Tinnosbanen
Tinnosbanen er fra 2008 Jernbaneverkets betegnelse på jernbanestrekningen mellom Hjuksebø og Tinnoset. Før 2008 var Tinnosbanen kun den 29,4 km lange strekningen mellom Notodden og Tinnoset, mens hele strekningen fra Hjuksebø til Tinnoset var en del av Bratsbergbanen. Strekningen mellom Hjuksebø og Notodden stasjon blir betjent av NSBs linje 52.
Historikk
Det var planer om en jernbane mellom Notodden og Tinnoset via Heddal helt tilbake fra slutten av 1800-tallet. Sam Eydes Ingeniørkontor forsøkte å prosjektere banen i 1899, men lyktes ikke med dette. Men 17. juli 1907 fikk Rjukanbanen og Tinnosbanen konsesjon i Stortinget for å frakte kunstgjødsel fra Norsk Hydros anlegg på Rjukan til Notodden for videre transport på lektere til kysten.
Denne transportkjeden var opprinnelig:
- Rjukanbanen fra Rjukan stasjon til Mæl stasjon, 16 km
- Jernbanefergene over Tinnsjø fra Mæl til Tinnoset stasjon, 30 km
- Tinnosbanen fra Tinnoset til Notodden, 34 km
- Telemarkskanalen fra Notodden til Skien, 54 km med lektere
Åpning
Banen var ferdig og ble tatt i bruk for Norsk Hydros transporter allerede 18. februar 1908, men ble offisielt åpnet først 9. august 1909. Den ble elektrisifisert i 1911, som Norges første elektriske normalsporede jernbanelinje.
Banen har ni bruer. De lengste er brua over Hjuksa (164 m), Storemo bru (67,65 m) og Gaupespranget bru (54 m). Strekningen har ni tunneler. Disse er Hjukse II (100 m), Skogen (116 m), Gjestrud (51 m), Notodden søndre (155 m), Notodden nordre (235 m), Kirkedalen (248 m), Grønvollfoss S (47 m), Grønvollfoss N (194 m) og Kleivdal (23 m).
Bratsbergbanen
I 1917 ble Bratsbergbanen åpnet mellom Borgestad stasjon og Notodden, og erstattet lektertrafikken mellom Skien og Notodden. Notodden stasjon, som ble bygget i 1917, ble ikke tatt i bruk før den nye jernbanestrekningen ble åpnet.
Fram til 1. juli 1920 var Tinnosbanen en privat jernbane for Hydro som dekket selskapet transportbehov mellom Rjukan og havnen på Menstad med den tilhørende Borgestad stasjon. Vanlig trafikk ble igangsatt i 1917 og i 1920 ble banen offisielt en del av Bratsbergbanen.
Fra 1. juli 1920 til 1. juli 1955 tilhørte denne strekningen (sammen med strekningen Notodden-Porsgrunn) statsbaneselskapet Tinnoset-Porsgrunnbanen (banemerke T.P.B.), hvor staten eide 55 % og Norsk Hydro 45 %. Dette selskapet eksisterte fram til 1. juli 1955, da hele strekningen ble en ren statsbane.
Da Norsk Hydro flyttet en vesentlig del av sin produksjon fra Rjukan til Herøya, ble dette store transportbehovet betydelig redusert.
Den 1. januar 1991 ble persontrafikken nedlagt på strekningen, og 5. juli samme år godstrafikken etter at produksjonen på Rjukan hadde blitt nedlagt. Det ble kjørt tømmertog fra Gransherad fra 18. februar 1992 og fram mot våren/sommeren 1993.
Nedleggelse
Siste passasjertog gikk til Tinnoset 31. desember 1990, og siste godstog i rjukantrafikken gikk 4. juli 1991, som også var siste dag med anløp av Storegut i ordinær trafikk.
