Tinnosbanen: Forskjell mellom sideversjoner

 
(16 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 2: Linje 2:
{{thumb|Tinnosbanen OpenStreetMap.png|Banens trasé.|OpenStreetMap}}
{{thumb|Tinnosbanen OpenStreetMap.png|Banens trasé.|OpenStreetMap}}
{{thumb|Tinnosbanen Fjelskjæring ved Km 10,4 - no-nb digifoto 20160408 00131 bldsa EYDE 5 5 og 6 031.jpg|Fra anleggsarbeidet i en fjellskjæring 9. april 1908.|[[Nasjonalbiblioteket]]|1908}}
{{thumb|Tinnosbanen Fjelskjæring ved Km 10,4 - no-nb digifoto 20160408 00131 bldsa EYDE 5 5 og 6 031.jpg|Fra anleggsarbeidet i en fjellskjæring 9. april 1908.|[[Nasjonalbiblioteket]]|1908}}
'''[[Tinnosbanen]]''' er fra 2008 Jernbaneverkets betegnelse på [[jernbane]]strekningen mellom [[Hjuksebø stasjon|Hjuksebø]] og [[Tinnoset stasjon|Tinnoset]]. Før 2008 var Tinnosbanen kun den 29,4 km lange strekningen mellom Notodden og Tinnoset, mens hele strekningen fra Hjuksebø til Tinnoset var en del av [[Bratsbergbanen]]. Strekningen mellom Hjuksebø og [[Notodden (Tinnosbanen)|Notodden stasjon]] blir betjent av [[NSB]]s linje 52.
'''[[Tinnosbanen]]''' er fra 2008 Jernbaneverkets betegnelse på [[jernbane]]strekningen mellom [[Hjuksebø stasjon|Hjuksebø]] og [[Tinnoset stasjon|Tinnoset]]. Før 2008 var Tinnosbanen kun den 29,4 km lange strekningen mellom Notodden og Tinnoset, mens hele strekningen fra Hjuksebø til Tinnoset var en del av [[Bratsbergbanen]]. Strekningen mellom Hjuksebø og [[Notodden nye stasjon|Notodden stasjon]] blir betjent av [[NSB]]s linje 52.


== Historikk ==
== Historikk ==
Linje 8: Linje 8:
Det var planer om en jernbane mellom Notodden og Tinnoset via [[Heddal kommune|Heddal]] helt tilbake fra slutten av [[1800-tallet]]. [[Sam Eyde|Sam Eydes Ingeniørkontor]] forsøkte å prosjektere banen i [[1899]], men lyktes ikke med dette. Men  17. juli 1907 fikk [[Rjukanbanen]] og Tinnosbanen konsesjon i [[Stortinget]] for å frakte kunstgjødsel fra Norsk Hydros anlegg på Rjukan til Notodden for videre transport på lektere til kysten.  
Det var planer om en jernbane mellom Notodden og Tinnoset via [[Heddal kommune|Heddal]] helt tilbake fra slutten av [[1800-tallet]]. [[Sam Eyde|Sam Eydes Ingeniørkontor]] forsøkte å prosjektere banen i [[1899]], men lyktes ikke med dette. Men  17. juli 1907 fikk [[Rjukanbanen]] og Tinnosbanen konsesjon i [[Stortinget]] for å frakte kunstgjødsel fra Norsk Hydros anlegg på Rjukan til Notodden for videre transport på lektere til kysten.  


Denne transportkjeden var opprinnelig:
* [[Rjukanbanen]] fra [[Rjukan stasjon]] til [[Mæl stasjon]], 16 km
* Jernbanefergene over [[Tinnsjø]] fra Mæl til [[Tinnoset stasjon]], 30 km
* Tinnosbanen fra Tinnoset til Notodden, 34 km
* [[Telemarkskanalen]] fra Notodden til Skien, 54 km med lektere
=== Åpning ===
Banen var ferdig og ble tatt i bruk for Norsk Hydros transporter allerede 18. februar 1908, men ble offisielt åpnet først 9. august 1909. Den ble elektrisifisert i 1911, som Norges første elektriske [[Normalsporet jernbane|normalsporede jernbanelinje]].  
Banen var ferdig og ble tatt i bruk for Norsk Hydros transporter allerede 18. februar 1908, men ble offisielt åpnet først 9. august 1909. Den ble elektrisifisert i 1911, som Norges første elektriske [[Normalsporet jernbane|normalsporede jernbanelinje]].  


