Thunes mekaniske verksted
Thunes mekaniske verksted var en stor industribedrift som blant annet produserte landbruksmaskiner, turbiner og lokomotiver. Bedriften utviklet seg fra et smedverksted i Drammen og gjennom tre generasjoner til en stor industribedrift i Oslo med rundt 600 ansatte.
Rosenkrantz' gate
Bedriften ble startet i 1852 av Halvor Thune etter å ha gått i lære hos sin far Anders Paulsen Thune, opprinnelig fra Luster, og som hadde vært smedmester i Drammen siden 1815. Thunes mek. verksted regnet senere dette som sin opprinnelse, og feiret 150 års jubileum i 1965. Bedriftens symbol var tre smedhammere, som viste til Anders Paulsen Thune, Halvor Thune og Andreas Lauritz Thune, som skapte selve industribedriften.
Halvor Thune flyttet smien til Christiania i 1851, først i Kirkegata, men snart i Smalgangen. I 1854 bygde han smie med verksted og bolig for familien i Rosenkrantz' gate 9.
Bedriften ble etablert under en stor industrialisering i en sterkt voksende by. Blant de største kundene var særlig de nye bryggeriene og blant bedriftens spesialitetet var kjeler og panner til disse og til brenneriene og fargeriene. Dette var store og kompliserte arbeider i kobber som ble naglet sammen ute hos kundene. Under den første leveransen til Frydenlunds bryggeri (etablert i 1859) måtte bedriften doble arbeidsstyrken til over 50 mann.
Virksomheten var i hovedsak preget av håndverksutførelse og drevet med muskelkraft. En stor dreiebenk ble drevet av håndkraft av læreguttene, herunder også arvingen Anders Lauritz. Valsing, hamring og klipping foregikk også med håndkraft.
Bankkrisen i 1862 kom samtidig med at de store investeringene i industribytgging og bryggerier var gjennomført. Bedriften måtte finne nye produkter og kunder, men det tok litt tid før bedriften klarte overgangen og de teknologiske investeringene over til dampkjeler og leveranser til den mer teknologiavanserte treforedlingsindustrien som vokste frem etter at treindustrien ble sluppet fri i 1860.
Pipervika
I 1870 døde Halvor Thune, og sønnen Andreas Lauritz Thune (fornavnet oppgis også som Anders) hadde gått i lære i bedriften og hadde i realiten drevet bedriften en tid på grunn av farens sykdom. Han hadde også gått på Arnesens tegneskole og hadde eksamen fra Horten tekniske skole i 1868. 23 år gammel var han klar for videre ekspansjon og modernisering. Lokalene i Rosenkrantz' gate var blitt for små og trengte moderniserig og naboene kjøpte ut den bråkete industribedriften.
Anders Thune bygde i 1871 nye lokaler i det som da hadde adresse Ruseløkkveien 8–10 i Pipervika. Bedriften utvidet virksomheten slik at de snart hadde den delen av kvartalet som lå mellom Ruseløkkveien, Bakkegaten og Munkedamsveien i løpet av 1870- og 80-årene, og bedriften fikk adkomst og hovedadresse på den andre siden av anlegget, Munkedamsveien 3b. Denne bebyggelsen ble revet da Kommunenes hus ble oppført på denne sammenslåtte tomta i 1956/1957.
Moderniseringen som fulgte i de nye lokalene gjorde at bedriften utviklet seg fra håndverksvirksomhet til industri. Ivesteringer i dampmaskin fra 1874 og koksfyrt kupolovn (sylindrisk, koksfyrt sjaktovn som brukes for smelting av støpejern fra råjern og støpejernskrap) gjorde at Thunes også ble et jernstøperi. Bedriften skiftet da navn til Thunes Verksted og Jernstøperi.
I disse lokalene produserte bedriften særlig landbruksmaskiner, som ploger, harver og annet, og fra 1895 også større maskinanlegg.
Skøyen
Fra 1901 holdt bedriften til på Skøyen og det gamle bedriftsområdet og området omkring har navn etter den.
Fusjoner
Kilder
- Thunes Mek. Værksted A/S hos industrimuseum
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Thunes mekaniske verksted på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
- Thunes Verksted og Jernstøperi på Kulturnav
- Andreas Lauritz Thune på Norsk biografisk leksikon