larsen]] fra Rødøy i lære. Han arbeidet dessuten i Brændmos forretning i Bodø. Også [[Arnt O. Åsvang]] gikk i lære hos ham, og det samme gjorde muligens brødrene [[Ivar Olsen Hoff|Ivar]] og [[Helge Olsen Hoff]], som var sambygdinger av Brændmo. På slutten av 1880-tallet var Brændmo lærermester for [[Johan Lind]] fra Kabelvåg, og i Narvik hadde han [[Hans Walsø Mathisen Kanstad]] i lære i ett år fra 1898. | ||
== Motiver == | == Motiver == | ||