Tinnegrend stasjonsbygning brant ned til grunnen 1. juli 2012. To menn, eieren og en medhjelper, ble dømt til fengselsstraff for forsøk på forsikringssvindel.
Verdensarv
Jenbaneverket har begynt å oppgradere Tinnosbanen mellom Tinnoset og Notodden slik at linjen skal bli kjørbar. Banen er en del av verdensarven innenfor Rjukan-Notodden industriarv.
Stasjoner
| Stasjon | Åpnet | Km fra Hjuksebø |
Moh. | Merknader | Bilde |
|---|---|---|---|---|---|
| Hjuksebø | 1917 | 0,0 | 156,7 | Overgang til Sørlandsbanen og Bratsbergbanen. | 
|
| Trykkerud | 1939 | 2,29 | |||
| Tveitan | 1939 | 3,61 | Het Velta første året. | ||
| Tinnegrend | 1918 | 5,33 | Stasjonsbygningen fra 1918 brant ned 1. juli 2012, | 
| |
| Notodden (gamle) | 1909 | 9,48 | 20,0 | Nedlagt 1917. Stasjonen, ark. Thorvald Astrup er i dag en del av Notodden næringspark og huser Stasjonen kafé. Tilbakeført til opprinnelig utseende i 1995. | |
| Notodden (nye) | 1917 | 9,48 | 31,0 | ||
| Lienvegen | 1957 | 11,01 | Ingen trafikk, men ikke offisielt lagt ned. | ||
| Lisleherad | 1909 | 14,78 | 134,0 | Ingen trafikk, men ikke offisielt lagt ned. | 
|
| Håve | 1951 | 16,23 | Ingen trafikk, men ikke offisielt lagt ned. | ||
| Storemo | 1945 | 19,43 | Ingen trafikk, men ikke offisielt lagt ned. | ||
| Grønnvollfoss | 1909/1933 | 22,46 | 136,3 | Stasjonen flyttet i 1933 pga. oppdemming av Tinnåa. Stasjonsbygning (ark. Thorvald Astrup) revet. | |
| Årlifoss | 1913 | 27,85 | 157,3 | Lagt ned i 1991 | |
| Rugholt | 1947 | 31,15 | 167,39 | Ingen trafikk, men ikke offisielt lagt ned. | |
| Gransherad | 1909 | 34,21 | 187,0 | Nedgradert til holdeplass 10. juli 1968. Bygningene flyttet. | 
|
| Tinnoset | 1909 | 38,88 | 193,5 | Endestasjon. Fergeleie for jernbanefergene over Tinnsjø til Mæl stasjon på Rjukanbanen | 
|
Ferger
| Ferge | Levert | Levert av | Merknader | Bilde |
|---|---|---|---|---|
| DF «Rjukanfos» | Oktober 1909 | Fevig/Akers Mek. | Ombygget 1946 og omdøpt til «Rjukanfoss», reserve fra 1956. Hugget opp 1969 | 
|
| DF «Hydro» | 10. desember 1914 | Akers Mek. | Senket under Tinnsjøaksjonen 20. februar 1944 | 
|
| DF «Ammonia» | 18. juni 1929 | A/S Moss Værft & Dokk | Hovedferge til 1956, reserveferge til 1991. Fredet i 2009 | 
|
| MF «Storegut» | 12. september 1956 | Glommens Mek. | Hovedferge fra levering til nedleggelsen i 1991. Fredet i 2009 |
|
Kilder
- Bjerke, Thor: Banedata 2004, side 210–211. Utg. Norsk jernbaneklubb. Oslo. 2004. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Tinnosbanen på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
- Payton, Gary: Rjukanbanen: på sporet av et industrieventyr, Maana forl., 1995 ISBN 8299354900 - Digital versjon på Nettbiblioteket
- Bratsbergbanen på Store norske leksikon
- Norsk Transportaktieselskab (Selskap) på KulturNav
- TA: avisartikkel 5. februar 2015