Siste passasjertog gikk til Tinnoset 31. desember 1990, og siste godstog i rjukantrafikken gikk 4. juli 1991, som også var siste dag med anløp av Storegut i ordinær trafikk.
Banen har ni bruer. De lengste er brua over Hjuksa (164 m), Storemo bru (67,65 m) og Gaupespranget bru (54 m).  Strekningen har ni tunneler. Disse er Hjukse II (100 m), Skogen (116 m), Gjestrud (51 m), Notodden søndre (155 m), Notodden nordre (235 m), Kirkedalen (248 m), Grønvollfoss S (47 m), Grønvollfoss N (194 m) og Kleivdal (23 m).
 
=== Bratsbergbanen ===
I 1917 ble [[Bratsbergbanen]] åpnet mellom [[Borgestad stasjon]] og Notodden, og erstattet lektertrafikken mellom [[Skien]] og Notodden. Notodden stasjon, som ble bygget i 1917, ble ikke tatt i bruk før den nye jernbanestrekningen ble åpnet.
 
Fram til 1. juli 1920 var Tinnosbanen en privat jernbane for Hydro som dekket selskapet transportbehov mellom Rjukan og havnen på [[Menstad]] med den tilhørende Borgestad stasjon. Vanlig trafikk ble igangsatt i 1917 og i 1920 ble banen offisielt en del av Bratsbergbanen.


[[Tinnegrend stoppested|Tinnegrend]] stasjonsbygning brant ned til grunnen 1. juli 2012. To menn, eieren og en medhjelper, ble dømt til fengselsstraff for forsøk på forsikringssvindel.
Fra 1. juli 1920 til 1. juli 1955 tilhørte denne strekningen (sammen med strekningen Notodden-Porsgrunn) statsbaneselskapet [[Tinnoset-Porsgrunnbanen]] (banemerke T.P.B.), hvor staten eide 55 % og Norsk Hydro 45 %. Dette selskapet eksisterte fram til 1. juli 1955, da hele strekningen ble en ren statsbane.  


Banen har ni bruer. De lengste er brua over Hjuksa (164 m), Storemo bru (67,65 m) og Gaupespranget bru (54 m).  Strekningen har ni tunneler. Disse er Hjukse II (100 m), Skogen (116 m), Gjestrud (51 m), Notodden søndre (155 m), Notodden nordre (235 m), Kirkedalen (248 m), Grønvollfoss S (47 m), Grønvollfoss N (194 m) og Kleivdal (23 m).
Da Norsk Hydro flyttet en vesentlig del av sin produksjon fra Rjukan til Herøya, ble dette store transportbehovet betydelig redusert.


Transportkjeden var opprinnelig:
Den 1. januar 1991 ble persontrafikken nedlagt på strekningen, og 5. juli samme år godstrafikken etter at produksjonen på Rjukan hadde blitt nedlagt. Det ble kjørt tømmertog fra [[Gransherad stasjon|Gransherad]] fra 18. februar 1992 og fram mot våren/sommeren 1993.
* [[Rjukanbanen]] fra [[Rjukan stasjon]] til [[Mæl stasjon]], 16 km
* Jernbanefergene over [[Tinnsjø]] fra Mæl til Tinnoset, 30 km
* Tinnosbanen fra Tinnoset til Notodden, 34 km
* [[Telemarkskanalen]] fra Notodden til Skien, 54 km med lektere


I 1917 ble [[Bratsbergbanen]] åpnet mellom [[Borgestad stasjon]] og Notodden, og erstattet lektertrafikken mellom [[Skien]] og Notodden. Notodden stasjon, som ble bygget i 1917, ble ikke tatt i bruk før den nye jernbanestrekningen ble åpnet.
=== Nedleggelse ===
Siste passasjertog gikk til Tinnoset 31. desember 1990, og siste godstog i rjukantrafikken gikk 4. juli 1991, som også var siste dag med anløp av Storegut i ordinær trafikk.


Fra 1. juli 1920 til 1. juli 1955 tilhørte denne strekningen (sammen med strekningen Notodden-Porsgrunn) statsbaneselskapet [[Tinnoset-Porsgrunnbanen]] (banemerke T.P.B.), hvor staten eide 55 % og Norsk Hydro 45 %. Dette selskapet eksisterte fram til 1. juli 1955, da hele strekningen ble en ren statsbane. Den 1. januar 1991 ble persontrafikken nedlagt på strekningen, og 5. juli samme år godstrafikken etter at produksjonen Rjukan hadde blitt nedlagt. Det ble kjørt tømmertog fra [[Gransherad stasjon|Gransherad]] fra 18. februar 1992 og fram mot våren/sommeren 1993.
[[Tinnegrend stoppested|Tinnegrend]] stasjonsbygning brant ned til grunnen 1. juli 2012. To menn, eieren og en medhjelper, ble dømt til fengselsstraff for forsøk forsikringssvindel.


=== Verdensarv ===
Jenbaneverket har begynt å oppgradere Tinnosbanen mellom Tinnoset og Notodden slik at linjen skal bli kjørbar. Banen er en del av [[verdensarven]] innenfor [[Rjukan-Notodden industriarv]].
Jenbaneverket har begynt å oppgradere Tinnosbanen mellom Tinnoset og Notodden slik at linjen skal bli kjørbar. Banen er en del av [[verdensarven]] innenfor [[Rjukan-Notodden industriarv]].


Linje 63: Linje 73:
|
|
|Stasjonsbygningen fra 1918 brant ned 1. juli 2012,
|Stasjonsbygningen fra 1918 brant ned 1. juli 2012,
|
|[[Fil:Tinnegrend jernbanestasjon - no-nb digifoto 20160223 00281 NB MIT FNR 02071.jpg|100px]]
|-
|-
|[[Notodden gamle stasjon|Notodden (gamle)]]
|[[Notodden gamle stasjon|Notodden (gamle)]]
Linje 69: Linje 79:
|9,48
|9,48
|20,0
|20,0
|Nedlagt 1917. Stasjonen, ark. [[Thorvald Astrup]] er i dag en del av Notodden næringspark og huser i dag kontorer. Tilbakeført til opprinnelig utseende i 1995.  
|Nedlagt 1917. Stasjonen, ark. [[Thorvald Astrup]] er i dag en del av Notodden næringspark og huser Stasjonen kafé. Tilbakeført til opprinnelig utseende i 1995.  
|
|
|-
|-
Linje 91: Linje 101:
|134,0
|134,0
|Ingen trafikk, men ikke offisielt lagt ned.
|Ingen trafikk, men ikke offisielt lagt ned.
|
|[[Fil:Lisleherad stasjon TRS 070603 012.jpg|100px]]
|-
|-
|[[Håve holdeplass|Håve]]
|[[Håve holdeplass|Håve]]
Linje 111: Linje 121:
|22,46
|22,46
|136,3
|136,3
|Stasjonen flyttet i 1933 pga. oppdemming av Tinnåa.
|Stasjonen flyttet i 1933 pga. oppdemming av Tinnåa. Stasjonsbygning (ark. [[Thorvald Astrup]]) revet.
|
|
|-
|-
Linje 159: Linje 169:


== Kilder ==
== Kilder ==
* Banedata 2013, Thor Bjerke (red.) Hamar/Oslo 2013
* Bjerke, Thor: ''Banedata 2004'', side 210–211. Utg. Norsk jernbaneklubb. Oslo. 2004. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011040708010|side=214}}.
* {{kulturminne|139705}}
* {{kulturminne|139705}}
* Payton, Gary: ''Rjukanbanen: på sporet av et industrieventyr'', Maana forl., 1995 ISBN 8299354900 - {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008022104066}}
* Payton, Gary: ''Rjukanbanen: på sporet av et industrieventyr'', Maana forl., 1995 ISBN 8299354900 - {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008022104066}}
Linje 170: Linje 180:
[[Kategori:Notodden kommune]]
[[Kategori:Notodden kommune]]
[[Kategori:Gransherad]]
[[Kategori:Gransherad]]
[[Kategori:Heddal]]
[[Kategori:Sauherad]]
[[Kategori:Sauherad]]
[[Kategori:Midt-Telemark kommune]]
[[Kategori:Midt-Telemark kommune]]
Skribenter
87 027

redigeringer